Gå til innholdet
Nye nettsider er nylig lansert, og vi fikser fortløpende feil og mangler. Takk for at du har tålmodighet mens vi får alt innhold på plass.

Studieplan SEPREP TU Tverrfaglig utdanningsprogram

Studiested

Studiekull

Se tidligere års studieplaner ved å velge startår for studiet.

Studiepoeng
Undervisningsspråk
Studiested
Oppstart
Studielengde
Praksisstudier
Heltid/deltid
    Laster...

Presentasjon av studiet

Bakgrunn og faglig profil

Stiftelsen SEPREP (Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser) ble etablert i 1990. SEPREP ble grunnlagt av engasjerte fagfolk som ønsket å stimulere til gode behandlingsmiljøer og behandlingsmetoder overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser og deres nærmeste. SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram (TU) fikk nasjonalt oppdrag og ble landsdekkende fra 1998, knyttet til Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. SEPREP TU videreføres nå som et studietilbud ved Fakultet for helsevitenskap.

Utdanningen har som mål å styrke kompetansen blant ansatte som i sitt daglige arbeid har behandlings- eller oppfølgingsansvar overfor personer med alvorlige psykiske lidelser og eventuelt ruslidelser. Videre skal utdanningen fremme det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet, og bidra til å sikre reell brukermedvirkning i utforming av tjenestene.

St.Meld.25 (1996 - 97) Åpenhet og helhet utgjorde grunnlaget for Opptrappingsplanen, og stod for et radikalt skifte i synet på psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Meldingen omhandlet i stor grad tjenestene til de mest sårbare og utsatte personene, og slo fast at her var det svikt i alle ledd. SEPREP TU fikk i oppdrag fra Helsetilsynet å etablere utdanningsprogram i alle deler av landet, som et direkte resultat av målet om å demokratisere og humanisere de psykiske helsetjenestene. Tjenestene skulle være helhetlige og tilgjengelige,

preget av åpenhet og likeverd, med brukermedvirkning som et bærende prinsipp. Med nye krav til kvalitet og samarbeid, trengte både psykisk helsevern og kommunene et kunnskapsløft. Behovet for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og profesjoner har senere vært et pågående tema i offentlige utredninger.

Målene i Opptrappingsplanen er siden fulgt opp i nasjonale veiledere og retningslinjer, tydeligst i «Sammen om mestring» (Helsedirektoratet 2014). Psykisk helsearbeid har vokst fram som det nye kunnskapsfeltet, bygget på et bedrings- og mestringsperspektiv. Her handler det om hva hovedpersonene selv opplever er den beste hjelpen, og hva som skal til for å oppnå mening, mestring og tilhørighet. Gyldiggjøring av erfaringskunnskap er vesentlig i dette kunnskapsfeltet.

Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med ROPlidelse og psykoselidelse (Helsedirektoratet 2012 og 2013) har som utgangspunkt at behandling skal være personorientert og bygge på tillit og gode relasjoner, og at hjelpen skal gis på brukerens premisser. Å imøtekomme disse føringene innebærer at spesialisthelsetjenesten så vel som psykiske helsetjenester i kommunene må ta i bruk kunnskapstilfanget fra bedrings- og mestringsperspektivet (recovery). For spesialisthelsetjenestens del kan dette bety et visst motsetningsforhold til det tradisjonelle kunnskapssynet som er bygget på den medisinske modellen, hvor behandlingen besluttes utfra diagnoser og hvor fagfolkene vet best. Et viktig mål for SEPREP TU er at studentene blir kjent med hverandres oppgaver og arbeidsområder, på tvers av profesjoner, etater og forvaltningsnivåer. Organiseringen av utdanningen lokalt bidrar til å forsterke funksjonen som brobygger mellom sykehusnivået og primærhelsetjenesten.

SEPREP TU har sin verdiforankring i et menneskerettighetsperspektiv. Utdanningen har som mål å styrke kompetansen overfor særlig utsatte og sårbare grupper, og bidra til å sikre reell brukermedvirkning i utvikling av tjenestene. For å utvikle sammenhengende og helhetlige tjenester på brukernes premisser er det nødvendig å legitimere brukeres og pårørendes erfaringskunnskap som likeverdig med klinisk erfaring og forskning, i et samlet kunnskapsgrunnlag. Økt åpenhet om fagutøveres livserfaringer kan også bidra til mindre stigmatisering

og «oss og dem»-tenkning. Virkelig profesjonelle tjenester er, slik vi ser det, preget av medmenneskelighet, varme og likeverdige relasjoner.

Det er også nødvendig å ha et kontinuerlig kritisk lys på den delen av menneskerettighetsaspektet som handler om levekår. Fattigdom og sosiale problemer kan både utløse og opprettholde alvorlige psykiske helseproblemer og rus. Mange av de mest sårbare og utsatte menneskene vi samarbeider med trenger et løft i sine levekår.

Studiets fag- og kjerneområder

Utdanningsprogrammet forankres lokalt og arrangeres i samarbeid med DPS og kommuner/bydeler. Et kull består av 30-40 deltakere som arbeider i samme opptaksområde, og deltakerne fordeler seg jevnt mellom kommuner og sykehusnivå. Det etableres en lokal styringsgruppe som består av tjenesteledere, brukerrepresentanter, leder for programansvarlig institusjon, rådgiver hos fylkesmannen, en veilederrepresentant, to studenter og fagansvarlig i SEPREP TU. Ressurspersoner fra eventuelle regionale kompetansesentra eller universitets- og høgskolemiljøer inviteres til å delta. Organiseringen er ment å styrke

samarbeidseffekten på tvers av profesjoner og forvaltningsnivåer. Videre gir den mulighet for å skreddersy programmet ut fra lokale demografiske forhold og behov, innenfor rammen av studieplanen.

Studiet bygger på en bio-psyko-sosiokulturell forståelse, hvor hvert enkelt menneske må forstås og bli møtt utfra sin sammenheng. Følgelig kan også psykose forstås og forklares utfra ulike perspektiver. Sentralt står imidlertid det fenomenologiske perspektivet, det vil si personens egen opplevelse, eller innenfraperspektivet. Det finnes ikke enkle svar på alvorlige og sammensatte helseproblemer, og personen selv og hennes nærmeste er de som oftest vet best hva som er god hjelp. Vi tror på at alle kan komme seg og oppleve økt mening og mestring i eget liv.

Relasjonens betydning utgjør en rød tråd under hele studiet. Vi formes som mennesker i samspillet med våre nære omsorgspersoner, og tidlige relasjonserfaringer vil påvirke evnen vår til å gå inn i forpliktende og gode relasjoner som voksne. Mange med store psykiske helseproblemer trenger nye erfaringer på hvordan relasjoner kan skapes og opprettholdes, for å få tillit til seg selv og sine medmennesker. Utdanningen vektlegger betydningen av gode relasjoner som en forutsetning for at kunnskapsbasert behandling og oppfølging skal ha en helende effekt. Relasjon kommer før metode.

Som fagutøvere forvalter vi makt overfor mennesker i en sårbar situasjon. Vi legger vekt på at studentene oppøver kritisk refleksjon, særlig når det gjelder verdier og antakelser som styrer egen praksis. Læringen baserer seg på å anvende kunnskap og erfaring gjennom veiledet praksis. Utdanningen bygger opp under studentenes evne til å ha et kontinuerlig, kritisk blikk på egen praksis i psykisk helsefeltet.

Arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning

SEPREP TU kvalifiserer for å arbeide innenfor psykisk helsefeltet, i sosial- og velferdstjenester og andre relevante behandlings- og oppfølgingstjenester. Utdanningen gir kompetanse på høyere nivå innenfor fagfeltet alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser. Utdanningen kvalifiserer til stillinger som psykisk helsearbeider og til videre kvalifisering som klinisk spesialist, avhengig av eget fagforbund.

Bruk av begreper i studieplanen

Begrepene pasient og bruker benyttes i noen grad. Disse er i hovedsak knyttet til henholdsvis behandling i spesialisthelsetjenesten og oppfølging i kommunal regi. Der hvor det er naturlig, benyttes begrepet hovedperson. Dette er presist, samtidig som det er uavhengig av kontekst og oppfattes som lite stigmatiserende.

Målgruppe

Ansatte innenfor kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og andre som har behandlings- og oppfølgingsoppgaver overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser og eventuelt rusproblematikk. Studiet retter seg mot deltakere som er naturlige samarbeidspartnere fra kommune og spesialisthelsetjeneste i samme geografiske område.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

  • har inngående forståelse av situasjonen til mennesker med alvorlige psykiske lidelser/ ruslidelser og kunnskaper om hvordan den psykiske helsen påvirkes av biologiske, psykologiske og sosiokulturelle faktorer
  • har inngående kunnskap om tidlige tegn og faser i utviklingen av alvorlig psykiske lidelser og ruslidelser, og faktorer som motvirker en negativ utvikling og fremmer mening og mestring
  • har oppdatert kunnskap om relevante tilnærminger og behandlingstiltak
  • har inngående kunnskap om relasjoner, brukermedvirkning og lokalmiljøets betydning i bedringsprosesser
  • har inngående kunnskap om tvang som erfaring og fenomen, og betydningen av rett og redusert bruk av tvang
  • har inngående kunnskap om tjenestenettverk og henvisningsveier lokalt

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere dynamikk og samspill i private og profesjonelle nettverk, og inngå i en konstruktiv og reflektert relasjon til brukeren og privat/profesjonelt nettverk
  • kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning, og planlegger og iverksetter behandlings- og oppfølgingstiltak i samarbeid med brukeren og privat/profesjonelt nettverk
  • kan vise åpenhet, reflektere over egne reaksjoner og bruke seg selv på en konstruktiv måte i møte med brukeren, familie/nettverk og andre samarbeidspartnere
  • kan analysere relevante yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger og bidra til løsninger i møte med praktiske utfordringer
  • er i stand til å gyldiggjøre og kontekstualisere erfaringskunnskap fra bruker, pårørende og fagutøver

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan anvende sin samlede kompetanse slik at det bidrar til videreutvikling og nytenking når det gjelder kvalitet og brukermedvirkning i tjenestetilbudet
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter slik at det bidrar til å fremme kvalitet og utvikle nye samarbeidsformer i flerfaglig og tverretatlig samhandling
  • kan bidra til kunnskaps- og praksisutvikling og innovative prosesser på eget arbeidssted
  • har inngående innsikt i betydningen av, og fremmer en praksis som styrker den enkeltes livskvalitet og bedringsprosess
  • har en bevissthet rundt egne tanker, følelser og reaksjoner for å forstå og forholde seg hensiktsmessig og målrettet i allianseskapende arbeid
  • kan utøve en praksis som bidrar til at menneskerettighetene blir ivaretatt
  • kan vurdere og benytte ulike typer vitenskapelige kunnskapskilder og søke i databaser for å holde seg oppdatert innen fagområdet

Arbeids og undervisningsformer

Styringsgruppa og lokal koordinator ved det enkelte arrangørsted er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av studiet i sitt distrikt i samarbeid med ansvarlig for utdanningsprogrammet i SEPREP TU ved Fakultet for helsevitenskap, Institutt for helse.

Arbeidsformene i studiet legger til rette for at studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse integreres i profesjonell praksis. Ny læring skjer ved at studentene tar utgangspunkt i og reflekterer over egne praksiserfaringer, opp mot litteratur, undervisning og forskning. Det stimuleres til reflekterende prosesser blant annet ved at relasjonelle erfaringer og samarbeidserfaringer tematiseres. Systematisering og dokumentasjon av egen praksis inngår i studiet.

Det tilstrebes å løfte fram erfaringer og kunnskap fra ulike profesjonelle og faglige ståsteder, inkludert erfaringskompetanse. Gyldiggjøring av erfaringskompetanse skjer blant annet ved å inkludere fagutøvere med brukererfaring som studenter i utdanningen, og ved at personer med brukererfaring står for en del av undervisningen.

I løpet av utdanningen holdes fellesundervisning (samlinger) organisert ved lokal arrangør (sykehus eller kommune), vanligvis en dag i måneden. Videre er veiledning en integrert del av studiet og skjer ca. hver 14. dag.

Veiledningsgruppa utgjør også en litteraturgruppe, hvor en definert del av innsatsen er avsatt til selvstudier og oppgaveskriving. Det er en faglig og pedagogisk sammenheng mellom emnene i studieplanen, der en knytter sammen teori og praksis. Mulighetene for varierte metoder som arbeid i smågrupper, rollespill o.l. vil utformes lokalt.

E-læring blir anvendt som en del av undervisningsopplegget, og her står dialogprogrammet SE HELE MEG (https://sehelemeg.no/) sentralt.

Studentene får oppfølging i studietiden gjennom faglig veiledning og tilbakemelding på litteraturframlegg og obligatoriske arbeidskrav.

Fellesundervisning

Relevant fagstoff presenteres gjennom forelesninger. Det tilstrebes å bruke timelærere med inngående og omfattende praktiske og teoretiske kunnskaper i det aktuelle temaet, samt gode pedagogiske evner. Det legges opp til dialog og aktiv deltakelse av studentene. De fleste forelesninger foregår på norsk, men skandinaviske språk og engelsk forekommer også.

Systematisk gruppeveiledning

Studiet vektlegger i særlig grad gruppeveiledning som metode. Veiledningen er obligatorisk og gjennomføres fordelt over 80 timer gjennom to år. Veiledningsgruppene blir satt sammen på tvers av profesjoner og forvaltningsnivåer, og studentene er i samme gruppe gjennom de to årene utdanningen varer. Veilederne har solid faglig kompetanse, og godkjennes etter veiledningsfaglige kriterier. Videre mottar veilederne regelmessig metaveiledning, og deltar på årlige samlinger.

Veiledningen gjennomføres etter vedtatte retningslinjer og tar sikte på at den enkelte deltaker i gruppa reflekterer over egen virksomhet overfor pasient/bruker og deres familier, og de reaksjoner og følelser dette arbeidet vekker. I veiledningen relateres problemstillinger til forståelsesmåter fra teori og praksis, og deltakeren stimuleres til å integrere og bruke dette i egen praksis. Veiledning bidrar til avgjørende refleksjon over egen erfaring, praksis, kunnskap og profesjon. Ved systematisk oppmerksomhet på egen erfaring og eget forhold til

kunnskap, øves studenten i å gyldiggjøre egen og andres erfaringskompetanse og kunnskap. Man utvikler også forståelse av hvordan vi som hjelpere kan stille slik kunnskap tilgjengelig for den det gjelder. Veiledning gir reflekterte praktikere som fremmer menneskers muligheter til aktiv medvirkning og bedring.

Veiledningsgruppa er også arena for litteraturframlegg (obligatoriske arbeidskrav).

Litteraturstudier

Det avsettes 80 timers arbeid til litteraturstudier. Dette arbeidet inngår i obligatoriske studiekrav i løpet av utdanningens to år. Litteraturgruppa består av de samme deltakere som i veiledningsgruppa, og organiseres av deltakerne selv uten veileder. En stor del av utdanningen dreier seg om selvstudier med lesing av teori, forberedelse av framlegg i veiledningsgruppa, og arbeid med skriftlige oppgaver. Det forventes at studentene selv tilegner seg kunnskap som ikke blir presentert i undervisningen, det gir rom for selvrefleksjon og fordypning.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening defineres som anvendelse av praksis forankret i veiledning. Studenten legger frem ulike problemstillinger fra praksis i gruppeveiledning. Dette er en kontinuerlig prosess gjennom studiet, og praksisarenaen er studentens ordinære arbeidssted. Det kan gjerne legges til rette for hospitering på tvers av studentenes arbeidssteder, noe som vil forsterke effekten av å bli kjent med de andres oppgaver og arbeidsområder.

Obligatoriske krav

Ulike obligatoriske krav settes som vilkår for å kunne framstille seg til eksamen. Det dreier seg om litteraturframlegg og studieoppgaver i veiledningsgruppa. Videre er det krav om 80% tilstedeværelse på undervisning, veiledning og litteraturgruppe i hvert av de to studieårene.

Vurderingsformer

Eksamen

Eksamen avholdes i henhold til Forskrift av 12. desember 2016 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emnet. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid i det enkelte emnet.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Vurderingene fra alle emnene inngår i karakterutskriften.

Det benyttes ekstern og intern sensor ved gjennomgang av eksamensbesvarelser. Ved klage

på sensur benyttes et nytt sensorpar.

Godkjenning

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent arbeidskrav kan studenten

forbedre sitt arbeidskrav og levere på nytt inntil to ganger. Alle arbeidskrav må være godkjent

for at studenten kan avlegge eksamen i det aktuelle emnet.

Utveksling

Studiet formidler et globalt og multikulturelt perspektiv på alvorlige psykiske helseproblemer. Dette avspeiles gjennom pensum og aktuelle undervisningstema. Kunnskaper om ulike kulturers syn på helse og sykdom, verdisett og levekår, vil øke forståelsen og muligheten for å etablere kontakt og tillit i ulike kontekster i vårt multikulturelle samfunn, hvor mennesker trenger hjelp og bistand. Sammenhengen mellom traume og alvorlige psykiske helseproblemer hos flyktningebefolkningen blir særlig tematisert.

Utenlandske forskere og gjesteforelesere som representerer ny og oppdatert kunnskap brukes i noen grad. Dette gjelder i særlig grad medlemmer av ISPS (The International Society for Psychological and Social Approaches to Psychosis), som utgjør et oppdatert, internasjonalt nettverk og forskningsmiljø. SEPREP har en fast plass i ISPS Norge sitt styre.

Praksis

Skikkethetsvurdering

Opptakskrav

Det kreves yrkesaktivitet i minst 50 % stilling, eller som kan dokumentere annen praksis innen brukermedvirkning som for eksempel FoU-aktiviteter innenfor arbeidsområdet gjennom hele studiet.

Opptak til studiet reguleres av Lov av 1. april 2005 om universiteter og høgskoler § 3-6, og Forskrift av 12. desember 2016 nr. 1595 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad eller utdanning på tilsvarende nivå av minimum tre års varighet innen helse- og sosialfag eller pedagogiske fag. Søkere med en annen relevant høgskole- eller universitetsutdanning kan etter særskilt vurdering tas opp.

Søkere som ikke fyller de fastsatte kravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det er en forutsetning at søkere har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i tråd med Forskrift 6. januar 2017 om opptak i høgre utdanning § 2-2.

Følgende legges til grunn for opptak:

  • Sikre en tverrfaglig og tverretatlig sammensetning av kullet, hvor minst 1/3 av studentene arbeider på ett av de to forvaltningsnivåene som er representert
  • Tilstrebe å inkludere søkere med brukererfaring og/eller pårørendeerfaring

Studieleder kan fravike rangeringsreglene i utfyllende bestemmelser (utfyllende bestemmelser for opptak ved VID vitenskapelige høgskole 6. desember 2017) i den grad det er nødvendig for å oppfylle disse kriteriene.