Studieplan Vernepleie - deltid

Bachelorstudiet i vernepleie er en treårig helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Studiet utgjør 180 studiepoeng og kvalifiserer til bachelorgrad i vernepleie og gir grunnlag for autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell (1999).

Vernepleierutdanning er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at studentene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Vernepleiere arbeider for at personer med funksjonsnedsettelser skal mestre hverdagslivet best mulig. Utdanningen fokuserer på å hjelpe mennesker med sammensatte behov, og gir særlig kunnskap om mennesker med psykisk utviklingshemming og andre med kognitive funksjonsnedsettelser.

Vernepleierutdanningen ved VID vektlegger at vernepleierfaglig arbeid skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskers integritet. Utdanningen ønsker å fremme faglig engasjement, evne til etisk refleksjon og kritisk tenkning, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter i utøvelsen av vernepleie.

Mange vernepleiere arbeider med mennesker som i liten grad er i posisjon til å hevde sine rettigheter. Det gir vernepleiere et særlig ansvar for å være talsperson for å ivareta rettigheter og verdig omsorg. Ambisjonen er derfor å utdanne engasjerte og reflekterte vernepleiere som våger å si ifra når de opplever at menneskeverdet blir krenket.

Formål med utdanningen

Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Studenten skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming. Studenten skal ha særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal studenten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet.

Utdanningen skal sørge for at samfunnet får kandidater med nødvendig faglig kompetanse i innsatsen for at personer med nedsatt funksjonsevne har muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre.

Studenten skal etter endt utdanning ha høy etisk bevissthet, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og skal kunne arbeide målrettet og systematisk for å tilby tjenester kjennetegnet av kritisk og innovativ tekning (Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning § 2).

Studieprogrammets innhold og oppbygging har utgangspunkt i følgende fem kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (§ 3):

1. Profesjon, etikk og samarbeid

2. Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

3. Helsefremming og helsehjelp

4. Inkludering, deltakelse og rettigheter

5. Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon.

Arbeids-, yrkes- og studiemuligheter etter endt utdanning

Som vernepleier er jobbmulighetene mange og varierte. Vernepleiere arbeider på mange felt. Eksempler på noen områder der vernepleiefaglig kompetanse er viktig er: i hjemmebaserte tjenester, innenfor spesialisthelsetjenester, i skole, eldreomsorg, psykisk helsearbeid, rusomsorg, barnevernstjenester og flyktningetjenester.

En bachelorgrad i vernepleie kvalifiserer til opptak ved ulike master- og videreutdanninger. En mastergrad kan i neste omgang kvalifisere videre til opptak ved Ph.d. program.

Studiets oppbygging

Studiet er delt inn i 16 emner, der hvert studieår omfatter 45 studiepoeng. Normert studietid på deltid er 4 år. Studiet har en oppbygging som bidrar til progresjon. Studieforløpet avsluttes med bacheloroppgave og praksis. Praksisstudiene bygger på hverandre og skal normalt tas i den rekkefølge som fagplanen beskriver.

Målgruppe

Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til vernepleier og gjennom dette fremme gode helse- og velferdstjenester i tråd med formål for vernepleierutdanning.

3. Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 1. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskapsområde 1: Profesjon, etikk og samarbeid

• Kunnskap: Har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid

• Ferdigheter: Kan anvende faglig kunnskap for å kritisk diskutere egen arbeidsprosess og ulike modeller i vernepleiefaglig arbeid

• Generell kompetanse: Har innsikt i relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn

Kunnskapsområde 2: Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering.

Kunnskaper

• Kunnskap: Har bred kunnskap om miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering i et forebyggende og helsefremmende perspektiv

• Ferdigheter: Kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere brukeres mål og behov som grunnlag for tiltak

• Generell kompetanse: Har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å tilby koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

Kunnskapsområde 3: Helsefremming og helsehjelp

• Kunnskap: Har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv

• Ferdigheter: Kan anvende faglig kunnskap som bidrar til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv

• Generell kompetanse: Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med brukere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov

Kunnskapsområde 4: Inkludering, deltakelse og rettigheter

• Kunnskap: Har bred kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering

• Ferdigheter: Kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne

• Generell kompetanse: Kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser

Kunnskapsområde 5: Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon

• Kunnskap: Har kunnskap om forskningsmetode, prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet

• Ferdigheter: Kan anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forskings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg

• Generell kompetanse: Kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser i samarbeid med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører

Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (2019) består av 75 læringsutbytteformuleringer som er forankret på emnenivå. For de læringsutbytteformuleringene som er aktuelle i flere emner er det lagt opp til en progresjon gjennom studiet.

Arbeids- og undervisningsformene ved VID sin vernepleierutdanning bygger på et sosiokulturelt læringssyn. Et læringssyn som innebærer at studentenes deltakelse er avgjørende for læring og at læring primært skjer i et sosialt felleskap.

Fagmiljøet ser det som viktig at studentene blir utfordret både på verdier, holdninger, intellekt, kreativitet og samhandling i studietiden og ansvar for egen læring. Krav om tilstedeværelse er størst første året, noe mindre andre og tredje år. Dette er nærmere presisert i emnebeskrivelsene. Det forventes at studentene etter hvert skal ta større ansvar for egen læring. Når det gjelder praksisstudier og i ferdighetstrening er det krav om 90 % tilstedeværelse alle studieår.

Utdanning innebærer at den enkelte students personlige egenskaper vil utvikle seg i løpet av studietiden i møte med faglige, mellommenneskelige og etiske problemstillinger. Det krever diskusjoner, trening av ulike ferdigheter, kommunikasjon, samarbeid og selvstendig arbeid. Vår ambisjon er at arbeidsformene skal bidra til at studentene kan gjøre bruk av ulike kunnskapskilder i løsning av oppgaver knyttet til det vernepleiefaglige arbeidsfeltet. Arbeidsformene i studiet vil være en balanse mellom egenstudier, arbeid i grupper, forelesninger, ferdighetstrening og praksisstudier. Innenfor disse ulike arbeids- og undervisningsformer vil digitale læringsformer benyttes. Kommunikasjon mellom lærer og student foregår i stor grad via høgskolens læringsplattform og andre kommunikasjonsverktøy.

Forelesninger vil hovedsakelig omfatte oversikt over fagområder, sentralt fagstoff, nyere utvikling og forskning innenfor fagområdet, og tema av spesiell interesse for faglige oppgaver som studentene arbeider med. Forelesninger kan foregå i et klasserom, men også via ulike digitale former og hybride løsninger.

Studiet innebærer også problembaserte læringsformer. Det kan innebære at studentene blir presentert for en situasjonsbeskrivelse (historie fra virkeligheten, kasusoppgave, en praksisbeskrivelse m.m.) som må utdypes med å hente inn kunnskap sett i sammenheng med innhold og læringsutbytter for det emnet undervisningen inngår i. Med bakgrunn i pensum og andre læringsressurser arbeider studentene med å velge og begrunne hvordan de vil arbeide med oppgaven.

Som en følge av mer kompliserte og sammensatte utfordringer i helse- og velferdstjenestene, er det avgjørende at tjenestene forholder seg til systematisk kunnskapsutvikling. Vernepleierutdanningen har utviklet seg i tråd med samfunnsutfordringene. Et av trekkene er et større krav til at utdanningene skal være forskningsbasert. Det stilles krav om at studentene allerede på bachelornivå kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, samt at de kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.

Ferdigheter er personlig, praktisk kunnskap som studenten utvikler gjennom egen erfaring og veiledning. Ferdighetene tilegnes gjennom øvelse i og refleksjon over i ulike praktiske oppgaver som er relevante for vernepleiere. Teori og metodiske prinsipp som er knyttet til ferdighetene vil bli fokusert på parallelt med ferdighetstreningen slik at studentene skal kjenne sammenheng mellom teoretisk fundament og praktiske ferdigheter.

Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig tenkning og framstilling. Oppgavene vil variere i form og omfang og kravene til nivå og resultat vil øke i studieforløpet. I studiet vil studentene også erfare tverrprofesjonell samarbeidslæring. Emnet Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis inngår i alle profesjonsutdanningene ved VID.

For at studentene skal ha likeverdige muligheter til å gjennomføre studiet, vil studiet tilstrebe å utvikle universelle løsninger som inkluderer flest mulig. De universelle løsningene skal gjelde adkomst, rom og utstyr, samt undervisning, materiell og læringsverktøy. Utover de universelle løsningene, vil individuell tilrettelegging hjemlet i Universitets- og høgskoleloven § 10-5 og i Likestillings og diskrimineringsloven § 21 være gjeldende.

Vernepleie deltid er et fireårig studieløp mot en bachelorgrad i vernepleie. Deltidsstudiet gjennomføres med varierte læringsformer, slik som forelesninger, ferdighetstreninger, tverrprofesjonell samarbeidslæring, gruppearbeid og selvstudium, i tillegg til praksisstudier. Deltidsstudentene må ha en klar forventning til seg selv om å være aktiv på høgskolens læringsplattform og gjøre seg nytte av andre digitale læringsressurser. Deltidstudiet er organisert med to faste undervisningsdager i uken. Undervisning disse dager vil veksle mellom undervisning på campus og ulike digitale undervisningsformer. Digital undervisning foregår både i sanntid, med undervisning både i nåtid på zoom, men også med videoer som ligger på nett. Noe undervisning skjer på tvers av campuser, det vil si at foreleser er til stede på én av campusene, og studenter ved andre campus deltar via storskjerm i klasserommet. I tillegg er det en fordypningsuke med inntil fem dagers oppmøteplikt i hvert emne. I fordypningsuke vektlegges, i tillegg til klasseromsundervisning, ferdighetstrening, arbeid med aktivitetskrav og vurderingsformer i emnet. Å være deltidsstudent tilsvarer en arbeidsmengde som tilsvarer cirka 75 % av et fulltidsstudium, med en forventet gjennomsnittlig ukentlig tidsbruk til studiene på 30 timer.

Studiet har varierte vurderingsformer som: individuelle arbeidskrav, framlegg, skoleeksamen, hjemmeeksamen og muntlig gruppeeksamen. Vurderingsformene tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene og studentenes arbeid i det enkelte emne. Alle emner avsluttes fortløpende med en vurderingsform som gir studiepoeng.

I emner med nærværsplikt må studentene ha vært til stede i henhold til krav som er stilt for tilstedeværelse i det enkelte emne for å kunne ta eksamen. Dette er krav som er nødvendige da utdanningen kombinerer ferdighetstrening, praksisstudier seminarer og gruppearbeid. I praksisstudier og i ferdighetstrening er nærværsplikten alltid 90%.

Eksamener avholdes i henhold til forskrift 4.juni 2024 nr.1483 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Eksamen har til hensikt å prøve studentene i læringsutbyttene som gjelder for emnet, og skal sikre at studentene holder et tilfredsstillende faglig nivå. Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Alle vurderinger fremkommer på vitnemålet. Hvert emne har sin vurderingsform som er nærmere beskrevet under det enkelte emne.

Progresjonskrav:

Det stilles krav til progresjon i studieforløpet. Progresjonskrav skal sikre kunnskapsgrunnlaget for videre studieforløp. Studenter som får forsinkelser i studieforløpet grunnet progresjonskrav tar opp igjen emnet/emner ved neste gjennomføring av emnet.

Følgende emner må være bestått for å starte på andre studieår (deltid):

• BAVER 1035-D Vernepleierens identitet og yrkesrolle

• BAVER 1040- D Arbeidsprosesser i vernepleierfaglig arbeid

• BAVER 1045-D Anatomi, fysiologi og grunnleggende helsehjelp

Følgende emner må være bestått for å starte på tredje studieår (deltid):

• BAVER 1060-D Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis

• BAVER 2040-D Psykisk helse

• BAVER 1050-D Utviklingshemming og hverdagsliv (P1)

Følgende emner må være bestått for å kunne starte på fjerde studieår (deltid):

• BAVER 2050-D Miljøterapi, livskvalitet og gode livsmiljø

• BAVER 2010-D Somatikk og helsehjelp

• BAVER 2010-L Legemiddelregning

• BAVER 2020-D Helsefaglige prosedyrer og legemiddelhåndtering

• BAVER 2030-D Helsefaglig praksis (P2)

FNs bærekraftmål skal sikre at studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for menneskerettigheter, likestilling, globalt medborgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold. Ansvarlig globalt medborgerskap forstår vi som holdninger og verdier, en måte å tenke om oss selv og andre på, bevissthet om hvordan våre handlinger påvirker andre, respekt og omtanke for andres velferd, og forpliktelse til visse type handlinger for å møte globale utfordringer (jfr FNs bærekraftmål og Leask, B., 2015). Tema knyttet til dette er vektlagt gjennomgående i bachelorstudiet. Internasjonalisering i studieprogrammet kommer blant annet til uttrykk i emnet Medborgerskap, deltakelse og tilhørighet som løfter fram tema som typisk aktualiseres i flerkulturelle samfunn, for eksempel likestilling og ikke-diskriminering uavhengig av etnisitet, religion og livssyn og hvordan likeverdige tjenester skal sikres for alle grupper i samfunnet.

Studieopphold i utlandet er faglig og personlig stimulerende. VID vitenskapelige høgskole har engasjert seg på ulike felt i internasjonalt samarbeid for å utvikle utdanningsmuligheter og tverrkulturell forståelse, og har avtaler med en rekke høgskoler, universitet og helseinstitusjoner i andre land. Internasjonalisering er en del av utdanningsaktiviteten og viktig i høgskolens verdimessige og faglige profil.

Internasjonalisering gjelder alle studenter på bachelorstudiet, også gjennom læringsaktiviteter på den lokale campusen. Det å ta imot innreisende studenter og gjesteforelesere fra andre samarbeidsinstitusjoner skal gi alle studentene et fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger og forberede studentene til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt samfunn. Bachelorprogrammet i vernepleie har ulike samarbeidspartnere både i og utenfor Europa gjennom Erasmus-avtaler, og bilaterale avtaler med ulike samarbeidspartnere utenfor Europa.

Opphold ved et utenlandsk lærested bidrar til å sikre internasjonal aktualitet, oppdatert kunnskap og litteratur, samt gir trening bl.a. i engelsk som undervisningsspråk, innføring i aktuell fagterminologi på engelsk, osv.

Mobilitetsvinduet er primært satt til åttende semester for deltidsstudenter. Studenter kan erstatte enkeltemner med tilsvarende emner hos en partner i utlandet. Det kan også gjennomføres en praksisperiode i utlandet. Emnet Fagutvikling og kunnskapsbasert praksis kan enten gjennomføres som praksis i utlandet, eller erstattes med et tilsvarende praksisemne fra en utenlandsk institusjon.

Studenter må ha bestått alle foregående eksamener og praksisstudier før utvekslingen. Studenter som får innvilget studieopphold i utlandet må delta på et eget undervisningsopplegg knyttet til kultur og forberedende møter for studier i utlandet.

Praksisomfang: 31 uker

Praksis er en viktig arena for å lære vernepleie gjennom erfaring og for å styrke studentenes profesjonsidentitet. Gjennom praksisstudier skal studentene lære å planlegge, gjennomføre og evaluere vernepleierfaglig profesjonsutøvelse. Gjennom praksisstudier skal studentene utvikle sitt faglig skjønn og sin fagkritiske holdning.

Praksisstudiene har et omfang på totalt 31 uker og er tilpasset kravene i Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning. Praksisstudiene er organisert i tre perioder. Første praksisstudium gjennomføres i tjenestetilbud til personer med utviklingshemming og andre praksisstudium i pleie og omsorgstjenester. Tredje praksisstudium kan gjennomføres i flere ulike helse- og sosiale tjenester og har et større fokus på innovasjon og kvalitetsutvikling av tjenestetilbud.

I praksisstudiene får studentene faglig veiledning og oppfølging av både en praksisveileder på den aktuelle praksisplassen og av en kontaktlærer fra høgskolen. Vurdering av praksis tar utgangspunkt i læringsutbytter for emnet og læringsaktiviteter studentene har deltatt i underveis i praksisperioden. Både underveis- og sluttvurderingen av praktisk dyktighet bygger på en vurdering av studentens kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og skikkethet for yrket.

BAVER1050-D Utviklingshemming og hverdagsliv (P1) 9 uker 4. semester

BAVER2030-D Helsefaglig praksis (P2) 9 uker 6. semester

BAVER3050-D Fagutvikling og kunnskapsbasert praksis (P3) 13 uker 8. semester

Opptak til studiet skjer på grunnlag av generell studiekompetanse. Søkere som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Ved opptak til vernepleierutdanning må søkere fremlegge politiattest, jfr. forskrift om opptak til høyere utdanning 4. juni 2024 nr. 1483 om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole.