Studieplan Sosialt arbeid

Masterstudiet i sosialt arbeid bygger videre på Høgskolens lange tradisjon med å tilby utdanning innenfor sosialt arbeids fagfelt. Sosialt arbeid er, slik det fremgår av den globale definisjonen, et praksisbasert yrke og en akademisk disiplin som fremmer sosial endring og utvikling, sosialt samhold, myndiggjøring og frigjøring av mennesker. Gjennom studiet tematiseres ulike områder innenfor sosialt arbeids praksis med vekt på verdispørsmål og medvirkning.

Masterstudiet skal bidra til teoretisk refleksjon, forskningsbasert kunnskap og kunnskapsbasert praksis innen sosialt arbeid.

Arbeid i partnerskap er studiets profil. Sosialt arbeid i partnerskap bygger på en forståelse av at i profesjonelt sosialt arbeid må fagkunnskap kombineres med brukernes erfaringer, forutsetninger, behov og preferanser. For å arbeide i partnerskap innenfor helse- og sosial­tjeneste­området er en kritisk bevissthet om makt og maktforskjeller nødvendig. Masterstudiet plasserer seg dermed innenfor en kritisk sosialfaglig tradisjon, hvor sosiale problem primært blir forstått som samfunnskapte og oppmerksomhet rettes mot strukturelle forhold. Utvikling av antiundertrykkende sosialfaglig praksis, der man søker å identifisere og utfordre maktstrukturer som undertrykker og diskriminerer mennesker – også innad i velferdstjenestene – blir særlig vektlagt. Sosialt arbeid i partnerskap som profil i studiet handler først og fremst om arbeid i partnerskap mellom sosial­arbeidere og brukere, men også arbeid i partnerskap mellom tjenester, organisasjoner, brukere, innbyggere, utdanning og andre samfunns­institusjoner.

I studiet utforskes brukermedvirkning kritisk for å unngå at det blir et honnørord uten forpliktende innhold med mål om at de som benytter en tjeneste kan påvirke tjenesten de mottar både i den enkeltes sak og på tjeneste, system og politisk nivå.

Arbeid i partnerskap er en konkretisering av medvirkning. Partnerskap[1] beskrives som en struktur av relasjoner som fører sammen en kombinasjon av interesser mellom mer enn en tjeneste og/eller individ og hvor aktiviteten er karakterisert av engasjement og forpliktelse i en felles sak, delt ansvar om mål og metoder, forhandlinger mellom mennesker som skal jobbe sammen og deling av ressurser. Denne forståelsen impliserer at partene er likestilte, noe som ofte ikke er tilfelle. Det er likevel et ideal at brukere av tjenester skal inkluderes så langt som mulig i beslutnings­prosesser som har betydning for deres liv. Sosialt arbeid i partnerskap, som et ideal og en arbeidsmåte, kan synes urealistisk og kan stå i fare for å tilsløre maktforskjeller. Det er likevel nødvendig å arbeide i en slik retning for å sikre brukerne innflytelse i eget liv, relevante og gode tjenester og at mennesker i sårbare livssituasjoner ikke opplever krenkelser i møte med tjenesteapparatet. Sosialt arbeid i partnerskap må derfor kombineres med et kritisk perspektiv som innebærer en bevissthet om maktforhold og marginaliserings­prosesser i samfunnet. Forståelse av egen makt og maktutøvelse som profesjonsutøver og kunnskap om strukturelle og organisasjonsmessige forhold er avgjørende for gjennomføring av arbeid i partnerskap.

I velferdssamfunnet finner sosialt arbeid sted både ved offentlige tjenestesteder, i ideelle organisasjoner og hos kommersielle aktører. Disse institusjonene er forankret i ulike verdier. Den norske befolkningen er også mangfoldig, og sosialarbeidere møter mennesker med ulik bakgrunn. I det mangfoldige samfunnet muliggjøres samarbeid, solidaritet og fellesskap gjennom erkjennelse av, og kritisk refleksjon over, egen og andres verdimessige posisjon. Verdibevissthet koblet med kritisk refleksjon legger grunnen for et antiundertrykkende sosialt arbeid i partnerskap.

Sosial innovasjon og partnerskap er nødvendig for å oppnå bærekraftig utvikling som bygger på rettferdighet i både tid og rom. Kritisk sosialt arbeid, antiundertrykkende praksis, empowerment og sosial innovasjon er viktige elementer for å kunne forhindre reproduksjon av ulikhet og gjennomføre nødvendige strukturelle endringer i bærekraftige utviklingsprosesser.

Mastergrad oppnås etter fullførte og beståtte obligatoriske emner tilsvarende 45 studiepoeng, fordypningsemner tilsvarende 30 studiepoeng og bestått masteroppgave med 45 studiepoeng.

[1] Vår forståelse bygger på Jane Dalrymple og Beverly Burke (2006). Anti-Oppressive Practice. Social care and the Law. Maidenhead: Open University Press.

Videre studie-, arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning

Studiet kvalifiserer til:

• Stillinger innenfor bl.a. NAV, barnevern, rusomsorgen, helse- og omsorgsvirksomheter, ideell sektor som krever kunnskap på høyere grads nivå
• Stillinger innenfor undervisningsområdet for sosialt arbeid
• Stipendiatstillinger knyttet til forskerutdanning

Målgruppe

Mastergradsstudiet i sosialt arbeid er et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad og/eller fullført treårig grunnutdanning som sosionom, barnevernspedagog, vernepleier, velferdsviter eller tilsvarende utdanning fra andre land.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor sosialt arbeids fagområde, med spesialisert innsikt i sosialt arbeid i partnerskap relatert til nasjonal og internasjonal litteratur har inngående kunnskap om sosialt arbeids verdigrunnlag, teori og metoder med vekt på kritisk sosialt arbeid
• har inngående kunnskap om empowerment og antiundertrykkende perspektiver i sosialt arbeid og kan anvende disse på nye områder
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i partnerskap, og en kritisk tilnærming med vekt på mangfold, verdier og relasjoner i profesjonell praksis

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og reflektere kritisk og selvstendig over muligheter og hindringer for sosialt arbeid i partnerskap
• kan arbeide i partnerskap og analysere maktforhold og strukturer som hindrer medvirkning og partnerskap
• kan systematisk og kritisk analysere teorier, faglige problemstillinger og egne data
• kan anvende kunnskapsbaserte metoder for å fremme brukeres muligheter for kontroll over eget liv og innflytelse på tjenester

Generell kompetanse

Kandidaten

• Kan analysere faglig og forskningsetiske problemstillinger med relevans for sosialt arbeid i partnerskap
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i sosialt arbeid basert på bærekraftig utvikling og ulike kunnskapsformer
• kan anvende kunnskaper om arbeid i partnerskap på nye områder
• kan arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster og behersker disiplinens regler for god henvisningsskikk og kildekritikk
• kan gjennomføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper
• kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i utøvelsen av sosialt arbeid

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, seminarer med brukerdeltagelse, student- og lærerstyrte seminar. Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene og/eller undervisningsplanene. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse på emnet og gjennomføring av arbeids­krav som er fastlagt i det enkelte emne. Det er obligatorisk tilstedeværelse på all undervisning. Ved fravær over 25% må det søkes fakultetet om å kompensere for fraværet. Det vil da foretas en vurdering om det kan gis alternative arbeidskrav som på en faglig forsvarlig måte godtgjør at læringsutbytte nås. Tilstedeværelse ses emnevis. For mer informasjon, se Utfyllende bestemmelser for master og videreutdanninger i sosialt arbeid.

Det vil bli utarbeidet elektroniske kompendium for de enkelte emnene med artikler som er satt opp på pensum.

Eksamener avholdes i henhold til forskrift av 4. juni 2024 nr. 1483 om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emne. Det vektlegges at vurderings­formene bygger på studentenes arbeid i det enkelte emne. Det avlegges eksamen i hvert emne.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Vurderingene fra alle emnene inngår på vitnemålet. Vurderingsuttrykket ved masteroppgaven er gradert karakter A-F.

Utsatt eksamen har samme vurderingsordning som ordinær.

Fakultet for sosialfag har flere partnerinstitusjoner og lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Disse erfaringene brukes inn i undervisning og bidrar til å gi studentene oppdatert kunnskap innenfor sosialt arbeids fagfelt i et internasjonalt perspektiv.

Fakultetet har opparbeidet seg erfaring med både student- og lærermobilitet og ønsker at studenter som tas opp på masterstudiet skal kunne reise ut et semester og studere ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og gi dem et komparativt perspektiv på studieprogrammets emner. Et aktuelt mobilitetsvindu vil for heltidsstudentene være 3. semester. Da vil studier i utlandet kunne godkjennes som erstatning for 2 valgfrie fordypningsemner på til sammen 20 studiepoeng. Studentene vil parallelt arbeide med masteroppgaven kunne ha veiledning digitalt. Det vil da totalt tilsvare 30 studiepoeng. Tilsvarende vil deltidsstudentene kunne reise ut i 4. eller 5. semester. Da arbeider de med valgfrie fordypningsemner og masteroppgaven.

Opphold ved et utenlandsk lærested for studenter og lærere og opphold for internasjonale gjestelærere ved fakultetet bidrar til å sikre internasjonal aktualitet, oppdatert kunnskap og pensum på aktuelle fagfelt, samt gi mulighet for bruk av bl.a. engelsk som undervisningsspråk og aktuell fagterminologi.

Det legges til rette for at studentene skal utvikle ferdigheter i engelsk som profesjonsspråk blant annet ved at deler av pensum er på engelsk. I masterstudiet er internasjonal litteratur sentralt for å sikre bred faglig og fagkulturell forståelse på fagfeltet.

VID vitenskapelige høgskole har et lovpålagt ansvar for å vurdere om studenter i bestemte utdanninger er skikket for yrket, jf. lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler, § 12-3. I henhold til forskrift 27. oktober 2023 nr. 1714 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning er master i sosialt arbeid omfattet av skikkethetsvurdering.

Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Formålet med skikkethetsvurdering er å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse.

Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele utdanningen, og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. En student som ikke er skikket for yrket, kan utestenges fra studiet i inntil fem år, jf. lov om universiteter og høyskoler § 12-3 fjerde ledd.

Det framgår av skikkethetsforskriften § 1 hvilke utdanninger som er omfattet av skikkethetsvurdering, og i § 3 hvilke kriterier som må oppfylles. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-10-27-1714