Gå til innholdet
Nye nettsider er nylig lansert, og vi fikser fortløpende feil og mangler. Takk for at du har tålmodighet mens vi får alt innhold på plass.

Studieplan Teologi

Studiested

Studiekull

Se tidligere års studieplaner ved å velge startår for studiet.

Studiepoeng
Undervisningsspråk
Studiested
Oppstart
Studielengde
Praksisstudier
Heltid/deltid

Velg alternativ

    Laster...

Presentasjon av studiet

Bakgrunn for studiet og profil

VID Stavanger – tidligere Misjonshøgskolen – har helt siden 1843 vært et globalt knutepunkt for utdanning og faglig arbeid for tjeneste i kirke og samfunn, lokalt og globalt. Her har studenter i nærmere to hundre år tilegnet seg kunnskap om kristen tro og andre religioner, og om møtet mellom kristen tro og kulturer der kirken er ny. Målet har vært å gi en faglig bakgrunn for å bygge kirker og skape møteplasser der kunnskap og tro på Jesus Kristus kan formidles innenfor rammen av gjensidig respekt og på tvers av religiøse skiller.

VIDs bachelorprogram i teologi ved Fakultetet for teologi og samfunnsvitenskap (FTS) i Stavanger gir mulighet for tre studieretninger: bibelfag, menighetsutvikling og menighetspedagogikk. Etter endt utdanning skal kandidaten ha god kunnskap om Bibelen, kristen tro, etikk og livssyn, kirkens historie, misjon, diakoni og ledelse. En kandidat med bachelorgrad i teologi fra VID skal ha kunnskap om ulike religiøse retninger i samtiden og ha forståelse for kirkens misjonale og diakonale identitet. Kandidaten skal videre være i stand til å anvende teologisk innsikt og kulturforståelse på en måte som er relevant i dagens samfunn og for menighetene og menneskene de møter. Kandidaten skal også være i stand til å veilede mennesker til å tolke og forstå sine liv i lys av den kristne tro. Bachelorutdanningen skal bidra til å utvikle kunnskapsrike, samarbeidsorienterte og engasjerte medarbeidere som kjenner seg forpliktet på kirkens oppdrag. Det er naturlig å tro at mange av kandidatene etter fullført utdanning vil gå inn i tjeneste i Den norske kirke, i andre kirkesamfunn og i organisasjonsliv, lokalt og globalt.

Studiets fag- og kjerneområder

Bachelorutdanningen i teologi er et fulltidsstudium over tre år, som gir 180 studiepoeng, Det gis mulighet for å velge mellom tre studieretninger. Studieretning teologi har et bibelfaglig og teoretisk tyngdepunkt, mens studieretning menighetsutvikling kombinerer et teoretisk/bibelfaglig og praktisk/menighetsorientert fokus. Studieretning menighetspedagogikk har et praktisk og menighetsorientert tyngdepunkt.

Utdanningen inneholder emner fra de fire klassiske, teologiske disiplinene: Det gamle testamente (GT), Det nye testamente (NT), kirkehistorie (KH) og systematisk teologi (ST). I tillegg kommer misjonsteologi (MT), en disiplin som reflekterer høgskolens misjonale og globale identitet og profil. Praktisk teologi (PT) inngår i studieretningene menighetsutvikling og menighetspedagogikk og skal sammen med de øvrige disiplinene gi ferdigheter til å arbeide i menighet som menighetsleder/pastor eller menighetspedagog. Tverrgående tema som kirkens misjonale vesen, kirkens diakonale vesen, samt kirkens globale og lokale kontekster er forankret i høgskolens tradisjon, men er samtidig rettet inn mot kirkens nåtid og framtid. Emnet Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis er obligatorisk for alle bachelor- og masterprogram ved VID vitenskapelige høgskole. Emnet skal utfordre studentene på verdi- og kunnskapsgrunnlaget i profesjonell praksis og bevisstgjøre dem på etiske utfordringer i profesjonelle relasjoner.

Fullført bachelorgrad i teologi gir grunnlag for opptak til masterstudier i Theology and religious studies ved FTS i Stavanger. Hvilken studieretning som velges på bachelornivå vil være avgjørende for hvilken studieretning som kan velges på masternivå.

Målgruppe

Studieretning bibelfag er relevant for de som sikter seg videre mot masterutdanning i Theology and religious studies i VID. Studieretning menighetsutvikling og menighetspedagogikk er aktuell for de som vil utdanne seg til menighetsleder/pastorer og menighetspedagoger med tanke på tjeneste og lederskap lokalt og globalt.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 1. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

  • har bred kunnskap om den kristne tro i historisk og samtidig perspektiv, og om den faglige debatt om hvordan den skal fortolkes
  • kjenner til aktuell debatt om teologifagets identitet i en kirkelig og akademisk kontekst
  • har fordypet innsikt i et avgrenset område av teologifaget
  • kan oppdatere sin kunnskap i forhold til kirkens misjonale og diakonale vesen
  • har teoretisk kunnskap om teologifagets ulike disipliner med vekt på verdier, livssyn og relasjoner i profesjonell praksis

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende teologisk kompetanse på en selvstendig måte i samhandling i kirke og samfunn
  • kan gjøre den kristne tro aktuell og relevant på ulike arenaer i forhold til akademiske, religiøse, politiske, kulturelle og sosiale utfordringer
  • kan analysere kirkens kulturelle kontekst i et tverrfaglig perspektiv
  • kan arbeide med ulike informasjonskilder og anvende disse til å gjennomføre et arbeid i samsvar med aktuelle vitenskapsteoretiske og forskningsetiske normer
  • kan anvende fagkunnskapen innen kirke- og organisasjonsliv, og i ledelses- og menighetsutvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i forhold til den aktuelle studieretningen innenfor teologiutdanningen
  • kan planlegge og gjennomføre varierte prosjekt i samarbeid med andre i forhold til en teologisk og aktuell problemstilling
  • kan formidle sentrale tema fra teologifaget både skriftlig og muntlig
  • kan analysere og bearbeide ulike informasjonskilder for å forstå og fortolke lokale og globale kontekster for kirke- og menighetsarbeid
  • har informasjonskompetanse med sikte på tilegnelse og bearbeidelse av ny kunnskap og kan arbeide med vitenskapelige tekster innenfor etablerte normer for akademisk redelighet

Arbeids og undervisningsformer

VID forstår læring som en aktiv og sammensatt prosess der læring skjer både individuelt og i samhandling med andre. Studentene anses som ressurspersoner og medansvarlige aktører som deltar aktivt i læringsfellesskapet og tar ansvar for egen læring og læringsmiljøet i studentgruppen. Bachelorgraden i teologi er et fulltidsstudium. Et emne på 10 studiepoeng har forventet studieinnsats tilsvarende 270 timer.

Undervisningen er variert og inneholder studentaktive undervisnings- og læringsformer, forelesninger, seminar, fremlegg/presentasjoner, gruppearbeid, prosjektarbeid, selvstudier og veiledning knyttet til arbeidskrav og bacheloroppgave. Studieretningene menighetspedagogikk og menighetsutvikling, som inneholder praksisstudier, skal gi studenten kjennskap til menighetsarbeid og arbeid blant barn og unge.

Hvert studieår skal studentene delta på to obligatoriske tverrfaglige profesjonsdager sammen med studenter på profesjonsutdanningen. Her vil det tas opp tema som ikke behandles inngående ellers i studiet og som relaterer seg til kirkelig virksomhet. Eksempel på tema kan være psykiske lidelser hos barn og unge, diakoni og rus, tekster til menighetsblad og kirkens webside, kirke og økonomi. De tverrfaglige profesjonsdagene fremsettes som obligatorisk arbeidskrav i ett av emnene pr semester, jf. de aktuelle emnebeskrivelser.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Dette framgår av de ulike emnebeskrivelser. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes godkjente arbeidskrav. Bestemmelser om tilstedeværelse i undervisning er nedfelt emnevis.

Pensum framgår i det enkelte emne. Elektroniske kompendier til aktuelle emner gjøres tilgjengelig på læringsplattformen for emnet før undervisningsstart.

I studieretningene menighetspedagogikk og menighetsutvikling, som inneholder praksisstudier, og i forbindelse med enkelte obligatorisk aktiviteter, vil studenten få en egenandel i form av reisekostnader og andre utgifter ved reise til og fra praksissted, som for eksempel menighetspraksis og leir.

Vurderingsformer

Eksamener avholdes i henhold til forskrift 4. juni 2024 nr. 1483 om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emne. Det vektlegges at vurderingsformene reflekterer emnebeskrivelsen og studentenes arbeid i det aktuelle emne. Det avlegges eksamen i hvert emne ved slutten av semesteret.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått, eller bestått/ikke bestått. Vurderingen fra alle emnene inngår på vitnemålet. Vurderingsuttrykket ved bacheloroppgaven er gradert karakter A-F.

Utveksling

VID vitenskapelige høgskole har lang erfaring med internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Høgskolen har utviklet høy kompetanse på internasjonalisering og har partnerinstitusjoner i flere land. Allerede i 1864 ble den første internasjonale studenten, fra Sør-Afrika, tatt opp på teologistudiet. Lærermobilitet gjennom internasjonale gjesteforelesere og ved at høgskolens ansatte har opphold ved internasjonale institusjoner bidrar til gjensidig utveksling av erfaring og kunnskap. Slik får studentene gjennom undervisning oppdatert kunnskap og internasjonale perspektiv på nasjonale utfordringer knyttet til kirke og samfunn. Pensumlitteratur på engelsk gir kjennskap til aktuell fagterminologi på engelsk.

Fakultetet i Stavanger har opparbeidet lang og relevant erfaring med både student- og lærermobilitet og kan gjennom dette legge til rette for studenter som ønsker å studere ett semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentens kompetanse og gi et komparativt perspektiv på studieprogrammets emner.

Det legges til rette for at studentene kan dra på utveksling til en av VIDs partnerinstitusjoner i 5. semester. Fakultetet, i samarbeid med internasjonalt kontor, veileder studenten i valg av studiested og emner.

Praksis

To emner utgjør praksisstudiene i studieretningene menighetsutvikling og menighetspedagogikk i det andre studieåret av bachelorutdanningen i teologi:

  • Menighetspraksis, gudstjeneste og forkynnelse, 10 stp - 3. semester
  • Kirkelig undervisning, 5 stp - 4. semester

Målsettingen med praksisstudiene er å forme og utruste til lederskap, formidling, menighetsutvikling og kirkelig undervisning. Praksis innebærer en samarbeidsrelasjon til en stedlig, kompetent veileder som tilrettelegger praksis. Forming og danning av studentens personlighet og spiritualitet søkes ivaretatt gjennom individuell og gruppevis veiledning.

En student som i praksisstudier får kjennskap til andres personlige forhold, har taushets­plikt etter reglene i forvaltningsloven. Høgskolen utarbeider en taushetserklæring som skal underskrives av studentene.

Skikkethetsvurdering

VID vitenskapelige høgskole har et lovpålagt ansvar for å vurdere om studentene er skikket til å bli prest. Vurderingen er underlagt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (nr.859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10, sjette ledd. Studenter i bachelorutdanningen i teologi som tar emner innenfor praktisk-teologisk utdanning sammen med profesjonsstudenter vil bli gjenstand for skikkethetsvurdering. Studenter som får merknad vedrørende tvil om skikkethet, blir fulgt spesielt opp.

Opptakskrav

Opptak og rangering skjer i henhold til forskrift 4. juni 2024 nr. 1483 om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole. Opptak til bachelorutdanningen i teologi skjer på grunnlag av generell studiekompetanse. Søkere som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det er en forutsetning for opptak til bachelorutdanningen at søkerne har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper, jf. forskrift 06.januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.