Masterstudiet i sosialt arbeid bygger videre på Høgskolens lange tradisjon med å tilby utdanning innenfor sosialt arbeids fagfelt. Sosialt arbeid er, slik det fremgår av den globale definisjonen, et praksisbasert yrke og en akademisk disiplin som fremmer sosial endring og utvikling, sosialt samhold, myndiggjøring og frigjøring av mennesker. Gjennom studiet tematiseres ulike områder innenfor sosialt arbeids praksis med vekt på verdispørsmål og medvirkning.
Masterstudiet skal bidra til teoretisk refleksjon, forskningsbasert kunnskap og kunnskapsbasert praksis innen sosialt arbeid.
Arbeid i partnerskap er studiets profil. Sosialt arbeid i partnerskap bygger på en forståelse av at i profesjonelt sosialt arbeid må fagkunnskap kombineres med brukernes erfaringer, forutsetninger, behov og preferanser. For å arbeide i partnerskap innenfor helse- og sosialtjenesteområdet er en kritisk bevissthet om makt og maktforskjeller nødvendig. Masterstudiet plasserer seg dermed innenfor en kritisk sosialfaglig tradisjon, hvor sosiale problem primært blir forstått som samfunnskapte og oppmerksomhet rettes mot strukturelle forhold. Utvikling av antiundertrykkende sosialfaglig praksis, der man søker å identifisere og utfordre maktstrukturer som undertrykker og diskriminerer mennesker – også innad i velferdstjenestene – blir særlig vektlagt. Sosialt arbeid i partnerskap som profil i studiet handler først og fremst om arbeid i partnerskap mellom sosialarbeidere og brukere, men også arbeid i partnerskap mellom tjenester, organisasjoner, brukere, innbyggere, utdanning og andre samfunnsinstitusjoner.
I studiet utforskes brukermedvirkning kritisk for å unngå at det blir et honnørord uten forpliktende innhold med mål om at de som benytter en tjeneste kan påvirke tjenesten de mottar både i den enkeltes sak og på tjeneste, system og politisk nivå.
Arbeid i partnerskap er en konkretisering av medvirkning. Partnerskap[1] beskrives som en struktur av relasjoner som fører sammen en kombinasjon av interesser mellom mer enn en tjeneste og/eller individ og hvor aktiviteten er karakterisert av engasjement og forpliktelse i en felles sak, delt ansvar om mål og metoder, forhandlinger mellom mennesker som skal jobbe sammen og deling av ressurser. Denne forståelsen impliserer at partene er likestilte, noe som ofte ikke er tilfelle. Det er likevel et ideal at brukere av tjenester skal inkluderes så langt som mulig i beslutningsprosesser som har betydning for deres liv. Sosialt arbeid i partnerskap, som et ideal og en arbeidsmåte, kan synes urealistisk og kan stå i fare for å tilsløre maktforskjeller. Det er likevel nødvendig å arbeide i en slik retning for å sikre brukerne innflytelse i eget liv, relevante og gode tjenester og at mennesker i sårbare livssituasjoner ikke opplever krenkelser i møte med tjenesteapparatet. Sosialt arbeid i partnerskap må derfor kombineres med et kritisk perspektiv som innebærer en bevissthet om maktforhold og marginaliseringsprosesser i samfunnet. Forståelse av egen makt og maktutøvelse som profesjonsutøver og kunnskap om strukturelle og organisasjonsmessige forhold er avgjørende for gjennomføring av arbeid i partnerskap.
I velferdssamfunnet finner sosialt arbeid sted både ved offentlige tjenestesteder, i ideelle organisasjoner og hos kommersielle aktører. Disse institusjonene er forankret i ulike verdier. Den norske befolkningen er også mangfoldig, og sosialarbeidere møter mennesker med ulik bakgrunn. I det mangfoldige samfunnet muliggjøres samarbeid, solidaritet og fellesskap gjennom erkjennelse av, og kritisk refleksjon over, egen og andres verdimessige posisjon. Verdibevissthet koblet med kritisk refleksjon legger grunnen for et antiundertrykkende sosialt arbeid i partnerskap.
Sosial innovasjon og partnerskap er nødvendig for å oppnå bærekraftig utvikling som bygger på rettferdighet i både tid og rom. Kritisk sosialt arbeid, antiundertrykkende praksis, empowerment og sosial innovasjon er viktige elementer for å kunne forhindre reproduksjon av ulikhet og gjennomføre nødvendige strukturelle endringer i bærekraftige utviklingsprosesser.
Mastergrad oppnås etter fullførte og beståtte obligatoriske emner tilsvarende 45 studiepoeng, fordypningsemner tilsvarende 30 studiepoeng og bestått masteroppgave med 45 studiepoeng.
[1] Vår forståelse bygger på Jane Dalrymple og Beverly Burke (2006). Anti-Oppressive Practice. Social care and the Law. Maidenhead: Open University Press.
Videre studie-, arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning
Studiet kvalifiserer til:
- Stillinger innenfor bl.a. NAV, barnevern, rusomsorgen, helse- og omsorgsvirksomheter, ideell sektor som krever kunnskap på høyere grads nivå
- Stillinger innenfor undervisningsområdet for sosialt arbeid
- Stipendiatstillinger knyttet til forskerutdanning
Målgruppe
Mastergradsstudiet i sosialt arbeid er et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad og/eller fullført treårig grunnutdanning som sosionom, barnevernspedagog, vernepleier, velferdsviter eller tilsvarende utdanning fra andre land.