Retningslinjer for praksisstudier - bachelor i vernepleie

4.1.1 Administrasjon 

• Utnevne emneansvarlig som har ansvar for praksis ved skolen. Emneansvarlig har overordnet faglig ansvar for planlegging og gjennomføring av praksisperioden 
• Skaffe og fordele praksisplassene. Skolen kan vurdere å inngå avtaler med plasser som studenter foreslår, for deretter å innlemme dem i felles oversikt og fordeling 
• Utnevne kontaktlærer til hver student som er bindeledd mellom skolen, student og praksisveileder i praksisperioden 
• Gi nødvendig informasjon til praksisplass og praksisveileder 
• Legge til rette for at studenten får nødvendig oppfølging av kontaktlærer i praksis 
• Ta den endelige vurderingen ved tvil eller spørsmål om studenten består praksis 
• Ha en åpen dialog med praksisfeltet, gjennom blant annet å arrangere samlinger for praksisveiledere i tilknytning til praksis 

4.1.2 Kontaktlærer

• Sette seg inn i de ulike praksisplassenes arbeidsoppgaver 
• Følge opp og være tilgjengelig for student og praksisveileder i praksisperioden 
• Gjennomføre praksisforberedende samtale med student, individuelt eller i gruppe. 
• Kontakte praksisveileder på praksisplassen innen 2 uker etter praksisstart for å høre at ting er på plass, samt å avhjelpe eventuelle utfordringer 
• Minne studentene på deres ansvar for å innen 2 uker etter praksisstart, om å ta kontakt med kontaktlærer for å avtale møtetid og møtested for praksisbesøk 
• Sikre at kommunikasjonen/samarbeidet mellom student og praksisveileder fungerer etter intensjonene, og å ta opp de problemer som måtte oppstå 
• Ansvarlig for gjennomføring av refleksjonssamling i praksis 1 og 2 
• Gjennomføre praksisbesøk på praksisplassen 
• Veilede, gi tilbakemelding og vurdere skriftlige arbeidskrav i Canvas 
• Gjennomføre oppsummeringssamtale med student etter praksis individuelt eller i gruppe 
• Vurdere praksis som helhet til godkjent/ikke godkjent og registrere i Inspera 
• Følge opp dersom en student som du er kontaktlærer for ber om uttalelse knyttet til utenlandspraksis senere i studieløpet (vedlegg 7) 
• Oppfølging kan foregå digitalt ved store geografiske avstander mellom student og kontaktlærer 

• Delta på obligatorisk undervisning før og etter praksis 
• Delta på praksisforberedende og oppsummerende samtale med kontaktlærer 
• Arbeide med å klargjøre/bevisstgjøre egne ressurser og lærebehov, samt formulere forventninger til praksisperioden 
• Presentere egne erfaringer, forventninger og lærebehov overfor praksisplassen/praksisveileder 
• Bli enig med praksisveileder om tid, sted og innhold i veiledningstimene 
• Forberede seg til veiledningstimene og formulere problemstillinger 
• Føre rapport over hva veiledningstimene har blitt brukt til. Dette kan brukes som disposisjon for evalueringen 
• Være aktiv og ta initiativ til at det blir en avklaring når det gjelder læringsaktiviteter, og de muligheter det er på praksisstedet for dekning av disse 
• Ta kontakt med kontaktlærer innen 2 uker etter praksisstart, for å avtale tid og sted for praksisbesøket, som fortrinnsvis skal finne sted etter midtevalueringen 
• Ta ansvar for å forberede og lede møtet mellom praksisveileder, kontaktlærer og student ved praksisbesøket 
• Delta i refleksjonssamling 
• Gjennomføre obligatorisk studentarbeid innen oppsatte frister 
• Evaluer praksisperioden, både praksissted, praksisveileder, kontaktlærer, høgskolen og seg selv 
• Signere taushetserklæring som gjelder for det enkelte praksisstedet 

• Presentere praksissted for student og skole
• Formulere muligheter og begrensninger for læring på den aktuelle praksisplassen 
• Støtte og hjelpe studenten med å utarbeide plan for læringsutbytte og læringsaktiviteter, og gi studenten muligheter til å få dem dekket 
• Sette av minimum en time til veiledningssamtale per uke og møte forberedt 
• Ta vare på studenten, høre hvordan det går og være åpen for fortløpende oppfølging og tilbakemelding 
• Inkludere studenten i kollegafellesskap 
• Relatere de problemstillingene studenten kommer med til den aktuelle arbeidssituasjonen, og i veiledningen ta utgangspunkt i studentens egne erfaringer og observasjoner 
• Være ansvarlig for å trekke etiske grenser med tanke på studentens behov for utprøving 
• Ha oversikt og se til at studenten får nødvendig opplæring 
• Har ansvar for å se til at forsvarlighetskravet er i varetatt, og ikke overlate studenten til seg selv 
• Vurdere studenten ved midtvurdering og sluttvurdering i henhold til punktene for praksisgodkjenning (vedlegg 3) 
• Kontakte høgskolen snarest ved tvil eller spørsmål om studenten består praksis (se punkt 7, Vurdering i praksis) 

Studenten skal følge lover og regler som gjelder for den enkelte praksisplass. Studenten har krysset av på en taushetserklæring ved semesterregistrering, og skal signere taushetserklæring som gjelder for det enkelte praksisstedet på lik linje med annet helsepersonell. 

Studenter skal ikke ha praksisplass der de har et arbeidsforhold, mottar helsehjelp eller har familiær tilknytning. 

Studenten skal i praksisperiodene ha en arbeidstid på 30 timer pr uke for å skape kontinuitet i læringen. Helligdager og hverdager i romjul og påskeuka trekkes fra. Studentens arbeidstid/turnus settes opp i samarbeid mellom student og praksisveileder på praksisplassen, ut fra hva som gir best læringsutbytte og rom for veiledning. Det blir ofte valgt en løsning der studenten er til stede 7,5 timer per dag 4 dager i uken, med én dag i uken som studiedag. Dersom turnus, mulighet for veiledning eller læringsutbytte gjør det ønskelig at studenten har langvakter eller annen arbeidstid, kan timer spares opp og tas ut i avspasering eller fridager. Dette gjøres etter avtale med praksisplass. For å skape kontinuitet kan det som hovedregel maksimalt tas fri 2 arbeidsdager etter hverandre, og eventuelle unntak må gjøres etter avtale med praksisveileder og kontaktlærer. 

Studentens tilstedeværelse skal dokumenteres i Tidsregistrering i praksis (vedlegg 4). Det er 90 % pliktig frammøte i praksisperioden, og studenten har plikt til å melde fra til praksisplass ved eventuelt fravær i praksis. Dersom det totale fraværet (inkludert sykefravær, permisjoner og annet) overskrider 10 % av tiden i den enkelte praksisperioden, kan ikke praksis godkjennes og den må dermed tas på nytt. 

Studenten har anledning til og oppfordres til kortere hospitering ved andre praksisplasser, der en ikke har et arbeidsforhold, mottar helsehjelp eller har familiær tilknytning. Studenten avtaler selv tid og sted for hospitering sammen med praksisveileder. Varighet er vanligvis 1-3 dager. Er hospiteringen særlig relevant for å oppnå læringsutbyttene, kan det gjøres unntak med opptil en ukes varighet. Hospitering utover dette skal avtales med kontaktlærer. 

Det skal avholdes en veiledningstime i uken med praksisveileder på praksisstedet. Veiledningstimene skal avtales på forhånd, være forutsigbare og gi studenten rom for refleksjon. Aktuelle tema for veiledningen kan være læringsutbytter og læringsaktivitet for den aktuelle praksisperioden, erfaringer i praksis, aktuelle teorier og redskaper, samt studentens fremtoning og utøvelse av yrket. Veiledningstimene brukes også til midtvurdering og sluttvurdering, og dokumenteres i vurdering av praksiskompetanse (vedlegg 3). 

Praksis skal bidra til en avklaring/utvikling på følgende punkter: 

• Faglige kunnskaper og ferdigheter. Det vil si oppøve evnen til å observere, analysere og håndtere problemer ut fra en faglig referanseramme 
• Gi økt selvinnsikt i egne behov, sterke og svake sider. Hvordan virker jeg som person inn på klienter, kollegaer og andre? Hva kan og bør jeg videreutvikle, eller hva bør jeg gjøre annerledes? 
• Utvikle holdninger, verdier, yrkesetikk, og begynnende yrkesidentitet 

Det viktigste for studenten er likevel at han/hun får en forventningsavklaring, og begrunnet forståelse av sammenhengen mellom: 

• Teori og praksis 
• Faglige holdninger, verdier og personlige forutsetninger og selvinnsikt 

Kontaktlærer kommer på ett besøk på praksisplassen i løpet av praksisperioden. Unntaksvis blir oppfølgingen digitalt. Praksisbesøket skal fortrinnsvis legges etter midtvurdering, og studenten har ansvar for å avklare tidspunkt, samt forberede og lede møtet. Ved flere studenter på samme praksissted, bør disse tilstrebe å avholde møtene samme dag. 

Mål for praksisbesøket: 

• Være møteplass for å vurdere studentens læresituasjon, læreprosess og utøvelse i praksis 
• Studenten setter kontaktlærer inn i praksisstedets ansvarsområde, oppgaver og organisatoriske plassering 
• Sikre kontakt mellom praksisveileder, student og kontaktlærer, samt gi mulighet for å etablere nærmere kontakt mellom høgskolen og praksisfeltet 
• Gi studenten faglig veiledning og bistand med de skriftlige arbeidsoppgavene som skal utføres i praksisperioden 

Andre aktuelle samtaletema ved praksisbesøket kan være: 

• Studentens plan for læringsutbytte og læringsaktivitet i praksisperioden 
• Innhold og disponering av praksisperioden (tidsbruk, arbeidsoppgaver og veiledning) 
• Gjennomgang av midtvurdering og fremovermelding 
• Aktuelle problemstillinger/utfordringer som studenten spesielt står ovenfor 

Dersom møtets agenda er utover disse punktene, er det skolens kontaktlærer som leder møtet. 

Det kan avtales ekstra praksisbesøk ved behov. 

VID tilbyr studieopphold i utlandet som en del av utdanningen. Praksisemnet BAVER3050 kan gjennomføres på aktuelle praksisplasser hos internasjonale samarbeidspartnere. Vernepleierutdanningen ved VID har egen internasjonal koordinator som kan kontaktes dersom dette høres interessant ut, og en nettside med mer informasjon. 

Studenten skal sammen med praksisveileder på praksisplassen utarbeide plan for læringsutbytte og læringsaktivitet i praksis (vedlegg 1). Planen inneholder konkrete aktiviteter studenten gjennomfører i praksis, og skal være retningsgivende og veiledende for studenten gjennom praksisperioden. Aktivitetene skal formuleres slik at de er konkrete og målbare, og skal ta utgangspunkt i: 

• Læringsutbyttene for den aktuelle praksisperioden 
• Dersom det er aktuelt, kan også læringsutbytter fra andre aktuelle emner i studieplanen inkluderes 
• Praksisstedets muligheter 
• Egen refleksjon om læringsbehov og utvikling av egen kompetanse 
• Praksisveileders vurdering av studentens læringsbehov 

Studenten leverer plan for læringsutbytte og læringsaktivitet i Canvas innen 2 uker etter praksisstart, og må forvente å jobbe med forbedringer dersom den ikke blir godkjent ved første innlevering. 

Praksis er situasjonsbestemt og krever fleksibilitet. Planen bør brukes aktivt i veiledningen, og kan justeres underveis hvis det kommer nye relevante oppgaver. Planen brukes som grunnlag for praksisgjennomføring og blir dermed en del av vurderingsgrunnlaget for godkjent praksisperiode. 

Refleksjonsnotatet skal være en kort og anonymisert beskrivelse av en situasjon i praksis. Situasjonen kan være noe studenten opplever som spesielt lærerikt eller utfordrende. For mer informasjon se Canvas. Refleksjonsnotatet leveres i forkant av refleksjonssamlingen. 

Refleksjonssamlingen er obligatorisk for alle praksisstudenter, anses som en del av praksis og regnes som en praksisdag på 7,5 time. Studentene samles i grupper på 5-7 studenter. 

I BAVER1050 (P1) og BAVER 2030 (P2) foregår refleksjonssamlingen sammen med kontaktlærer. I BAVER 3050 (P3) er samlingen studentstyrt. 

Læringsutbytte: 

Etter refleksjonssamlingen skal studenten: 

• Ha fått erfaring med redskap for å fremme etisk refleksjon i praksis 
• Ha utviklet evnen til å se situasjonen fra ulike perspektiv og hvilke faglige utfordringer det kan innebære 
• Ha erfaring med å koble egne erfaringer til teori og løsninger 

I løpet av praksisperioden skal studenter skrive en praksisoppgave. Oppgave med vurderingskriterier og tidsfrister ligger i Canvas. Praksisoppgaven inngår i den totale vurderingen av praksis. Ved ikke bestått praksisoppgave må praksisperioden i sin helhet tas om igjen. 

I teorigrunnlaget for praksisoppgaven skal det i BAVER1050 (P1) og BAVER2030 (P2) inngå 350 sider, og i BAVER3050 (P3) inngå 400 sider. Selvvalgt pensum skal være basert på praksisplass og tema for praksisoppgaven, bestå av litteratur som ikke har vært pensum tidligere i studiet, og skal inneholde minst én vitenskapelig artikkel med relevans for praksisoppgaven. Selvvalgt pensum er en egen innlevering i Canvas og utformes som litteraturliste vist i Retningslinjer for oppgaveskriving APA 7 https://www.vid.no/filer/retningslinjer-for-oppgaveskriving-apa-norsk/ 

Når praksisperioden er ferdig skal vedlegg 2, 3, 4 og 5 leveres i Canvas ferdig signert av student og praksisveileder. 

Ved avslutning av hvert praksisstudium vurderes studenten muntlig og skriftlig av praksisveileder. Vurderingen skal skje i henhold til: 

• Fokus og læringsutbytte for aktuell praksisperiode 
• Plan for læringsutbytte og læringsaktivitet i praksis 
• Studentens arbeidsmessige forhold som tilstedeværelse og ansvarlighet 
• Praksisveileders skjønn om faglig og etisk forsvarlighet 
• Studentens skikkethet i henhold til forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (se punkt 7.3) 

Praksisveileder anbefaler praksis til bestått/ikke bestått. Kontaktlærer, eventuelt sammen med emneansvarlig og studieleder, tar den endelige vurderingen av bestått/ikke bestått praksis. 

Dersom det på et tidspunkt i praksisperioden oppstår tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og få bestått vurderingsresultat, skal følgende prosedyre følges: 

Trinn 1, Varsel om fare for «ikke bestått» 

• Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet skal vurderes til bestått, skal kontaktlærer varsles om dette snarest mulig. 
• Studenten skal motta skriftlig varsel. Praksisveileder og kontaktlærer samarbeider om å utarbeide skriftlig varsel til studenten. Dokumentet arkiveres i skolens saksbehandlingssystem. 
• Varsel - tvil om bestått praksisstudium (vedlegg 8) skal gis så snart som mulig, gjerne ved midtevaluering, og senest 3 uker før praksisperioden er planlagt avsluttet. Varselet skal utarbeides med utgangspunkt i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, vurderingskriterier, læringsutbytteformuleringer og andre bestemmelser/retningslinjer for den aktuelle praksisperioden. Varselet skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for at praksisstudiet skal kunne vurderes til bestått. Disse kravene skal formuleres skriftlig og være konkrete for studenten. 

Trinn 2, Møte – gjennomgang av varselet 

• Høgskolen ved kontaktlærer har ansvar for at det innkalles til et møte mellom student, praksisveileder og kontaktlærer, der varselet gjennomgås. Møtet skal finne sted så snart varselet foreligger. Hvis det er hensiktsmessig, kan dette møtet inngå i møte for midtevaluering. Hvis nødvendig kan varselet korrigeres og nytt varsel sendes ut etter møtet. Alle parter (praksisveileder, kontaktlærer og student) signerer på at de har lest varselet og deltatt i møtet. 

Trinn 3, Møte – endelig vurdering 

• Hvis tvil om bestått praksisstudium opprettholdes, innkaller høgskolen ved kontaktlærer til et nytt møte. Praksisveileder og eventuelt dens leder, kontaktlærer, og eventuelt dens leder og student skal møtes. Studenten informeres om anledningen til å ha med bisitter. I møtet orienteres studenten om grunnlaget for at tvil om bestått praksisstudium opprettholdes, og begrunnelser for dette. Studenten gis mulighet til å gi sine innspill og synspunkt i saken. Høgskolen foretar den endelige vurderingen vedrørende ikke bestått praksisstudium i etterkant av dette møtet. 

Varsel om ikke bestått praksisstudium etter 3-ukersfristen 

• Praksisstudier kan vurderes til ikke bestått uten at det er gitt varsel om fare for ikke bestått innen tre uker før praksisperiodens utløp i følgende tilfeller:
  • Tilstedeværelsesplikten for praksis er ikke overholdt 
  • Studenten viser i slutten av praksisperioden handling/atferd som åpenbart ikke er forenlig med bestått praksisstudium. 

Forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen. Studenten skal forhåndsvarsles om vedtaket og gis anledning til å uttale seg før vedtaket fattes. Dokumentet skal arkiveres i høgskolens saksbehandlingssystem. 

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som vernepleier. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, inneholder en rekke punkter for minstekrav for å stadfeste manglende skikkethet (§4). 

Dersom det oppstår tvil om studenten er skikket for yrket, anbefales det tett kontakt mellom praksisveileder og kontaktlærer så tidlig som mulig. Ved vurdering om manglende skikkethet, skal høgskolen informeres med en skriftlig tvilsmelding (vedlegg 8). Høgskolen veileder i videre oppfølging og saksgang, og har prosedyrer for videre oppfølging av saken.