Retningslinjer for praksisstudier - bachelor i vernepleie

• Utnevne emneansvarlig som har ansvar for praksis ved skolen
• Skaffe praksisplasser og inngå samarbeidsavtaler. Skolen kan vurdere å inngå avtaler med plasser som studenter foreslår, for deretter å innlemme dem i felles oversikt og fordeling
• Utnevne kontaktlærere som bindeledd mellom høgskole, student og praksisveileder i praksisperioden
• Gi nødvendig informasjon til praksisplass og praksisveileder
• Legge til rette for at studenten får nødvendig oppfølging av kontaktlærer i praksis
• Ta den endelige vurderingen ved tvil eller spørsmål om studenten består praksis
• Ha en åpen dialog med praksisfeltet, gjennom blant annet å arrangere samling for praksisveiledere i tilknytning til praksis

• Overordnet faglig ansvar for planlegging og gjennomføring av praksisperioden
• Tildele studenter på de ulike praksisplassene
• Tildele kontaktlærer til hver student
• Gjennomføre undervisning med studentene før og etter praksis
• Gjennomføre samling for kontaktlærere
• Bistå praksisfeltet på faglige spørsmål
• Evaluere praksisemner

• Sette seg inn i de ulike praksisplassene og deres arbeidsoppgaver
• Følge opp og være tilgjengelig innenfor rammen av forventet tidsressurs for student og praksisveileder i praksisperioden
• Gjennomføre praksisforberedende samtale med student, individuelt eller i gruppe.
• Kontakte praksisveileder på praksisplassen innen 2 uker etter praksisstart for å høre at ting er på plass, samt å avhjelpe eventuelle utfordringer
• Minne studentene på deres ansvar for å innen 2 uker etter praksisstart, om å ta kontakt med kontaktlærer for å avtale tid og sted for praksisbesøk
• Ta tak i problemer vi blir kjent med slik at kommunikasjon og samarbeid mellom student og praksisveileder fungerer etter intensjonen
• Ansvarlig for gjennomføring av refleksjonssamling i praksis 1 og 2
• Gjennomføre praksisbesøk på praksisplassen etter midtvurdering. Oppfølging kan foregå digitalt ved store geografiske avstander mellom student og kontaktlærer
• Veilede, gi tilbakemelding og vurdere skriftlige arbeidskrav i Canvas
• Gjennomføre oppsummeringssamtale med student etter praksis individuelt eller i gruppe. Dette kan foregå fysisk eller digitalt
• Vurdere og registrere praksis som helhet til godkjent/ikke godkjent

• Delta på obligatorisk undervisning før og etter praksis
• Delta på praksisforberedende og oppsummerende samtale med kontaktlærer
• Klargjøre/bevisstgjøre egne ressurser og lærebehov, samt forventninger til praksisperioden
• Presentere egne erfaringer, forventninger og lærebehov overfor praksisplassen/praksisveileder
• Avtale turnus og arbeidstider sammen med praksisveileder
• Avtale tid, sted og innhold i veiledningstimene med praksisveileder og møte forberedt
• Være aktiv og ta initiativ til at det blir en avklaring når det gjelder læringsaktiviteter, og de muligheter det er på praksisstedet for dekning av disse
• Ta kontakt med kontaktlærer innen 2 uker etter praksisstart, for å avtale tid og sted for praksisbesøket, som fortrinnsvis skal finne sted etter midtvurderingen
• Ta ansvar for å forberede og lede møtet mellom praksisveileder, kontaktlærer og student ved praksisbesøket.
• Delta i refleksjonssamling
• Gjennomføre obligatorisk studentarbeid innen oppsatte frister
• Evaluer praksisperioden, både praksissted, praksisveileder, kontaktlærer, høgskolen og seg selv
• Signere taushetserklæring som gjelder for det enkelte praksisstedet dersom praksisplassen ber om det

• Presentere praksissted for student og høgskole
• Formulere muligheter og begrensninger for læring på den aktuelle praksisplassen
• Støtte og hjelpe studenten med å utarbeide «Plan for læringsutbytte og læringsaktiviteter», og gi studenten muligheter til å få dem dekket
• Sette av minimum en time til veiledning per uke og møte forberedt
• Ta vare på studenten, høre hvordan det går og gi fortløpende oppfølging og tilbakemelding
• Inkludere studenten i kollegafellesskap
• Relatere de problemstillingene studenten kommer med til den aktuelle arbeidssituasjonen, og i veiledningen ta utgangspunkt i studentens egne erfaringer og observasjoner
• Være ansvarlig for å trekke etiske grenser med tanke på studentens behov for utprøving
• Har ansvar for å se til at forsvarlighetskravet er i varetatt, gi nødvendig opplæring og ikke overlate studenten til seg selv
• Vurdere studenten ved midtvurdering og sluttvurdering i henhold til punktene for praksisgodkjenning (vedlegg 3)
• Kontakte høgskolen snarest ved tvil eller spørsmål om studenten består praksis (se punkt 7, Vurdering i praksis)

Studenten skal følge de lover og regler som gjelder for den enkelte praksisplass. Studenten har krysset av på en taushetserklæring ved semesterregistrering, og signerer taushetserklæring som gjelder for det enkelte praksisstedet på lik linje med annet helsepersonell.

Studenter skal ikke ha praksisplass der de har et arbeidsforhold, mottar helsehjelp eller har familiær tilknytning. 

Studentens arbeidstid og turnus avtales med veileder og settes opp ut fra veileders arbeidstider, hva som gir best læringsutbytte og rom for veiledning. Studenten har i praksisperiodene en gjennomsnittlig arbeidstid på 30 timer pr uke for å skape kontinuitet i læringen. Det blir ofte valgt en løsning der studenten er til stede 7,5 timer per dag 4 dager i uken, med én studiedag i uken. Vanlig turnus består av dag- og aftenvakter på ukedager og helg. Studenter kan gå langvakter dersom det er mulighet for veiledning og læringsutbytte. Der det er døgnvakter ønsker vi at studenten går langvakter på 10-12 timer. Døgn/med-leverturnus krever forhåndsgodkjenning, og kan vurderes dersom veileder går god for læringsutbytte. Vi ønsker i utgangspunktet ikke at studentene skal ha hvilende nattevakt på praksisplassen, med mindre veileder anser det som bra læringsutbytte. Timer kan tas ut etter avtale med praksisplass. For å skape kontinuitet kan det som hovedregel maksimalt tas fri 2 arbeidsdager etter hverandre, og eventuelle unntak må gjøres etter avtale med praksisveileder og kontaktlærer. Studieruten gir studentene fri på helligdager og hverdager i romjulen og påskeuken.

Det forventes at studenten er til stede på praksisplassen hele praksisperioden, og dokumenterer tilstedeværelse i Tidsregistrering i praksis (vedlegg 4). Studenten har plikt til å melde fra til praksisplass ved eventuelt fravær i praksis. Dersom det totale fraværet (inkludert sykefravær, permisjon, amming og annet) overskrider 10 % av tiden i den enkelte praksisperioden, kan ikke praksis godkjennes. Praksisperioden må dermed tas på nytt.

Studenten har anledning til og oppfordres til kortere hospitering ved andre praksisplasser, der en ikke har et arbeidsforhold, mottar helsehjelp eller har familiær tilknytning. Studenten avtaler selv tid og sted for hospitering sammen med praksisveileder. Varighet er vanligvis 1-4 dager. Hospitering utover dette skal avtales med kontaktlærer.

Det skal avholdes en veiledningstime i uken med praksisveileder på praksisstedet. Veiledningstimene skal avtales på forhånd, være forutsigbare og gi studenten rom for refleksjon. Aktuelle tema for veiledningen kan være læringsutbytter og læringsaktivitet for den aktuelle praksisperioden, erfaringer i praksis, aktuelle teorier og redskaper, samt studentens fremtoning og utøvelse av yrket. Veiledningstimene brukes også til midtvurdering og sluttvurdering, som dokumenteres i Vurdering av praksiskompetanse (vedlegg 3).

Praksis skal bidra til en avklaring/utvikling på følgende punkter:

• Faglige kunnskaper og ferdigheter. Det vil si oppøve evnen til å observere, analysere og håndtere problemer ut fra en faglig referanseramme
• Relasjonskompetanse og kommunikative ferdigheter
• Gi økt selvinnsikt i egne behov, sterke og svake sider. Hvordan virker jeg som person inn på klienter, kollegaer og andre? Hva kan og bør jeg videreutvikle, eller hva bør jeg gjøre annerledes?
• Utvikle holdninger, verdier, yrkesetikk, og begynnende yrkesidentitet

Det viktigste for studenten er likevel at han/hun får en forventningsavklaring, og begrunnet forståelse av sammenhengen mellom:

• Teori og praksis
• Faglige holdninger og verdier
• Personlige forutsetninger og selvinnsikt

Studenten har ansvar for å avtale tidspunkt for praksisbesøk, samt forberede og lede møtet mellom student, praksisveileder og kontaktlærer. Ved flere studenter på samme praksissted, bør disse tilstrebe å avholde møtene samme dag. Praksisbesøket skal fortrinnsvis legges etter midtvurdering.

Kontaktlærer kommer på ett besøk på praksisplassen i løpet av praksisperioden. Unntaksvis kan oppfølgingen foregå digitalt. Det kan avtales ekstra praksisbesøk ved behov.

Mål for praksisbesøket:

• Være møteplass for å vurdere studentens læresituasjon, læreprosess og utøvelse i praksis
• Sikre kontakt mellom praksisveileder, student og kontaktlærer, samt gi mulighet for å etablere nærmere kontakt mellom høgskolen og praksisfeltet
• Gi studenten faglig råd og veiledning med de skriftlige arbeidsoppgavene som skal utføres i praksisperioden

Aktuelle samtaletema ved praksisbesøket:

• Studenten presenterer praksisstedets ansvarsområde, oppgaver og organisatoriske plassering for kontaktlærer
• Studentens plan for læringsutbytte og læringsaktivitet i praksisperioden
• Innhold og disponering av praksisperioden (tidsbruk, arbeidsoppgaver og veiledning)
• Gjennomgang av midtvurdering og fremovermelding
• Aktuelle problemstillinger/utfordringer som studenten står ovenfor

Dersom møtets agenda er utover disse punktene, er det skolens kontaktlærer som leder møtet.

VID tilbyr studieopphold i utlandet som en del av utdanningen. Praksisemnet BAVER3050 kan gjennomføres på aktuelle praksisplasser hos internasjonale samarbeidspartnere. Vernepleierutdanningen ved VID har egen internasjonal koordinator som kan kontaktes dersom dette høres interessant ut, og en nettside med mer informasjon.

Studenten skal sammen med praksisveileder på praksisplassen utarbeide plan for læringsutbytte og læringsaktivitet i praksis (vedlegg 1). Planen inneholder konkrete aktiviteter studenten gjennomfører i praksis, og skal være retningsgivende og veiledende for studenten gjennom praksisperioden. Aktivitetene skal formuleres slik at de er konkrete og målbare, og skal ta utgangspunkt i:

• Læringsutbyttene for den aktuelle praksisperioden
• Dersom det er aktuelt, kan også læringsutbytter fra andre aktuelle emner i studieplanen inkluderes
• Praksis­stedets muligheter
• Egen refleksjon om læringsbehov og utvikling av egen kompetanse
• Praksisveileders vurdering av studentens læringsbehov

Studenten leverer plan for læringsutbytte og læringsaktivitet i Canvas innen 2 uker etter praksisstart. Planen skal være signert av student og praksisveileder.

Praksis er situasjonsbestemt og krever fleksibilitet. Planen bør brukes aktivt i veiledningen, brukes som grunnlag for praksisgjennomføring og blir dermed en del av vurderings-grunnlaget for godkjent praksisperiode.

Refleksjonsnotatet skal være en kort og anonymisert beskrivelse av et etisk dilemma fra praksis. Situasjonen kan være noe studenten opplever som spesielt lærerikt eller utfordrende. For mer informasjon se Canvas. Refleksjonsnotatet leveres i forkant av refleksjonssamlingen.

Refleksjonssamlingen er obligatorisk for alle praksisstudenter, anses som en del av praksis og regnes som en praksisdag på 7,5 time. Refleksjonssamlingen ledes av kontaktlærer og foregår i grupper på 4-6 studenter.

Etter refleksjonssamlingen skal studenten:

• Ha fått erfaring med redskap for å fremme etisk refleksjon i praksis
• Ha utviklet evnen til å se situasjonen fra ulike perspektiv og hvilke faglige utfordringer det kan innebære
• Ha erfaring med å koble egne erfaringer til teori og løsninger

I løpet av praksisperioden skal studenter skrive en praksisoppgave. Oppgave med vurderingskriterier og tidsfrister ligger i Canvas. Praksisoppgaven inngår i den totale vurderingen av praksis. Ved ikke bestått praksisoppgave må praksisperioden i sin helhet tas om igjen.

I teorigrunnlaget for praksisoppgaven skal det i BAVER1050 og BAVER2030 inngå 350 sider, og i BAVER3050 inngå 400 sider. Selvvalgt pensum skal være relatert til praksisplass og tema for praksisoppgaven, og bestå av fagbøker og artikler som ikke har vært pensum i tidligere emner. Studenten utarbeider en leseliste i vedlegg 5.

Når praksisperioden er ferdig skal vedlegg 2, 3, 4 og 5 leveres i Canvas, ferdig signert av student og praksisveileder.

Ved avslutning av hvert praksisstudium vurderes studenten muntlig og skriftlig av praksisveileder. Vurderingen skal skje i henhold til:

• Fokus og læringsutbytte for aktuell praksisperiode
• Plan for læringsutbytte og læringsaktivitet i praksis
• Studentens arbeidsmessige forhold som tilstedeværelse og ansvarlighet
• Praksisveileders skjønn om faglig og etisk forsvarlighet
• Studentens skikkethet i henhold til forskrift til universitets- og høyskoleloven kap. 7 

Praksisveileder anbefaler praksis til bestått/ikke bestått. Kontaktlærer, eventuelt sammen med emneansvarlig og studieleder, tar den endelige vurderingen av bestått/ikke bestått praksis.

Dersom det på et tidspunkt i praksisperioden oppstår tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og få bestått vurderingsresultat, skal følgende prosedyre følges:

Trinn 1, Varsel om fare for ikke bestått

• Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet skal vurderes til bestått, skal kontaktlærer varsles om dette snarest mulig.
• Studenten skal motta skriftlig varsel. Praksisveileder og kontaktlærer samarbeider om å utarbeide skriftlig varsel til studenten. Dokumentet arkiveres i skolens saksbehandlingssystem.
• Varsel - tvil om bestått praksisstudium (vedlegg 8) skal gis så snart som mulig, gjerne ved midtevaluering, og senest 3 uker før praksisperioden er planlagt avsluttet. Varselet skal utarbeides med utgangspunkt i forskrift til universitets- og høyskoleloven kap. 7, vurderingskriterier, læringsutbytteformuleringer og andre bestemmelser/retningslinjer for den aktuelle praksisperioden. Varselet skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for at praksisstudiet skal kunne vurderes til bestått. Disse kravene skal formuleres skriftlig og være konkrete for studenten.

Trinn 2, Møte – gjennomgang av varselet

• Høgskolen ved kontaktlærer har ansvar for at det innkalles til et møte mellom student, praksisveileder og kontaktlærer, der varselet gjennomgås. Møtet skal finne sted så snart varselet foreligger. Hvis det er hensiktsmessig, kan dette møtet inngå i møte for midtevaluering. Hvis nødvendig kan varselet korrigeres og nytt varsel sendes ut etter møtet. Alle parter (praksisveileder, kontaktlærer og student) signerer på at de har lest varselet og deltatt i møtet.

Trinn 3, Møte – endelig vurdering

• Hvis tvil om bestått praksisstudium opprettholdes, innkaller høgskolen ved kontaktlærer til et nytt møte. Praksisveileder og eventuelt dens leder, kontaktlærer, og eventuelt dens leder og student skal møtes. Studenten informeres om anledningen til å ha med bisitter. I møtet orienteres studenten om grunnlaget for at tvil om bestått praksisstudium opprettholdes, og begrunnelser for dette. Studenten gis mulighet til å gi sine innspill og synspunkt i saken. Høgskolen foretar den endelige vurderingen vedrørende ikke bestått praksisstudium i etterkant av dette møtet.

Varsel om ikke bestått praksisstudium etter 3-ukersfristen

• Praksisstudier kan vurderes til ikke bestått uten at det er gitt varsel om fare for ikke bestått innen tre uker før praksisperiodens utløp i følgende tilfeller:
  • Tilstedeværelsesplikten for praksis er ikke overholdt
  • Studenten viser i slutten av praksisperioden handling/atferd som åpenbart ikke er forenlig med bestått praksisstudium.

Forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen. Studenten skal forhåndsvarsles om vedtaket og gis anledning til å uttale seg før vedtaket fattes. Dokumentet skal arkiveres i høgskolens saksbehandlingssystem.

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som vernepleier. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Forskrift til universitets- og høyskoleloven kap. 7, inneholder en rekke punkter for minstekrav for å stadfeste manglende skikkethet.

Dersom det oppstår tvil om studenten er skikket for yrket, anbefales det tett kontakt mellom praksisveileder og kontaktlærer så tidlig som mulig. Ved vurdering om manglende skikkethet, skal høgskolen informeres med en skriftlig tvilsmelding (vedlegg 8). Høgskolen veileder i videre oppfølging og saksgang, og har prosedyrer for videre oppfølging av saken.