Studieplan Forebygging og håndtering av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Atferd som utfordrer oppstår ofte i spennet mellom individets forutsetninger og omgivelsenes krav. Endringsarbeid for målgruppen utviklingshemmede krever derfor en helhetlig tilnærming med fokus både på egenskaper i livsmiljøet og hos enkeltpersonen. Dette innbefatter sårbarhetsfaktorer som følge av funksjonshemming og spesifikke analyser som synliggjør hvorfor vanskene oppstår. Det innebærer videre etiske og juridiske vurderinger, forebyggende tiltak på kort og lang sikt og eventuelt bruk av grensesettende tiltak når problemene oppstår. I studiet vil alle disse faktorene bli utdypet, mens hovedfokus rettes mot proaktive tiltak som reduserer muligheten for at utfordrende atferd oppstår.

Selv om rettighetene og behovene til den aktuelle tjenestemottakeren skal stå i sentrum, vil endringsarbeidet i stor grad ivaretas av nærpersoner som familie og tjenesteytere. Arbeid med utfordrende atferd er krevende og innebærer ofte stress og høyt emosjonelt nivå som kan bidra til utbrenthet og turnover. Atferdsproblemer utfordrer således hele familiesystemer, og framgang i arbeidet må også innebære at nettverket rundt tjenestemottakeren har fått det bedre. Håndtering av utfordringer med atferd kan i noen tilfeller innebære tvang, og studiet vil gi en grundig gjennomgang av lovverket som regulerer bruk av tvang og makt.

På tross av en større rettighetsfesting er rettsikkerheten til utviklingshemmede under et sterkt press og det er grunn til å regne med at det er store mørketall når det gjelder omfanget av tvang og makt utviklingshemmede utsettes for (NAKU 2014). NOU 2016:17 På lik linje slår fast at det er omfattende brudd på menneskerettighetene presentert i Konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD, ratifisert i Norge 2013) på alle viktige områder i livet. Tilnærmingen i CRPD forstår funksjonshemming som noe som blir til i møtet mellom individet og samfunnet. Dette understreker behovet for å skape eller redesigne omgivelser slik at alle oppnår de samme rettigheter og likeverdig muligheter.

Melding St.13, Utdanning for velferd (2011-2012) beskriver et økende behov for kvalitetsforbedring og kunnskapsbasering i kommunale tjenestetilbud rettet mot personer med utviklingshemming. Både tjenester og utdanningstilbud har behov for utvikling. Kompetente praktikere gir kvalitet i tjenestetilbud. Videreutdanning i forebygging og håndtering av atferd som utfordrer skal gi innsikt i livskvalitetsfremmende tiltak og føre fram til en handlingskompetanse knyttet til samhandlingsreformens særskilte krav til tverrprofesjonelt samarbeid, for å sikre koordinerte og gode tjenester.

Den metodiske tilnærmingen i videreutdanningen henter inspirasjon fra den faglige tradisjonen Positive Behavior Support (PAS). PAS bygger i hovedsak på moderne atferdsanalyse og humanistiske verdier. Mål med tiltakene er å bidra til økt livskvalitet, inkludering, deltakelse og tilegnelse av sosialt verdsatte roller som fremmer medborgerskap. Medborgerskap bygger på prinsippet om at individer er fullverdige samfunnsmedlemmer (NoU 17: 2016).

Tiltakene til personer med utviklingshemming skal bygge på personens interesser, ferdigheter, ønsker og muligheter. Gode relasjoner er kanskje den viktigste beskyttelsesfaktoren for å unngå å utvikle utfordrende atferd. I videreutdanningen vil det bli lagt vekt på betydningen av god implementering av metode og tiltak, samt god oppfølging/kontroll og evaluering av tiltakene. Hvordan tjenesteutøver skal sikre myndiggjøring i form av medvirkning og egne valg, både når det gjelder egen person, tjenester og deltakelse i samfunnet for øvrig, er i fokus. Utdanningen vil også ta for seg ulike måter å organisere og lede tjenestene rundt personer i målgruppen.

Denne tverrfaglige videreutdanningen er organisert som et ettårig deltidsstudium og hele (30 stp) eller deler (Rammer, teorier og etisk refleksjon knyttet til forebygging og håndtering av atferd som utfordrer, 10 stp) kan inngå i porteføljen i tverrfaglig master i medborgerskap og samhandling ved VID vitenskapelige høgskole.

Studiet går over to semester med samlingsbaserte undervisningsuker. Det er obligatorisk fremmøte ved samlingene, med maksimum 20 % fraværsgrense.

Målgruppe

Videreutdanningen retter seg mot fagpersoner som arbeider med utdanning, helse og velferd innen kommunal, statlig, privat eller ideell tjenesteyting og pedagogisk virksomhet. Aktuelle faggrupper er bl.a. vernepleier, ergoterapeut, sykepleier, fysioterapeut, sosionom, barnevernspedagoger. Studiet vil også egne seg for administrativt personell og ledere i kommunal og statlig virksomhet, med ansvar for koordinering eller planlegging for tjenester tiltenkt personer innen autismespektrumet og / eller med utviklingshemming. Studiet retter seg mot samfunns- og tjenesteområder hvor tjenesteyting planlegges, tilrettelegges og gjennomføres.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har inngående kunnskap om utviklingshemming og atferd som utfordrer
• har inngående kunnskap om rådende anerkjent teoritilfang som kan bidra til å forstå og analysere utvikling av atferd som utfordrer
• har avansert kunnskap om hvordan livsmiljøet og tjenestetilbudet kan påvirke utvikling av atferd som utfordrer
• har evne til analytisk tenkning, selvstendig arbeid og kritisk refleksjon rundt teorier, metoder og fortolkninger av praksis på området
• har utdypet kunnskap om viktige sosialpolitiske målsettinger som normativt grunnlag for yrkesutøvelsen

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere og reflektere over etiske utfordringer i alle prosesser i målrettet tiltaksarbeid
• kan argumentere for brukerens verdier, ønsker og problemoppfatninger og sette personsentrerte verdier i sentrum i arbeidet med å fremme livskvalitet kan anvende kunnskap om positiv atferdsstøtte og et helhetlig perspektiv for å fremme livskvalitet
• kan bruke relevante metoder for å planlegge, gjennomføre og evaluere endringsarbeid som forebygger og reduserer atferd som utfordrer

Generell kompetanse

Kandidaten

• har forståelse for at forebygging av atferdsvansker har betydning for sosial deltakelse og medborgerskap
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og vurdere kunnskapsbaserte metoder i møte med atferd som utfordrer
• kan gjennomføre evaluering av tiltak og formidle resultater til andre fagpersoner, brukere og allmenheten
• kan søke, vurdere og kommunisere forskningslitteratur

Undervisnings- og læringsformene bygger på et sosialt og prosessuelt læringssyn, hvor den enkelte student sitt medansvar og deltakelse er grunnleggende for kunnskapsproduksjon og egenutvikling. Siden studiet i utgangspunktet har en tverrfaglig/tverrprofesjonell studentgruppe, vil studentdeltakelse og samskaping i undervisning bygge opp under tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS). TPS vil gi en felles velferdsfaglig kompetanseplattform, og vil styrke kandidatenes evne til tverrfaglig samarbeid etter endt utdanning.

For at studenter skal ha likeverdige muligheter til å gjennomføre studiet, vil studiet tilstrebe å utvikle universelle løsninger som inkluderer flest mulig. De universelle løsningene skal gjelde adkomst, rom og utstyr, samt undervisning, materiell og læringsverktøy (IT, film og presentasjoner m.v.) Utover de universelle løsningene, vil individuell tilrettelegging hjemlet i Universitets- og høgskoleloven § 4-3 og i Likestillings og diskrimineringsloven § 21 være gjeldende. Som del av læringssynet, vil tilgjengelighet og inkludering være en generell holdning, som gjenspeiler seg i praksis.

Læringsaktivitetene inkluderer forelesning, individuelle oppgaver, gruppearbeid med framlegg og diskusjoner i plenum, refleksjonsoppgaver (individuelle og i gruppe), samt gruppeaktivitet på læringsplattformen, for eksempel diskusjonsforum og oppgaveløsing. Lenker til digitale ressurser samt oppgaver mellom samlingene, skal forberede studentene på nye tema og utfordringer til neste samling.

Videre er egenstudier av litteratur grunnleggende, sammen med obligatorisk arbeidskrav og veiledning. Det er vekt på skriftlige oppgaver gjennom studiet for å fremme forståelse av sammenhenger mellom teori og praksis, kunnskapsbasert praksis og ulike forskningstilnærminger. Skriftlige oppgaver skal også bidra til etisk refleksjon og kritisk analyse, slik studiets overordnede mål og kjerneområder tilsier.

Studiet vektlegger også vurderingsformer som har til hensikt å vurdere kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanser som utvikles i samarbeid med andre.

Eksamen avholdes i henhold til forskrift av 04. juni 2024 nr. 1483 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole.

Det avlegges eksamen i hvert enkelt emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Beskrivelse og omfang av vurderingsformen gjengis i hver enkelt emneplan.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er hovedsakelig gradert karakter A-E for bestått, og F for ikke-bestått. I ett eller få emner kan vurderingen angis med bestått/ikke-bestått.

Fakultetet for helsefag har partnerinstitusjoner i flere land i Europa, Midtøsten og NordAmerika. Ansatte har etablerte samarbeid både i forskning og utdannings-sammenheng på nasjonalt og internasjonalt nivå, som videreformidles gjennom undervisning og bidrar til å gi studentene oppdatert kunnskap innenfor våre forskningsfelt og studiets fagområder.

Både studiets kjerneområder Positiv Atferdsstøtte (PAS) og «atferd som utfordrer» og fagområdet Disability Studies innebærer forankring i internasjonal faglitteratur og forskning. Pensum er derfor både på engelsk og norsk. I studiet undervises det i hovedsak på norsk. Internasjonale forelesere ved videreutdanningen vil være med og sikre internasjonal aktualitet og oppdatert kunnskap, samt gi mulighet for bruk av engelsk som del av undervisningsspråket.