Studieplan Sykepleie

Bachelorstudiet er en treårig profesjonsutdanning som kvalifiserer for autorisasjon som sykepleier. Sykepleie er et praktisk yrke og en akademisk disiplin. Det betyr at en sykepleier tar i bruk ulike former for kunnskap, ferdigheter og egenskaper i sin yrkesutøvelse. Den enkelte sykepleiers ansvarsområde strekker seg fra det helt kroppslig nære og eksistensielle, via teknologiforståelse og digital kompetanse til administrasjon, ledelse, forvaltning og innovasjon.

Sykepleierutdanningen ved VID er i samsvar med

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning

Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene

Forskrift om nasjonale retningslinjer for sykepleierutdanning

Retningslinjene fastsetter studienes kompetansekrav under følgende kompetanseområder:

• Helse, sykdom og sykepleie

• Sykepleieprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

• Vitenskapsteori og forskningsmetode

• Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

• Tjenesteutvikling og innovasjon

• Teknologi og digital kompetanse

Kompetanseområdene er operasjonalisert i læringsutbytter som presenteres i studiets emnebeskrivelser. Studieprogrammets oppbygging sikrer progresjon, fra det grunnleggende til det mer komplekse, og integrerer teori og praksis for å understøtte læringsutbyttebeskrivelsene.

De nasjonale retningslinjer for sykepleierutdanning løfter frem noen tema som skal være gjennomgående i sykepleieutdanningen: etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse. I tillegg til disse fem temaene har VID valgt å ha personsentrert sykepleie og akademisk danning som gjennomgående fokusområder i sykepleierutdanningen.

VID ønsker å utdanne sykepleiere som arbeider med utgangspunkt i personsentrert omsorg. Denne omsorgsfilosofien respekterer personligheten til personen som mottar sykepleie, inkludert verdier og tro, livserfaringer samt ønsker og prioriteringer. Både helsepersonell og organisasjoner i helse- og omsorgstjenestene er ansvarlige for at personsentrert omsorg utøves (Verdens helseorganisasjon, 2021).

Sykepleie som kunnskap- og praksisfelt er i endring og står i et spenningsfelt mellom ulike tenkninger, krav og forventninger. Samarbeid og samhandling på tvers av fag og profesjoner er avgjørende for å kunne tilby personsentrert omsorg og koordinerte tjenester. Sykepleierutdanningen ved VID skal bidra til at studentene og fremtidige sykepleiere blir kritisk reflekterende over den praksis, det helsevesen og samfunn de er en del av. Som fremtidige sykepleiere skal de se sin rolle som bidragsyter i utviklingen av et helsevesen som både skal ivareta og gi gode livsvilkår for enkeltmennesker og samtidig være bærekraftig for felleskapet i fremtiden.

Sykepleie er å bistå mennesket med ivaretagelse av grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og eventuelt sikre en verdig død. Sykepleie utøves i samhandling med mennesker i alle aldre. Sykepleiefaget bygger på humanistiske og demokratiske verdier.

I løpet av studiet trenes studentene i å utføre selvstendige observasjoner og gjøre kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger som er forutsetninger for å iverksette relevante tiltak og evaluere effekten av sykepleie og behandling. Kvalitets- og forbedringsarbeid med fokus på pasientsikkerhet vektlegges som sentral kompetanse gjennom hele utdanningen. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet for yrket og respekt for menneskers medbestemmelse. Sykepleiere utdannet ved VID skal være godt rustet til å orientere seg i kunnskapssamfunnet, kjenne til forskning, finne relevant kunnskap og kritisk vurdere ulike kunnskapskilder. Studiet ønsker å stimulere studentene til å stille spørsmål og aktivt søke svar.

VID skal bidra til at sykepleiere som utdannes her, innehar de grunnleggende kunnskaper, ferdigheter, holdninger, verdier og egenskaper som ruster den enkelte til å utøve selvstendig sykepleie av høy kvalitet. Dette innebærer å utdanne og å danne til en tydelig og bærekraftig identitet som bunner i en grunnleggende forståelse av hva sykepleie er og få eierskap til sykepleieprofesjonens grunnleggende verdier.

Studiet legger til rette for utdanning av kunnskapsrike, reflekterte og modige sykepleiere med evne til å ta i bruk ny kunnskap og som er rustet til å møte dagens og morgendagens utfordringer. VID ønsker å ha en kultur blant både studenter og ansatte som fremmer kritisk tenkning, bevissthet om egne verdier samt respekt og solidaritet for ulike kulturer, livssyn og verdier. Dette kan sammenfattes i VIDs verdier som er:

• Respektfull
• Solidarisk
• Kritisk reflekterende

Verdiene gjenspeiles i VID sitt motto: Engasjert for mennesket – lokalt og globalt. Engasjement handler om aktiv deltakelse, om solidaritet, og om vilje og kunnskap til å engasjere seg i pasienter, pårørende, arbeidsmiljø og samfunn. Det handler om nysgjerrighet og ønske om å forstå sammenhenger. Studieprogrammet tilrettelegger for aktivitet og engasjement i læringsaktiviteter og deltakelse i studentmiljøet.

VID er del av en diakonal tradisjon og verdiforankring som handler om engasjement for rettferdighet, barmhjertighet, solidaritet og omsorg for medmennesker.

Arbeids-, yrkes og studiemuligheter etter endt utdanning

Sykepleiere er en etterspurt arbeidsressurs med bred og allsidig kompetanse. Dette gir mulighet for arbeid innen et vidt spekter av helsetjenesten. Sykepleiere arbeider særlig innenfor ulike deler av kommunale helse- og omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten.

Bachelorutdanning i sykepleie legger grunnlag for videre studier på masternivå og en rekke videreutdanninger.

Målgruppe

Studiet retter seg mot alle som ønsker å utdanne seg til sykepleier.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 1. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov
• har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling
• har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon
• har bred kunnskap om sentrale begreper, teorier, modeller og problemsstillinger innenfor sykepleiefaget
• har bred kunnskap om sykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har kunnskap om ledelse og organisering av helsetjenesten, nytenkning og innovasjonsprosesser
• har kunnskap om kvalitetsarbeid, risikofaktorer og pasientsikkerhet i helsetjenesten, og prinsipper og tiltak for å redusere pasientskader
• har kunnskap om sykepleieprofesjonens og diakoniens historie, verdier, tradisjoner og egenart
• har kunnskap om hvilken betydning livssyn, verdier og kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse og likeverdige tjenester
• har kunnskap om prioriteringer og politiske rammers betydning for helse- og velferdssystemet
• har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode relevant for sykepleiepraksis
• har kjennskap til hvordan digitalisering og teknologi kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjøre selvstendige og systematiske kliniske observasjoner og vurderinger som grunnlag for å prioritere, iverksette, dokumentere og evaluere sykepleie og behandling
• kan anvende relevant kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid kombinert med erfaring og faglig skjønn for å utøve omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie
• kan identifisere risikofaktorer og planlegge og iverksette forebyggende tiltak basert på kunnskaper om pasientsikkerhet
• kan samhandle tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud og pasientforløp på tvers av virksomheter og nivåer
• kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende, og fremme læringsprosesser som bidrar til mestring for den enkelte pasient og i grupper
• kan identifisere og kritisk reflektere over etiske utfordringer og dilemmaer i sin yrkesutøvelse
• kan anvende verktøy for å fremme pasientsikkerhet, kvalitet og innovasjon i helse- og omsorgstjenesten

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre faglig forsvarlig sykepleie til akutt og kronisk syke og mennesker med komplekse behov, i primær- og spesialisthelsetjenesten
• kan bidra til at faglige og etiske normer og dilemmaer reflekteres og synliggjøres i den helsepolitiske debatten
• kan finne, vurdere, anvende og formidle fagstoff på en reflektert og kritisk måte, både skriftlig og muntlig, og argumentere faglig overfor kolleger og samarbeidspartnere
• viser evne og vilje til livslang læring og bidrar til innovasjon og kontinuerlig forbedring i helse- og omsorgstjenesten
• kan se muligheter, begrensinger og etiske og juridiske aspekter ved anvendelse av ulike teknologier i helse- og omsorgstjenestene
• kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet
• har innsikt i sosiale og helsemessige utfordringer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne iverksette tiltak og/eller behandling, eller henvise videre
• har innsikt i globale helseutfordringer og sykepleieutøvelse i et internasjonalt perspektiv

Sykepleieyrket er basert på ulike kunnskapsformer, og fordi sykepleieren arbeider i en kontekst med sammensatte helse- og omsorgsproblemer kreves det at studentene anvender ulike kunnskapsformer i studiet. Forskning er en sentral kilde til kvalitetssikret fagutøvelse, sammen med annen fagkunnskap og erfaringskunnskap, herunder brukerkunnskap.

Sykepleierstudiet er et profesjonsstudium med en oppbygging som sikrer progresjon fra grunnleggende til mer kompleks kunnskap før en er ferdigutdannet sykepleier. Studiet veksler mellom teori- og praksisemner. Å starte på en høyere utdanning som sykepleierstudiet, kan for mange studenter være en stor overgang. Studentene må lære gjennom ulike arbeids- og undervisningsformer i et samspill med lærere og medstudenter. Det vektlegges at studenten tar ansvar for egen læringsprosess.

Utdanningen bygger på et sosiokulturelt læringssyn og forstår læring som en aktiv og sammensatt prosess som skjer i et samspill av det lærere og studenter bringer med seg inn i lærings- og undervisningssituasjonen. Det benyttes i stor grad studentaktive læringsformer som dialogbasert undervisning, seminarer, omvendt klasserom, arbeid i studiegrupper, medstudentvurdering og -veiledning, ferdighetstrening, simulering og praksisstudier i tillegg til forelesninger. Læringsaktiviteter vil variere innenfor ulike emner og skal komplettere studentenes selvstudier.

Der kunnskap vanskelig kan tilegnes gjennom selvstudier eller der studiet krever en forpliktelse overfor medstudenter kan det som del av obligatorisk aktivitet benyttes nærværsplikt. Dette gjelder først og fremst praksisstudier, ferdighetstrening og simulering. Nærværsplikt kan også gjelde læringsaktiviteter der studentens deltakelse og engasjement er en vesentlig forutsetning for læring og utvikling.

Følgende vurderingsformer anvendes i utdanningsprogrammet:

• Individuell skriftlig hjemmeeksamen
• Individuell skriftlig skoleeksamen
• Prøve i legemiddelregning
• Vurdering av praksisstudier
• Hjemmeeksamen i gruppe
• Praktisk prøve
• Skriftlig bacheloroppgave. Individuelt eller i gruppe

For hvert emne er det angitt obligatoriske aktiviteter som må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen og/eller at emnet skal bestås. Nærmere bestemmelser vedrørende kompensasjon for obligatoriske aktiviteter er angitt i den aktuelle emneplan. Både summative og formative vurderingsformer benyttes gjennom studieløpet.

Eksamen reguleres av Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole

Sykepleierstudenter ved VID har mulighet til å ta deler av studiet i utlandet. Det er 4., 5. og 6. semester som er tilrettelagt for utveksling. Studentene kan reise på utveksling av minimum tre måneders varighet, eller ta et helt semester ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Sykepleierutdanningen ved VID legger opp til at studentene får mulighet til å delta i internasjonale utvekslingsprogram i Norden og Europa (gjennom NORPLUS og ERASMUS+ programmet). Høgskolen har også bilaterale avtaler med utdanningsinstitusjoner i mange land utenfor Europa.

Det tilrettelegges for at utenlandske sykepleierstudenter fra utdanningsinstitusjoner høgskolen har avtale med, kan velge å ta enkeltemner i teori eller praksis, eller gjennomføre semesterutveksling ved VID. Noen emner vil derfor ha undervisning og pensum på engelsk.

Høgskolens vitenskapelige ansatte deltar aktivt i internasjonale forskningsnettverk og mange har opparbeidet seg nære relasjoner til samarbeidende institusjoner og praksisfelt i land i og utenfor Europa. Studenter som ikke reiser på utvekslingsopphold i løpet av studiet, vil derfor møte temaer hvor internasjonale perspektiv og utviklingsområder er aktuelle i undervisning på campus. I praksisstudier vil norske studenter møte innreisende utvekslingsstudenter som de skal samarbeide med. Studentene som samhandler med innreisende studenter, vil opparbeide seg kunnskap og erfaring om ulike kulturer og kontekster som kan ha betydning for framtidig profesjonsutøvelse. Store deler av helsetjenesten har i dag ansatte med ulik kulturell bakgrunn. Internasjonal erfaring der ulike syn på sentrale tema innen helse, sykdom, pasienters/brukeres medbestemmelse og etiske spørsmål diskuteres, gir studentene viktig kompetanse i framtidig arbeidsliv.

Praksisomfang: 2300 timer

Praksisbeskrivelse: Praksisstudier utgjør 50% av sykepleierutdanningen i tråd med Yrkesdirektivets føringer (Direktiv 2005/36/EF og Endringsdirektiv 2013/55/EU). Praksis innebærer læring gjennom deltakelse i pasientsituasjoner i ulike deler av helsetjenesten. Gjennom læring av kunnskaper, øvelse på ferdigheter og erfaringer fra ulike praksisområder forventer høgskolen at studenten gradvis utvikler selvstendighet som sykepleier. VID bruker lærings- og vurderingsverktøy i praksisstudiene som legger vekt på å støtte studentene til å aktivt nyttiggjøre seg ressurser som er tilgjengelige, og gjennom dette utvikle kompetanse som trengs for å engasjere seg i livslang læring.

Det knyttes ulike arbeidskrav, praksisseminar og veiledning til praksisstudiene. I tillegg til direkte klinisk arbeid er dette obligatoriske aktiviteter som inngår i vurderingsgrunnlaget for bestått praksisstudium.

VID har inngått samarbeidsavtaler med praksistilbydere jamfør forskrift 6. september 2017 nr. 1353 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Disse omhandler planlegging av praksisstudier og samarbeid om veiledning og forskning. Praksisstudier gjennomføres primært i nærområdet til VIDs campuser. Studenter må likevel påregne å gjennomføre praksisstudier andre steder. Høgskolen skaffer til veie praksisplasser, og studenten må ta imot den praksisplass som blir tilbudt.

Det er 100% nærværsplikt i praksisstudiene. Fravær grunnet sykdom godkjennes inntil 10%. Ved fravær mellom 10% og 20% må dette tas igjen for å få godkjent praksisstudiet. Fravær inntil 20% kan tas igjen i tilknytning til praksisperioden, etter avtale med praksisstedet. Fravær over 20% vil føre til et forlenget studieløp.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av generell studiekompetanse. Det kreves gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 årstimer) samt gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i fellesfaget matematikk (224 årstimer). Karakterkravet i matematikk er dekket dersom ett av følgende programfag er bestått: S1, S2, R1 eller R2. Det er vedtatt at det vil bli endring i opptakskrav / nivåkrav fra og med opptak 2025/2026. Dette punktet i studieplanen vil oppdateres i løpet av høsten 2024.

Søkere som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse kan, etter fastsatte kriterier, søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Karakterkravet i matematikk og norsk gjelder også for realkompetansesøkere.

Det er en forutsetning at søkere har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de fyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.

Det stilles krav om politiattest i forbindelse med oppstart av studiet.