Se tidligere års studieplaner ved å velge startår for studiet.
Atferd som utfordrer oppstår ofte i spennet mellom individets forutsetninger og omgivelsenes krav. Endringsarbeid for målgruppen utviklingshemmede krever derfor en helhetlig tilnærming med fokus både på egenskaper i livsmiljøet og hos enkeltpersonen. Dette innbefatter sårbarhetsfaktorer som følge av funksjonshemming og spesifikke analyser som synliggjør hvorfor vanskene oppstår. Det innebærer videre etiske og juridiske vurderinger, forebyggende tiltak på kort og lang sikt og eventuelt bruk av grensesettende tiltak når problemene oppstår. I studiet vil alle disse faktorene bli utdypet, mens hovedfokus rettes mot proaktive tiltak som reduserer muligheten for at utfordrende atferd oppstår.
Selv om rettighetene og behovene til den aktuelle tjenestemottakeren skal stå i sentrum, vil endringsarbeidet i stor grad ivaretas av nærpersoner som familie og tjenesteytere. Arbeid med utfordrende atferd er krevende og innebærer ofte stress og høyt emosjonelt nivå som kan bidra til utbrenthet og turnover. Atferdsproblemer utfordrer således hele familiesystemer, og framgang i arbeidet må også innebære at nettverket rundt tjenestemottakeren har fått det bedre. Håndtering av utfordringer med atferd kan i noen tilfeller innebære tvang, og studiet vil gi en grundig gjennomgang av lovverket som regulerer bruk av tvang og makt.
På tross av en større rettighetsfesting er rettsikkerheten til utviklingshemmede under et sterkt press og det er grunn til å regne med at det er store mørketall når det gjelder omfanget av tvang og makt utviklingshemmede utsettes for (NAKU 2014). NOU 2016:17 På lik linje slår fast at det er omfattende brudd på menneskerettighetene presentert i Konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD, ratifisert i Norge 2013) på alle viktige områder i livet. Tilnærmingen i CRPD forstår funksjonshemming som noe som blir til i møtet mellom individet og samfunnet. Dette understreker behovet for å skape eller redesigne omgivelser slik at alle oppnår de samme rettigheter og likeverdig muligheter.
Melding St.13, Utdanning for velferd (2011-2012) beskriver et økende behov for kvalitetsforbedring og kunnskapsbasering i kommunale tjenestetilbud rettet mot personer med utviklingshemming. Både tjenester og utdanningstilbud har behov for utvikling. Kompetente praktikere gir kvalitet i tjenestetilbud. Videreutdanning i forebygging og håndtering av atferd som utfordrer skal gi innsikt i livskvalitetsfremmende tiltak og føre fram til en handlingskompetanse knyttet til samhandlingsreformens særskilte krav til tverrprofesjonelt samarbeid, for å sikre koordinerte og gode tjenester.
Den metodiske tilnærmingen i videreutdanningen henter inspirasjon fra den faglige tradisjonen Positive Behavior Support (PAS). PAS bygger i hovedsak på moderne atferdsanalyse og humanistiske verdier. Mål med tiltakene er å bidra til økt livskvalitet, inkludering, deltakelse og tilegnelse av sosialt verdsatte roller som fremmer medborgerskap. Medborgerskap bygger på prinsippet om at individer er fullverdige samfunnsmedlemmer (NoU 17: 2016).
Tiltakene til personer med utviklingshemming skal bygge på personens interesser, ferdigheter, ønsker og muligheter. Gode relasjoner er kanskje den viktigste beskyttelsesfaktoren for å unngå å utvikle utfordrende atferd. I videreutdanningen vil det bli lagt vekt på betydningen av god implementering av metode og tiltak, samt god oppfølging/kontroll og evaluering av tiltakene. Hvordan tjenesteutøver skal sikre myndiggjøring i form av medvirkning og egne valg, både når det gjelder egen person, tjenester og deltakelse i samfunnet for øvrig, er i fokus. Utdanningen vil også ta for seg ulike måter å organisere og lede tjenestene rundt personer i målgruppen.
Denne tverrfaglige videreutdanningen er organisert som et ettårig deltidsstudium og hele (30 stp) eller deler (Rammer, teorier og etisk refleksjon knyttet til forebygging og håndtering av atferd som utfordrer, 10 stp) kan inngå i porteføljen i tverrfaglig master i medborgerskap og samhandling ved VID vitenskapelige høgskole.
Studiet går over to semester med samlingsbaserte undervisningsuker. Det er obligatorisk fremmøte ved samlingene, med maksimum 20 % fraværsgrense.
Videreutdanningsprogrammet kan tas på deltid kombinert med jobb og retter seg mot ledere og medarbeidere som ønsker å utvikle ledelsesfaglig kompetanse.
Målgruppe
Videreutdanningen retter seg mot fagpersoner som arbeider med utdanning, helse og velferd innen kommunal, statlig, privat eller ideell tjenesteyting og pedagogisk virksomhet. Aktuelle faggrupper er bl.a. vernepleier, ergoterapeut, sykepleier, fysioterapeut, sosionom, barnevernspedagoger. Studiet vil også egne seg for administrativt personell og ledere i kommunal og statlig virksomhet, med ansvar for koordinering eller planlegging for tjenester tiltenkt personer innen autismespektrumet og / eller med utviklingshemming. Studiet retter seg mot samfunns- og tjenesteområder hvor tjenesteyting planlegges, tilrettelegges og gjennomføres.
Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Kandidaten
Ferdigheter
Kandidaten
Generell kompetanse
Kandidaten
Det kreves minimum 2 års relevant yrkeserfaring som del opptaksgrunnlaget.
Opptak til studiet skjer på grunnlag av ulike fullførte utdanningsløp:
Videreutdanningsprogrammet tilsvarer første året på master i verdibasert ledelse. Master i verdibasert ledelse er en erfaringsbasert mastergrad jf. § 5 i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad, hvor det kreves minimum 2 års relevant yrkeserfaring som del av opptaksgrunnlaget.