Studieplan Teologi

Bakgrunn for studiet og profil

VID Stavanger – tidligere Misjonshøgskolen – utdanner prester og teologer til kirkelig tjeneste, teologisk undervisning og forskning lokalt og globalt. Utdanningsinstitusjonen på Misjonsmarka i Stavanger har siden 1843 vært et globalt knutepunkt for utdanning og faglig arbeid for tjeneste i kirke og samfunn. Her har studenter i nærmere to hundre år tilegnet seg kunnskap om kristen tro og andre religioner, og om møtet mellom kristen tro og kulturer der kirken er ny. Målet har vært å gi en faglig bakgrunn for å bygge kirker og skape møteplasser der kunnskap og tro på Jesus Kristus kan formidles i rammen av gjensidig respekt og på tvers av ulik religiøs og livssynsmessig bakgrunn. Dagens profesjonsstudium i teologi bringer denne tradisjonen videre.

VIDs profesjonsutdanning i teologi ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap i Stavanger utdanner teologer som etter endt studium skal være i stand til å lede menighetsarbeid og plante nye menigheter i flerreligiøse kontekster lokalt og globalt. En kandidat i teologi fra VID skal ha god kjennskap til Bibelen, kirkens historie og læretradisjon, og en tverrfaglig forståelse av den religiøse og kulturelle konteksten hvor den verdensvide kirke har sitt virke. Kandidaten skal videre ha god forståelse for kirkens misjonale og diakonale vesen og være i stand til å anvende teologisk innsikt og kulturforståelse på en måte som er relevant for menighetene og menneskene de møter. Kandidaten skal også være i stand til å veilede mennesker til å tolke og forstå sine liv i lys av den kristne tro. Studiet vil derfor i tillegg til å gi studentene innsikt i og evne til å anvende teoretisk kunnskap også gjøre dem kjent med ulike former for menighetsarbeid både i Norge og i utlandet.

Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap ved VID skal være et studiested der studentene får mulighet til å arbeide med sin personlige utvikling under veiledning slik at de kan bli utrustet til åndelig lederskap. De skal kunne reflektere kritisk over egen tjeneste og praksis og kunne inngå i et team av medarbeidere i en stab med ulike profesjoner og frivillige. Profesjonsutdanningen skal bidra til å utvikle kunnskapsrike, samarbeidsorienterte og engasjerte medarbeidere som kjenner seg forpliktet på kirkens oppdrag. Det er naturlig å forvente at mange av studentene etter fullført utdannelse vil gå inn i prestetjeneste i Den norske kirke og i andre kirkesamfunn. Rammebetingelsene for kirkelig arbeid er imidlertid i endring. Studiet skal derfor også sette studentene i stand til å forstå endringsprosesser, kunne tilegne seg ny kunnskap og anvende sine ferdigheter med fleksibilitet og kreativitet. Studiet må sette studentene i stand til å møte de krav som stilles ved kirkelig ordinasjon.

Fullført profesjonsstudium gir grunnlag for opptak til PhD-studier.

Studiets fag- og kjerneområder

Fullført og bestått profesjonsstudium i teologi gir graden cand.theol. Studiet består av 3,5 år lavere grad og 2,5 år høyere grad. Lavere grad inkluderer 35 studiepoeng praktisk teologiske emner, og høyere grad inkluderer 30 studiepoeng Avsluttende praktisk teologisk utdanning (APTU). Cand.theol.-graden gir mulighet for å søke biskopen om ordinasjon til prestetjeneste i Den norske kirke.

Profesjonsutdanningen i teologi inneholder de fire klassisk-teologisk disiplinene Det gamle testamente (GT), Det nye testamente (NT), kirkehistorie (KH) og systematisk teologi (ST). I tillegg inneholder utdanningen misjonsteologi (MT) som reflekterer høgskolens misjonale og globale identitet og profil. Praktisk teologi (PT) skal sammen med de øvrige disiplinene gi ferdigheter til å tjenestegjøre som ordinert prest i Norge eller i utlandet.

Det er fire tverrgående tema gjennom hele studiet: kirkens misjonale vesen, kirkens diakonale vesen, kirkens globale og lokale kontekster og presten som leder. Disse temaene er forankret i høgskolens arv og er samtidig framtidsrettet. Studiet drøfter disse temaene ut fra systematisk-teologiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv og utvikler modeller for praksisfeltet.

Prester står i en kontinuerlig formidlingssituasjon. De holder prekener, foredrag, har undervisning i større og mindre grupper, og gjerne også i media. Studenten møter formidlingsfaget homiletikk i den praktisk teologiske utdanningen (PTU). I tillegg er det hvert semester et arbeidskrav i formidling i en av de klassisk-teologisk disiplinene.

Emnet Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis er obligatorisk for alle bachelor- og masterprogram ved VID vitenskapelige høgskole. Emnet skal utfordre studentene på verdi- og kunnskapsgrunnlaget i profesjonell praksis og bevisstgjøre dem på etiske utfordringer i profesjonelle relasjoner.

Den praktisk-teologiske utdanningen (PTU) er en integrert del av profesjonsstudiet og finner sted i 3., 4., 5., 7., og 12. semester. Det er mulighet for mobilitet i 5. og 10. semester. Det 10. semester gir mulighet for valg av emner som skal studeres ved en partnerinstitusjon.

Målgruppe

Studiet retter seg mot alle som vil utdanne seg til prester og teologer med tanke på tjeneste og lederskap i en misjonal kirke, lokalt og globalt.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har inngående kunnskap om den kristne tro i historisk og samtidig perspektiv og til den faglige debatt om hvordan den skal fortolkes
• har inngående kunnskap om aktuell debatt om teologifagets identitet i en kirkelig og akademisk kontekst
• har spesialisert innsikt innenfor et avgrenset område av teologifaget
• kan analysere spesifikke problemstillinger i forhold til kirkens misjonale og diakonale vesen
• har avansert teoretisk kunnskap om teologifagets ulike disipliner med vekt på verdier, livssyn og relasjoner i profesjonell praksis
• kan anvende sine kunnskaper om verdigrunnlaget som egen profesjon er tuftet på
• kan analysere kritisk de endringer som profesjonen står overfor i møte med en kirke i endring i et flerreligiøst og flerkulturelt samfunn

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende bred teologisk kompetanse i en selvstendig og samhandlende praktisk prestetjeneste både når det gjelder pastoral ledelse, gudstjeneste-arbeid, forkynnelse, sjelesorg, undervisning og diakonalt arbeid
• kan veilede mennesker til å tolke og forstå sine liv i lys av den kristne tro
• kan samarbeide i team med ansatte og frivillige, inspirere og lede planlegging og gjennomføring av oppbygging, vedlikehold og fornyelse av menigheter
• kan analysere kirkens kulturelle kontekst i et tverrfaglig perspektiv
• kan bruke relevante metoder for forskning og forholde seg på en selvstendig og kritisk måte til teologiske teorier, metoder og fortolkninger
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å gjennomføre et selvstendig teologisk forskningsarbeid i samsvar med aktuelle vitenskapsteoretiske og forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan drøfte teologiske og kirkelige problemstillinger på en kritisk og selvstendig måte både i en faglig sammenheng og i en allment relevant kontekst
• kan gjøre den kristne tro aktuell og relevant på ulike arenaer i forhold til akademiske, religiøse, politiske, kulturelle og sosiale utfordringer
• kan formidle kristen tro på en relevant måte gjennom forkynnelse og undervisning
• kan drive strategisk planarbeid for menighetsutvikling og være i stand til å sette slike planer ut i livet
• kan analysere og bearbeide ulike informasjonskilder for å forstå og fortolke lokale og globale kontekster for kirke- og menighetsarbeid
• kan analysere relevante yrkesetiske problemstillinger knyttet til prestetjeneste og samhandling i menighet og kirkens lokale kontekst
• har informasjonskompetanse på et avansert nivå med sikte på tilegnelse og bearbeidelse av ny kunnskap kan arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster innenfor etablerte normer for akademisk redelighet

VID forstår læring som en aktiv og sammensatt prosess der læring skjer både individuelt og i samhandling med andre. Studentene anses som ressurspersoner og medansvarlige aktører som deltar aktivt i læringsfellesskapet og tar ansvar for egen læring og læringsmiljøet i studentgruppen. Profesjonsstudiet i teologi er et fulltidsstudium. Et emne på 10 studiepoeng har forventet studieinnsats tilsvarende 270 timer.

Undervisningen er variert og inneholder studentaktive undervisnings- og læringsformer, forelesninger, seminar, fremlegg/presentasjoner, gruppearbeid, prosjektarbeid, selvstudier og veiledning knyttet til arbeidskrav og kandidatoppgave. Praksisstudier skal gi studenten kjennskap til menighetsarbeid lokalt og globalt samt kjennskap til prestetjenesten i skjæringsfeltet kirke og helse.

Hvert år skal studenten delta i to obligatoriske tverrfaglige profesjonsdager der samtlige årskull i profesjonsutdanningen deltar. Det vil være stor variasjon i tema som på ulikt vis relaterer seg til prestetjenesten og som ikke behandles inngående ellers i studiet; som for eksempel ‘psykiske plager og lidelser hos barn og unge’, ‘diakoni og rus’, ‘tekster til menighetsblad og kirkens webside’, ‘kirke og økonomi’ og ‘kirkekunst og salmesang’. De tverrfaglige profesjonsdagene fremsettes som obligatorisk arbeidskrav i ett av emnene pr semester, jf. de aktuelle emnebeskrivelser.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Dette framgår av de ulike emnebeskrivelser. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes godkjente arbeidskrav. Bestemmelser om tilstedeværelse i undervisning er nedfelt emnevis.

Pensum fremgår i det enkelte emne. Elektroniske kompendier til aktuelle emner gjøres tilgjengelig på læringsplattformen for emnet i god tid før undervisningsstart.

I praksisstudier og i forbindelse med enkelte obligatorisk aktiviteter, vil studenten måtte beregne egenandel. Dette kan være utgifter til å dekke reise, kost og losji ved for eksempel menighetspraksis, misjonal praksis, institusjonspraksis, leir og retreat.

Eksamener avholdes i henhold til forskrift 4. juni 2024 nr. 1483 om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emne. Det vektlegges at vurderingsformene reflekterer emnebeskrivelsen og studentenes arbeid i det aktuelle emne. Det avlegges eksamen i hvert emne ved slutten av semesteret.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Vurderingen fra alle emnene inngår på vitnemålet. Vurderingsuttrykket ved kandidatoppgaven er gradert karakter A-F.

VID vitenskapelige høgskole har lang tradisjon med internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Høgskolen har utviklet høy kompetanse på internasjonalisering og har partnerinstitusjoner i flere land. Allerede i 1864 ble den første internasjonale studenten, fra Sør-Afrika, tatt opp på teologistudiet i Stavanger.

Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap i Stavanger har opparbeidet lang og relevant erfaring med både student- og lærermobilitet og kan gjennom dette legge til rette for studenter som ønsker å studere ett semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentens kompetanse og gi et komparativt perspektiv på studieprogrammets emner.

Det er flere muligheter for mobilitet i studiet. I 5. semester gis det anledning til fire ukers misjonal praksis i en kirke i utlandet, primært i en av kirkene Det Norske Misjonsselskap (NMS) samarbeider med i Afrika eller Asia. Misjonal praksis skal gi studenten kunnskap og erfaring med en kirkevirkelighet i religiøse og kulturelle kontekster ulik den norske.

I 10. semester er det mulig å studere ved en av høgskolens partnerinstitusjoner. Fakultetet, i samarbeid med internasjonalt kontor, veileder studenten i valg av studiested og emner med sikte på å ta 20 eller 30 studiepoeng. Det vil også være mulig å skrive kandidatoppgaven ved en institusjon i utlandet.

Lærermobilitet gjennom internasjonale gjesteforelesere og ved at høgskolens ansatte har opphold ved internasjonale institusjoner bidrar til gjensidig utveksling av erfaring og kunnskap. Slik får studentene gjennom undervisning oppdatert kunnskap og internasjonale perspektiv på nasjonale utfordringer knyttet til kirke og samfunn. Pensumlitteratur på engelsk gir kjennskap til aktuell fagterminologi på engelsk.

Hvert år tas det opp internasjonale studenter til masterutdanningen i teologi. Emner på høyere grad i profesjonsutdanningen og på masterutdanningen er sammenfallende og undervises derfor på engelsk.

Den praktisk teologiske utdanningen (PTU) er en integrert del av profesjonsstudiet i teologi, og inngår i følgende emner:

Menighetpraksis, gudstjeneste og forkynnelse (10 stp.) – 3. semester

Kirkelig undervisning, praksis (5 stp.) – 4. semester

Misjonal praksis, lederskap og diakoni (10 stp) – 5. semester

Institusjonspraksis, sjelesorg og gudstjeneste (10 stp.) – 7. semester

Avsluttende praktisk teologisk utdanning (30 stp.) – 12. semester

Praktisk teologisk utdanning (PTU) tilbys også for søkere som ikke går på profesjonsstudiet. Se egne opptakskrav ovenfor.

Målsettingen for praksisstudiene er å forme og utruste prester til lederskap og menighetsutvikling i en misjonal kirke lokalt og globalt. Hele kirkens liv, vekst og utbredelse har sin forankring og motivasjon i evangeliet om Jesus Kristus. Tjeneste og lederskap i kirken utøves i troskap mot Jesus Kristus og det oppdrag han har gitt sin kirke. For en prest/pastor er oppdraget særlig knyttet til forkynnelse og forvaltning av sakramentene (tjenesten med Ord og sakrament). Forming og danning av personlighet og spiritualitet er et viktig anliggende.

Studenter som tar sikte på prestetjeneste i Den norske kirke etter endt utdanning, må i studietiden delta i Bispemøtets ordning Veien til vigsling (VTV). Påmelding til VTV innebærer fast tilknytning til et bispedømme gjennom hele studietiden. Det anbefales at slik tilknytning opprettes så tidlig som mulig Veien til vigsling - Bispemøtet

Praksis innebærer en samarbeidsrelasjon til en stedlig, kompetent veileder som tilrettelegger praksis. Fire typer veiledet praksis blir tilrettelagt, i tillegg til praksiselementer i første og fjerde semester: menighetspraksis og institusjonspraksis i Norge, samt misjonal praksis i utlandet eller i Norge, og stiftspraksis (i samarbeid med bispedømmer i Den norske kirke). Forming og danning av studentens personlighet og spiritualitet søkes ivaretatt gjennom individuell og gruppevis veiledning. Retreat og/eller ekskursjon vil normalt inngå i studieløpet.

En student som i praksisstudier får kjennskap til andres personlige forhold, har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven. PTU utarbeider en taushetserklæring som skal underskrives av studentene.

Opptak og rangering skjer i henhold til forskrift 4. juni 2024 nr. 1483 om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole. Opptak til profesjonsutdanningen i teologi skjer på grunnlag av generell studiekompetanse. Søkere som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det er en forutsetning for opptak til profesjonsutdanningen at søkerne har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper med hjemmel i forskrift 06.januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.

Opptak til Praktisk teologisk utdanning (PTU) for søkere som ikke går på profesjonsstudiet:

Den praktisk teologiske utdanningen er en integrert del av profesjonsstudiet i teologi.

Eksterne søkere til PTU lavere grad må dokumentere fullført og bestått årsstudium i teologi/KRLE for å kunne bli tatt opp. PTU-emnene skal normalt følges i den rekkefølgen som er fastsatt i studieplanen. Opptak på Avsluttende praktisk teologisk utdanning forutsetter at teori og praksis på PTU lavere grad (35 studiepoeng) er bestått og at minst 60 studiepoeng teologifag på høyere grad er bestått. PROFTEOL5110 The Christian Faith – New Testament, historical and current perspectives, må være bestått for å kunne starte på APTU.

Studenter på utdanning Alternativ vei til prest etter Den norske kirkes nye kvalifikasjonskrav, kan tas opp på APTU forutsatt at riktig kombinasjon 120 studiepoeng teologiemner er bestått. Fagene er presisert til å skulle være innen teologiens hoveddisipliner: Det gamle testamente, Det nye testamente, kirkehistorie og systematisk teologi. Det nye testamente og 3 lutherske bekjennelsesskrifter skal være dekket. Grunnleggende kunnskaper i nytestamentlig gresk og i bibelhebraisk kan inngå i beregningen. 30 studiepoeng PTU emner på masternivå (systematisk teologi og Det nye testamente) må også være bestått for å starte på APTU.

Søkere med mange års realkompetanse fra arbeid i kirke og misjon kan etter særskilt individuell vurdering søke fritak fra obligatorisk undervisning og praksisstudier på PTU lavere grad. Det gis ikke fritak fra vurdering.