Studieplan Sosialt arbeid

Bakgrunn for studiet og profil

Masterstudiet i sosialt arbeid startet opp høsten 2012 og bygger videre på Høgskolens lange tradisjon med å tilby utdanning innenfor sosialt arbeids fagfelt. Masterstudiet i sosialt arbeid skal bidra til teoretisk refleksjon, forskningsbasert kunnskap og kunnskapsbasert praksis innen sosialt arbeid.

Studiet bygger på Høgskolens verdier om tjeneste, kompetanse, likeverd, åpenhet og mot. VIDs forankring i en diakonal tradisjon hvor nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet utgjør et sentralt grunnlag, og forplikter i valg av kjerneområde for en master i sosialt arbeid. Det samme gjør Høgskolens verdigrunnlag og Fakultet for sosialfags forankring i en radikal sosialfaglig tradisjon som vektlegger solidaritet, likeverd og et kritisk perspektiv.

Som en konkretisering av masterstudiets profil har vi valgt sosialt arbeid i partnerskap som studiets kjerneområde. Sosialt arbeid i partnerskap bygger på en forståelse av at i profesjonelt sosialt arbeid må fagkunnskap kombineres med brukernes erfaringer, forutsetninger, behov og preferanser. For å arbeide i partnerskap innenfor helse- og sosialtjenesteområdet er en kritisk bevissthet om makt og maktforskjeller nødvendig. Derfor er også et kritisk perspektiv på sosialt arbeid en del av studiets profil.

Emnet Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis er et emne som gjennomføres ved alle masterprogrammene ved VID vitenskapelige høgskole. Det skal utfordre studentene på verdi- og kunnskapsgrunnlaget i profesjonell praksis, og bevisstgjøre dem om etiske utfordringer i profesjonelle relasjoner.

Arbeid i partnerskap kan ses som en videreføring og utdyping av brukermedvirkning. Mange offentlige dokumenter vektlegger brukermedvirkning. I Stortingsmelding nr. 25 (1996-1997). ”Åpenhet og helhet” sies det at brukermedvirkning er et overordnet mål i helse- og sosialtjenestene. Brukermedvirkning er fremhevet som en forutsetning for godt psykisk helsearbeid i Opptrappings-planen for psykisk helse (1999-2008). I den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenestene”- og bedre skal det bli!” (2005-2015) inngår brukermedvirkning som en sentral del. I NAV er det utarbeidet retningslinjer for brukermedvirkning på lokalt-, fylkeskommunalt- og direktoratsnivå. I NOU 1998:18 om styrking av folkehelsearbeidet i kommunene fremheves empowermentstrategi og lokalsamfunnsstrategi som sentrale for å styrke folkehelsen. Selv om lovgivning og offentlige dokumenter vektlegger brukermedvirkning, fører det ikke nødvendigvis til endret praksis i tjenestene. Til tross for at brukermedvirkning og brukerorientering blir fremhevet som idealer innenfor velferdstjenestene, kritiseres tjenestene for at det blir honnørord uten forpliktende innhold. Mennesker i vanskelige situasjoner beskriver hvordan de har blitt overkjørt, ikke hørt eller er blitt krenket i sitt møte med tjenesteapparatet. Det er behov for utvikling av ny teori og nye arbeids- og samarbeidsformer som styrker brukermedvirkning i praksisfeltet. Vi har valgt arbeid i partnerskap som en tydeliggjøring av hvordan vi konkretiserer brukermedvirkning. Partnerskap forstås som et samarbeid som er basert på likeverd til tross for at deltakerne har ulike posisjoner og makt. Partnerskap er et begrep som brukes i mange ulike sammenhenger

fra partnerskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor, partnerskap mellom enkeltpersoner, til partnerskap mellom tjenesteutøvere og brukere. Særlig i England har arbeid i partnerskap vært et mål i utviklingen av velferdstjenestene (for eksempel Department of Health Social Service Inspectorate (1995). The challenge of partnerships in child protection: Practice guide. London: HMSO). Sosialt arbeid i partnerskap slik vi forstår det handler først og fremst om arbeid i partnerskap mellom sosialarbeidere og brukere, men også arbeid i partnerskap mellom tjenester, organisasjoner, brukere, utdanning og andre samfunnsinstitusjoner.

Fakultet for sosialfag har deltatt i ulike prosjekter med hensikt om å utvikle kunnskap og bidra til utvikling av profesjonell praksis i sosialt arbeids felt. Forskningssirkler med samarbeid mellom praksisfelt, utdanning og brukere har vært gjennomført på flere områder. HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) - satsingen er et annet eksempel. Masterstudiet bygger videre på disse erfaringene om utvikling av prosjekter i partnerskap.

Sosialt arbeid i partnerskap, som et ideal og en arbeidsmåte, kan synes urealistisk og kan stå i fare for å tilsløre maktforskjeller. Det er likevel nødvendig å utvikle tjenestene i en slik retning for å sikre brukerne innflytelse i eget liv, relevante og gode tjenester og at mennesker i sårbare livssituasjoner ikke opplever krenkelser i møte med tjenesteapparatet. Sosialt arbeid i partnerskap må kombineres med et kritisk perspektiv som innebærer en bevissthet om maktforhold og marginaliseringsprosesser i samfunnet. Forståelse av egen makt og maktutøvelse som profesjonsutøver og kunnskap om strukturelle og organisasjonsmessige forhold er avgjørende for gjennomføring av arbeid i partnerskap.

1.2 Studiets fag- og kjerneområder

Studiets fagområde er sosialt arbeid. En grunntenkning i sosialt arbeids praksis og i masterstudiet er å skape en likeverdig praksis som er inkluderende, mestringsfremmende, felleskapsbyggende og anti- diskriminerende.

Sosialt arbeid i partnerskap er valgt som kjerneområde med utgangspunkt i målet om en likeverdig og inkluderende praksis der brukere skal delta i utforming av tjenester på individuelt og kollektivt nivå. Sosialt arbeid i partnerskap kommer til uttrykk gjennom valg av tre obligatoriske emner: sosialt arbeid i partnerskap, innovasjon og tjenesteutvikling i partnerskap og livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis.

Et overordnet teoretisk perspektiv for studiet er empowerment, som ofte oversettes med myndiggjøring. Samtidig forankres en forståelse av sosialt arbeid i partnerskap i en tenkning om medborgerskap, menneskerettigheter, lovgivning, diakoni, en anti-diskriminerende tilnærming og etikk. Partnerskap (Vår forståelse bygger på Jane Dalrymple og Beverly Burke (2006). Anti-Oppressive Practice. Social care and the Law. Maidenhead: Open University Press) forstås som en struktur av relasjoner som fører sammen en kombinasjon av interesser mellom mer enn en tjeneste og/eller individ og hvor aktiviteten er karakterisert av engasjement og forpliktelse i en felles sak, delt ansvar om mål og metoder, forhandlinger mellom mennesker som skal jobbe sammen og deling av ressurser. Dette impliserer at partnere er likestilte, noe som ofte ikke er tilfelle. Det er likevel et ideal at brukere av tjenester skal inkluderes så langt som mulig i beslutningsprosesser som har betydning for deres liv. Kjerneområdet sosialt arbeid i partnerskap skal gi studentene kunnskap om, forståelse av og ferdigheter i ulike måter å arbeide på for å øke brukernes medvirkning og innflytelse. Et sentralt gjennomgående tema er derfor hvordan brukere kan oppnå reell innflytelse og makt, bli hørt, oppleve seg ivaretatt og respektert i ulike deler av

sosialt arbeids praksis. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og utvikle ferdigheter i å arbeide i partnerskap for å utvikle bevissthet om makt og strukturer som hindrer medvirkning og reelt partnerskap. Forutsetninger for partnerskap er at det er en relasjon mellom brukere og fagfolk og at det gis informasjon om rettigheter, hjelpetilbud, beslutningsprosesser, klagemuligheter osv. hvor brukerne får forhandle om resultatet hvor tiltak og mål besluttes. Arbeid i partnerskap handler om å skape et klima for inkludering og samarbeid. Med arbeid i

partnerskap som et ideal vektlegges brukernes innflytelse på eget hverdagsliv og bevisstgjøring og utvikling av individuelle og kontekstuelle mestringsressurser. For å oppnå kunnskap om dette skal undervisningen bygge på erfarings- og oppdatert forskningsbasert kunnskap.

Mastergrad oppnås etter fullførte og beståtte obligatoriske emner tilsvarende 45 studiepoeng, fordypningsemner tilsvarende 30 studiepoeng og bestått masteroppgave med 45 studiepoeng.

1.3 Videre studie-, arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning

Studiet kvalifiserer til:

• Stillinger innenfor bl.a. NAV/sosialtjeneste, barnevern, helse- og omsorgsvirksomheter som krever kunnskap på høyere grads nivå
• Stillinger innenfor undervisningsområdet for sosialt arbeid
• Stipendiatstillinger knyttet til forskerutdanning

Målgruppe

Mastergradsstudiet i sosialt arbeid er et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad og/eller fullført treårig grunnutdanning som sosionom, barnevernspedagog, vernepleier, velferdsviter eller tilsvarende utdanning fra andre land.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• Har utdypet kunnskap innenfor sosialt arbeids fagområde med spesialisert innsikt i sosialt arbeid i partnerskap relatert til nasjonal og internasjonal litteratur.
• Har inngående kunnskap om sosialt arbeids verdigrunnlag, teori og metoder.
• Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i partnerskap, og en kritisk tilnærming med vekt på verdier og relasjoner i profesjonell praksis.
• Har utviklet kunnskaper om å arbeide i partnerskap og er bevisst på maktforhold og strukturer som hindrer medvirkning og reelt partnerskap.

Ferdigheter

Kandidaten

• Kan analysere og reflektere kritisk og selvstendig over muligheter og hindringer for sosialt arbeid i partnerskap.
• Kan arbeide i partnerskap og er bevisst på maktforhold og strukturer som hindrer medvirkning og reelt partnerskap.
• Kan systematisk og kritisk analysere faglige problemstillinger og egne data.
• Kan anvende kunnskapsbaserte metoder for å fremme brukeres muligheter for innflytelse og styring av eget liv gjennom metoder som bygger på brukere og nettverkets ressurser og som fremmer mestring.

Generell kompetanse

Kandidaten

• Har kompetanse om partnerskap innen sosialfaglig yrkesfelt.
• Kan bidra til nytenkning og innovativt sosialt arbeid basert på praktisk, forskningsbasert og teoretisk kunnskap i samarbeid med ulike faggrupper, sivilsamfunn og brukere og brukergrupper.
• Kan vurdere og bruke ulike typer vitenskapelige kunnskapskilder og spesialiserte databaser på et avansert nivå
• Kan arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster og behersker disiplinens regler for god henvisningsskikk og kildekritikk.
• Kan gjennomføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper.
• Kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft.

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, seminarer med brukerdeltagelse, student- og lærerstyrte seminar. Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på

tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene og/eller undervisningsplanene. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse på emnet og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Det er obligatorisk tilstedeværelse på all undervisning. Ved fravær over 25% må det søkes fakultetet om å kompensere for fraværet. Det vil da foretas en vurdering om det kan gis alternative arbeidskrav som på en faglig forsvarlig måte godtgjør at læringsutbytte nås. Tilstedeværelse ses emnevis. For mer informasjon, se Utfyllende bestemmelser for master og videreutdanninger i sosialt arbeid.

Det vil bli utarbeidet elektroniske kompendium for de enkelte emnene med artikler som er

satt opp på pensum.

Eksamener avholdes i henhold til forskrift 12. desember 2016 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emne. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid i det enkelte emne. Det avlegges eksamen i hvert emne.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Vurderingene fra alle emnene inngår på vitnemålet. Vurderingsuttrykket ved masteroppgaven er gradert karakter A-F.

I hovedsak vil det benyttes ekstern sensur enten ved gjennomgang av et utvalg av besvarelsene eller ved gjennomgang og godkjenning av eksamensordningen. Ved klage på sensur blir ekstern sensor alltid benyttet.

Fakultet for sosialfag har flere partnerinstitusjoner og lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Disse erfaringene brukes inn i undervisning og bidrar til å gi studentene oppdatert kunnskap innenfor sosialt arbeids fagfelt i et internasjonalt perspektiv.

Fakultetet har opparbeidet seg erfaring med både student- og lærermobilitet og ønsker at studenter som tas opp på masterstudiet skal kunne reise ut et semester og studere ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og gi dem et komparativt perspektiv på studieprogrammets emner. Et aktuelt mobilitetsvindu vil for heltidsstudentene være 3. semester. Da vil studier i utlandet kunne godkjennes som erstatning for 2 valgfrie fordypningsemner på til sammen 20 studiepoeng. Studentene vil parallelt arbeide med masteroppgaven og ha veiledning via Skype eller andre elektroniske medier. Det vil da totalt tilsvare 30 studiepoeng. Tilsvarende vil deltidsstudentene kunne reise ut i 4. eller 5. semester. Da arbeider de med valgfrie fordypningsemner og masteroppgaven.

Opphold ved et utenlandsk lærested for studenter og lærere og opphold for internasjonale gjestelærere ved fakultetet bidrar til å sikre internasjonal aktualitet, oppdatert kunnskap og pensum på aktuelle fagfelt, samt gi mulighet for bruk av bl.a. engelsk som undervisningsspråk og aktuell fagterminologi.

Opptakskrav til programmet er fullført 3-årig sosialfaglig bachelorutdanning (sosionom, barnevernspedagog, vernepleier eller velferdsviter), eller tilsvarende internasjonal utdannelse. Søkere med annen profesjonsutdanning eller samfunnsvitenskapelig cand. mag. eller bachelorgrad kan tas opp etter individuell vurdering. Det må da dokumenteres minimum to års relevant sosialfaglig yrkeserfaring etter endt utdannelse. I den individuelle vurderingen vil relevant praksis og omfang av relevante fag/emner i fagkretsen legges til grunn. Jf. § 3 i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 krav til mastergrad. Opptak og rangering skjer i henhold

til forskrift 12. desember 2016 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole.

Godskriving av tidligere utdanning tatt ved VID

Utdanninger tatt ved VID vitenskapelige høgskole er ikke omfattet av universitets- og høyskoleloven § 3-5 første ledd om godskriving av høyere utdanning. Dette fordi institusjonen har faglig frihet til å bestemme innholdet i en grad eller et studieprogram. Videreutdanninger på inntil 60 studiepoeng og enkeltemner ved VID med relevans for master i sosialt arbeid kan godskrives som del av masterstudiet i sosialt arbeid under forutsetning av at utdanningene er lagt på masternivå og at studenten oppfyller opptaksvilkårene.

For studenter som ikke har sosialfaglig bachelorgrad kan det være nødvendig å benytte deler av videreutdanningen som del av opptaksgrunnlaget. Da vil de ikke kunne få godskrevet hele videreutdanningen.

Denne bestemmelsen gjelder videreutdanning i rus- og avhengighetsproblematikk, psykisk helsearbeid, psykososialt arbeid med barn og unge, familieterapi og systemisk praksis, konfliktarbeid og mekling, relasjonskompetanse i barnevernet, barnevernfaglig veiledning samt enkeltemner knyttet til master i sosialt arbeid.