.png)
Diakonhjemmet høgskole
Diakonhjemmet høgskole ble opprettet i 1890 av presten og redaktøren Hartvig Halvorsen (1854–1910), som også var sentral i etableringen av Menighetsfakultetet.
Han opprettet et lite pleiehjem/sykehus der vordende diakoner kunne få sin sykepleiefaglige utdannelse og der pasientene skulle behandles på kyndig vis og i Kristi kjærlighets ånd. Dette var 22 år etter at den kvinnelige varianten hadde kommet i gang ved Diakonissehuset. Diakonenes formål var å gå inn i arbeidsfelt som krevde styrke og «mannsmot».
Lavkirkelig vekkelse
Diakonhjemmet vokste frem av den lavkirkelige vekkelsen som preget Norge på 1800-tallet. I tradisjonen etter Hans Nielsen Hauge preket de ikke bare til personlig og inderlig Jesus-tro og omvendelse. Vekkelsen rommet også en nød for foreldreløse, sultne, fattige og moralsk forkomne.
Den var blant annet inspirert av utviklingstrekk i tysk kirke- og indremisjonsliv på begynnelsen av 1800-tallet. Diakonhjemmets grunnleggere ivret for en gjenfødelse av det de kalte for urkirkens skjønneste egenskap: Diakonien, menighetenes innsats for mennesker i nød. Diakonhjemmet skulle bli et kraftsenter som skulle mobilisere til et storstilt, kirkelig redningsarbeid for mennesker i utsatte livssituasjoner.
I starten var det 10 diakonielever
Det startet med ti diakonelever ved et klosteraktig pleiehjem i Kristiania. Diakonutdanningen var femårig, og integrerte sykepleie, sosialt arbeid og teologi. Dette var landets andre sykepleierutdanning og den første sykepleierutdanning for menn. Også ved Diakonhjemmet ble det etablert sykehus. Diakonene tjenestegjorde ellers landet rundt i sykehus, i menighetspleie, som bedriftsdiakoner (i bergverksdrift, industri, sjøfart, fiskevær), i institusjoner for alkoholikere og ved psykiatriske institusjoner.
Det Norske Diakonforbund fant sin særlige oppgave i omsorgen for personer med utviklingshemming og etablerte og drev Nærlandheimen fra 1948 til 1991. Diakonforbundet etablerte i 1969 landets andre vernepleierutdanning i tilknytning til Nærlandheimen.
De tusentalls diakonene som i tidens løp er utdannet ved institusjonen fikk ikke den mottakelsen og det spillerom i kirken som grunnleggerne hadde håpet. Først på 1980-tallet ble det fart på opprettelsen av diakonstillinger i menigheter i Den norske kirke. Men den brede, femårige diakonutdannelsen åpnet mange dører for diakonene innen det offentlige helse- og sosialvesenet og innen bedriftshelsetjeneste.