Forskning: Slik kan masaiene lære om klimatilpasning

– Det er et paradoks at noen av dem som har bidratt minst til klimaendringene, er blant dem som rammes hardest av konsekvensene, sier Beth Elise Elness-Hanson. 

– Masaiene er tradisjonelt nomadiske husdyrholdere, og er avhengige av naturressurser som nå blir stadig knappere. Samtidig har de forvaltet naturen på en bærekraftig måte gjennom utallige generasjoner, påpeker hun. 

De siste tre årene har hun ledet et EU-finansiert prosjekt blant masaiene nord i Tanzania. Målet har vært å lage et undervisningsopplegg for de lokale kirkene om klimatilpasning og klimatiltak.

Tok utgangspunkt i masaienes verdensbilde

At kirken brukes som utgangspunkt for undervisning, er ikke tilfeldig. 

– I Norge har dere et fantastisk sosialt sikkerhetsnett. På landsbygda i Tanzania er det den lokale kirken og naboene dine som kan hjelpe deg hvis du rammes av en naturkatastrofe, påpeker hun. 

Å samarbeide med kirken har også hatt en annen hensikt. 

– Forskning har vist at den undervisningen som hittil hadde blitt gitt til masaiene, hadde hatt lite effekt, sier hun. 

Hovedårsaken var at undervisningen bygget på en forståelse av klima som skilte seg fra masaienes egne erfaringer og verdensbilde.

– Det nye undervisningsopplegget ble derfor laget i samarbeid med lokale kirkeledere, slik at budskapet kunne komme fra masaier til masaier, forteller hun. 

Brukte lokale ledere folk hadde tillit til

I etterkant er det dette Elness-Hanson er mest stolt av, at masaienes egne stemmer er løftet frem. 

– Masaiene har en historie der folk har kommet utenfra og tatt landområder fra dem. Hvordan kan en forsker som meg komme med klimatiltak, uten at det føles som noen nok en gang kommer og tar landet fra dem? sier hun. 

Prosjektgruppen utviklet et undervisningsopplegg om forvaltning av skaperverket sammen med lokale teologer og lærere. 

Opplegget bygget videre på en modell som ble utviklet i området under hiv- og aids-pandemien for 25 år siden, der man brukte lokale ledere som folk hadde tillit til.

– Samarbeidet har bidratt til at de lokale har innsett at kunnskap om klima er viktig for at de skal kunne fortsette å leve slik de gjør, sier hun. 

Laget sanger om å ta vare på skaperverket

Prosjektet har resultert i boka «Creation Care in Maasailand», som deles ut gratis til kirke- og skoleledere.

I tillegg har sang stått sentralt i undervisningen. Elever og konfirmanter ble invitert til å skrive sanger om omsorg for skaperverket, fremført til tradisjonelle masaimelodier.

– Sang er masaienes hjertespråk. Disse sangene er et eksempel på hvordan de lokale tilpasser undervisningen på en måte som gir mening for dem. Det vil bidra til at prosjektet lever videre, sier hun. 

Som en del av prosjektet ble det også arrangert en kor-konkurranse. Vinnersangene ble spilt inn profesjonelt og produsert som musikkvideoer. Videoene er publisert på YouTube og på prosjektets nettside, der undervisningsmaterialet også er tilgjengelig.

Elness-Hanson ferdigstiller nå en fagbok som publiseres senere i år. Boken presenterer prosjektet som en modell for klimaarbeid som kan tilpasses andre sammenhenger.

Tror arbeidet vil leve videre

I juni reiste professor Rebecca Solevåg til Tanzania for å delta på tre formidlingsarrangementer rettet mot hver av prosjektets målgrupper: videregående skoler, konfirmanter og kvinnegrupper.

Biskopen, prosjektmedarbeidere, forfattere, samarbeidspartnere og representanter fra kirke og myndigheter var til stede da biskopen velsignet noen av de 2000 eksemplarene av boken «Creation Care in Maasailand».

– Jeg ble svært imponert over markeringene. Det var tydelig at prosjektet har betydning for lokalsamfunnet. Arbeidet vil leve videre når kirken bruker undervisningsoppleggene i ungdomsgrupper, kvinnegrupper og i søndagsprekenene, sier Solevåg.