Se tidligere års studieplaner ved å velge startår for studiet.
Sorg og tap er noe alle mennesker opplever. Mange av oss gjennomgår også en eller flere ganger betydelige tap som medfører store endringer i livet. Denne videreutdanningen har som mål å gi sosial-, helse-, diakoner, andre profesjonelle og likepersoner som møter mennesker i sorg oppdatert og særskilt kompetanse til å møte mennesker i tap og sorgprosesser.
Sorgteori har tidligere i stor grad bygget på forståelser av sorgprosesser som lineære faser som ender i at sorgen er bearbeidet. Dette er oppfatninger som i dag preger hvordan vi snakker om sorg. I denne utdanningen tar vi utgangspunkt i nyere sorgteori som beskriver sorg som individuelle prosesser hvor pendling mellom sorgsentering og mestringssentrering vil være skiftende. Sorg forstås heller ikke som noe skal bearbeides, men som reaksjon på livshendelser som vil prege livet etterpå.
Utdanningen har en sosialpsykologisk og økologisk forankring som fordrer at sorg forståes i kontekst og ikke kun som det enkelte individs sorgprosess. Det økologiske perspektivet inkluderer oppmerksomhet på at sorg kan medføre endringer av sosial situasjon, hvilke sosiale arenaer en deltar på, endringer i helse og økonomi kan også være forbundet med store tap. Det vil særlig bli vektlagt perspektiver som belyser etterlatte og nærståendes sorg og hvordan sorg kan endre familierelasjoner.
Barn og unges sorg er et sentralt tema i utdanningen. Utdanningen vil gjennomgående anvende eksempler både i pensum og gjennom undervisningen hvor oppfølging av barn, ungdom og voksne omsorgspersoners sorg.
Utdanningen bygger på en forståelse om at mennesker i den sørgendes omgivelser, både privat nettverk, fagpersoner og personer med brukererfaring kan gi støtte gjennom å bidra til helsefremmende sorgprosesser, men også medvirke til at sorgen blir tyngre å bære. Utdanningen vil tematisere ulike måter å leve med sorg og særlig hvordan store tap over tid, kan mobilisere menneskelige ressurser og nye måter å leve videre på.
Utdanningen tematiserer også hvordan en kan forstå sorg i ulike kulturelle perspektiv, herunder ulike livssyn. Det vil bli gitt undervisning som inngående belyser hvordan sorgprosesser uttrykkes, forståes og møtes på ulike måter. Det vil særlig bli lagt vekt på hvordan ideelle aktører, interesse og brukerorganisasjoner kan ha en hensiktsmessig rolle i sorgarbeid.
Utdanningen tematiserer videre forlenget sorgforstyrrelse som diagnose. Målsettingen i utdanninger er ikke å gi studentene kompetanse til å behandle sorg terapeutisk, men å gi en utvidet innsikt i hvordan møte mennesker i sorg på måter som kan forebygge at sorg blir sykdom. En del av dette vil også være å kunne identifisere mennesker som kan ha nytte av terapi.
Hele videreutdanningen i sorgstøttearbeid på masternivå kan inngå som valgfrie fordypningsemner i Master i sosialt arbeid ved VID vitenskapelige høgskole. Det gjøres oppmerksom på at masterutdanningen har egne opptaksregler.
Den tverrfaglige videreutdanningen i Sorgstøttearbeid er organisert som et ettårig deltidsstudium og er samlingsbasert. Videreutdanningen består av tre enkeltemner på 10 studiepoeng.
Målgruppe
Videreutdanningen retter seg mot fagpersoner som i sitt arbeid møter mennesker som gjennomgår tap eller sorgprosesser. Det kan for eksempel være ansatte i helsetjenester, sosialtjenester, kirken eller ideelle organisasjoner. Utdanningen har et tverrfaglig utgangspunkt og anvender litteratur og forelesere med ulik og bred fagbakgrunn. Videreutdanningen bygger på en forståelse av at samarbeid med tredje sektor som ideelle aktører, interesse- og brukerorganisasjoner er sentralt i sorgarbeidet. Utdanningen tilbys både på bachelor (første syklus) og masternivå (andre syklus). Samlingene i disse to utdanningene vil foregå på samme tidspunkt og det vil legges opp til mye samarbeid mellom studentene. Utdanningene vil imidlertid ha ulike læringsmål, arbeidskrav, pensum og eksamen relatert til henholdsvis bachelor og masternivå.
Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Kandidaten
Ferdigheter
Kandidaten
Generell kompetanse
Kandidaten
Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, refleksjon i klassen, selvstudium, arbeidskrav, seminarer med brukerdeltagelse og student- og lærerstyrte øvingsgrupper. Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.
Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene/undervisningsplanene. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse i minimum 75% av undervisningen og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Tilstedeværelse i undervisningen ses emnevis. Det benyttes elektronisk pensumhåndteringssystem.
Eksamener avholdes i henhold tilForskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole (FOR-2024-06-04-1483).
Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emne. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid i det enkelte emne. Det avlegges eksamen i hvert emne.
Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått.