Artikkelbaserte avhandlinger og medforfatterskap. Overordnede prinsipper
Medforfatterskap og forfatterrekkefølge omfattes ikke av entydige regler. VID anbefaler at Vancouver-reglene benyttes i forbindelse med medforfatterskap i publisering knyttet til artikkelbaserte doktorgradsavhandlinger. Medforfatterskap kan i visse tilfeller være kilde til konflikter. Det er derfor fornuftig å avklare eventuelle medforfatterskap og diskutere hva de respektive medforfatterne skal bidra med tidlig i arbeidet med avhandlingen.
Kriterier for medforfatterskap
Rollen som medforfatter sier lite om hva man har bidratt med. Noen tidsskrift ber imidlertid om informasjon knyttet til bidraget til de forskjellige medforfatterne av artikkelen før publisering. Denne informasjonen publiseres gjerne sammen med artikkelen. Dersom man er stipendiat ved VID og skal publisere artikler sammen med andre som skal inngå i en doktoravhandling, er man ansvarlig for å samle inn informasjon om bidraget til de respektive medforfatterne (for mer informasjon – se eget avsnitt om dette under).
Det er få tradisjonelle regler som gjelder medforfatterskap. Det nærmeste en kommer er Vancouver-anbefalingene, som det fra VID sin side er ønskelig alle ansatte forholder seg til, og som stipendiatene er forpliktet til å skrive under på. Vancouver-anbefalingene slår fast at tre kriterier må være oppfylt for at man skal ha fortjent medforfatterskap på en publikasjon:
a) Vesentlige bidrag til idé og utforming, eller utvikling og analyse av teorimodell, eller datainnsamling, eller analyse og tolking av data
b) Utarbeiding av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av artikkelens intellektuelle innhold
c) Godkjenning av artikkelversjonen som skal publiseres
Samtlige kriterier (a, b og c) må oppfylles for å berettige medforfatterskap. Man må godta å stå ansvarlig for alle aspekter ved forskningen som publiseres, og bidra til at spørsmål rundt nøyaktigheten eller integriteten til forskningen blir undersøkt og besvart. En medforfatter skal også ha god nok oversikt over arbeidet som ligger bak en publikasjon til å vite hva de andre medforfatterne har bidratt med. I enkelte tilfeller kan en bidragsyter tilfredsstille én, to eller tre av kriteriene ovenfor, men ikke alle fire. I slike tilfeller sier Vancouver-anbefalingene at den det gjelder skal anerkjennes for bidraget i artikkelen i for eksempel «aknowledgement», men at de ikke skal stå på forfatterlista.
Les mer om Vancouver-anbefalingene
Tidsskriftet har ikke som oppgave å sjekke at Vancouver-anbefalingene er overholdt. Artikkelforfatterne er selv ansvarlig.
I den grad det er mulig, bør det også avtales på forhånd hvem som skal bidra med hva, og hvem som skal stå oppført som medforfatter på en artikkel. På den måten vil man unngå at det oppstår konflikter underveis i arbeidet eller publiseringsprosessen. Sampubliserer stipendiatene med for eksempel veileder, skal forfatterrekkefølgen avklares i forkant av publiseringen. I enkelte tilfeller har tidsskriftene selv interne regler og retningslinjer som gjelder for forfatterlista på en artikkel. Det kan derfor være lurt å sjekke om dette gjelder for tidsskriftet man har planlagt å publisere i. Det er ellers ulik praksis for medforfatterskap mellom forskjellige fagfelt:
- Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi
- Medisin og helsefag
Forfatterrekkefølge
Rekkefølgen på medforfatterne kan av og til kan skape konflikter. Det er få lover og regler sier noe om dette, og hvordan medforfatterne blir listet opp kan variere fra fagfelt til fagfelt.
Hovedregelen er at den som har bidratt mest til artikkelen skal stå som førsteforfatter. Innenfor enkelte fagfelt er det også vanlig at den medforfatteren med det nest største bidraget blir
sisteforfatter. Hvis førsteforfatter er stipendiat, er sisteforfatter ofte veileder eller forskningsgruppeleder, men dette er ikke noen regel.
Vancouver-anbefalingene sier ingenting om hvem som har krav på å være sisteforfatter eller korresponderende forfatter. Dette må derfor gruppa med medforfattere bli enige om selv.
Når man publiserer en artikkel med flere medforfattere, skal også én av disse stå oppført som korresponderende forfatter, i VID er dette som regel førsteforfatter. Korresponderende forfatter er
kontakten inn mot tidsskriftet og bidrar til at fagfellene eller «reviewerne» får svar på spørsmål som oppstår underveis i review-prosessen.
Artikkelbasert doktoravhandling
En artikkelbasert avhandling skal inneholde minst tre artikler og en innledning eller kappe. Minst én av artiklene må være publisert eller antatt for publisering i en anerkjent, fagfellevurdert og fortrinnsvis internasjonal publiseringskanal når avhandlingen leveres inn. De andre skal være antatt for publisering eller i publiserbarform. Alle artiklene skal være publisert eller antatt for publisering i vitenskapelige kanaler med fagfellevurdering, herunder også artikler fra antologier. For artikler publisert i en vitenskapelig antologi, redigert av en eller flere ansatte ved VID, kan bedømmelseskomiteen be om innsyn i fagfellevurderingen i sin helhet. For ytterligere informasjon henvises det til Kappe ved VID – veileder til artikkelbaserte ph.d.
Publikasjonene som inngår i en doktoravhandling skal følge forskningsetiske regler og konvensjoner for faglig kvalitetssikring av forskning.
Erklæringer om medforfatterskap skal bidra til å identifisere og vurdere kandidatens faglige innsats i forhold til kravene til en ph.d.-grad. Medforfattererklæringen skal beskrive arbeidsprosessen og arbeidsdelingen mellom medforfatterne og inneholde samtykke til at artikkelen kan benyttes i avhandlingen. Kandidatens selvstendige bidrag må kunne identifiseres.
Nyttige lenker om medforfatterskap m.m.
- Medforfattererklæring i VID
- Forfatteradressering i VID
- Søknad om støtte til Open Access publisering
- Kappe ved VID – veileder til artikkelbaserte ph.d.
- Hva er en medforfatter? - artikkel i tidsskrift for Den norske legeforening