Studieplan Helsefremmende relasjonsarbeid

Bakgrunn for studiet og profil

Relasjonsarbeid innenfor profesjonell praksis innebærer å jobbe bevisst med relasjonen mellom pasient/bruker og fagutøver som en integrert del i helse- og sosialfaglig arbeid. Master i helsefremmende relasjonsarbeid er et tverrfaglig studietilbud som tematiserer etiske, psykologiske/psykiske og sosiale perspektiver på relasjonsarbeid. Fokus på

verdier og relasjoner skal bidra til kritisk tenkning og etisk refleksjon i profesjonell praksis og utgjør

studiets profil og kjerneområde.

Første del av masterutdanningen består av en spesialisering som er organisert som en 60 studiepoengs videreutdanning:

• Videreutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid
• Videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge
• Videreutdanning i rus- og avhengighetsproblematikk
• SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser

Felles for de fire videreutdanningene er at de legger vekt på betydningen av relasjonsarbeid, faglig og etisk refleksjon og tverrfaglig samarbeid for profesjonsutøvelsen innenfor de respektive fagområdene.

Studieretning psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

Videreutdanning i psykisk helsearbeid skal bidra til å utvikle teoretisk refleksjon, kunnskapsbasert praksis og forskningsbasert kunnskap, med vekt på tverrfaglige, relasjonelle og helsefremmende perspektiver i behandling og tjenesteutøvelse innenfor psykisk helsearbeid. For nærmere beskrivelse, se videreutdanningens studieplan.

Studieretning psykososialt arbeid med barn og unge

Videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og unge utvikler teoretisk refleksjon, kunnskapsbasert praksis, forskningsbasert kunnskap knyttet til psykososiale perspektiver på arbeid med barn og unge (0-23 år), for å gi økt kompetanse til å styrke mestring og trivsel hos barn og unge i hjem, barnehage, skole, arbeid og fritid. For nærmere

beskrivelse, se videreutdanningens studieplan.

Studieretning rus- og avhengighetsproblematikk

Videreutdanningen i rus- og avhengighetsproblematikk søker å utdanne den enkelte student til å kunne foreta kvalifiserte valg og vurderinger av ulike teoridannelser, behandlingsideologier og behandlingsmetoder i sin egen praksis. Studentene stimuleres til selvrefleksjon, verdibevissthet, etisk refleksjon og fagkritisk tenkning. For nærmere beskrivelse, se videreutdanningens studieplan.

Studieretning SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser

SEPREP Tverrfaglig utdanningsprogram legger vekt på relasjonens betydning i alle møter med pasienter/brukere og deres familier. Utvikling av sammenhengende og helhetlige tjenester vil støtte brukernes muligheter til å oppleve mening og mestring i sine liv.

Masterutdanningens andre del er felles for alle studenter, uavhengig av studieretning. I denne delen videreutvikles og spisses temaene knyttet til etikk og systematisk refleksjon, relasjonelle perspektiver, samt til vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk.

Masterprogrammet er forankret i en helsefremmende tenkning der det legges særlig vekt på «relasjonsarbeid». Menneskelig samspill er sammensatt og menneskets utvikling preges av forhold til omsorgsgivere og nære personer. På den ene siden er mennesker sårbare og gjensidig avhengige av og vevd sammen med andre (relasjoner), og på den andre siden har mennesket mulighet og kraft til å påvirke den sosiale verden det er en del av (relasjonell autonomi). En bærende relasjon mellom pasient/bruker og fagutøver er et resultat av samspillet dem imellom, og derfor avgjørende for helsefremming. En god relasjon hviler på samhandling, tillit, trygghet og opplevelse av troverdighet og tilknytning. En slik psykososial tilnærming til relasjonsarbeid innebærer at fagutøvere må ha innsikt i det komplekse samspillet mellom den enkeltes ressurser og muligheter og den enkeltes omgivelser. Masterprogrammet vil bygge opp under studentenes evne til å videreutvikle sin relasjonelle kompetanse og utvikle et kritisk blikk på egen praksis og relasjonens betydning i faglig

arbeid.

Studiets fag- og kjerneområder

Som en konkretisering av masterstudiets tverrfaglige profil er det tre temaer som sammen utgjør studiets kjerneområder:

Relasjon:

Vektlegging av menneskers ressurser og autonomi fremhever betydningen av den enkeltes muligheter, styrker og nettverk. Masterstudiet vektlegger betydningen av samspill mellom pasient/bruker, familie og fagpersoner som nødvendig for å skape gode dialoger og bedre løsninger på utfordringer mennesker møter. Å forstå hva som skjer i samspillet mellom pasient/bruker, pårørende/nettverk og fagutøvere er av betydning for å utvikle ny kunnskap om hvorfor relasjonene mellom berørte parter kan bli komplisert og preget av mangel på forståelse. Å inkludere alles perspektiv (medvirkning) i kunnskapsdannelsen er derfor viktig for å legge til rette for et godt samarbeid mellom både pasient/bruker, familie/nettverk og fagutøvere.

Etikk:

Psykososiale utfordringer kan oppleves som eksistensielt krevende og noe som griper inn i personens selvbilde, integritet og tillit til omverdenen. Utøvere av relasjonsarbeid må derfor ha en forståelse for hva som kan stå på spill for mennesker i behov av helse- og sosialfaglige tjenester. Også fagutøvere opplever utfordringer for eksempel knyttet til involvering,

medvirkning og asymmetriske relasjoner. Derfor vektlegger masterstudiet at studentene utvikler sin etiske kompetanse.

Metode:

Dette masterstudiet gir studentene innføring i metoden systematisk etikkrefleksjon og egenrefleksjon. Metoden er inspirert av dialogisk etikk, en aristotelisk tilnærming til etikk som understreker menneskers avhengighet av hverandre der dialog er vesentlig. I en etikkrefleksjon er det den moralske kunnskapen og belysningen av det etiske spørsmålet

som er i sentrum. Det er en systematisk refleksjon over hva en bør eller må gjøre, hva som er rett og galt, godt og vondt, og utfordres i praksis av at man står overfor en konkret etisk utfordring. Etikkrefleksjon kan imidlertid også inkludere refleksjon over hvilke verdier, normer og etiske prinsipper som står på spill eller som bør styre vår praksis mer generelt. Derfor er etikkrefleksjon i helse- og sosialfaglig arbeid en systematisk måte for fagutøvere å håndtere moralsk utfordrende situasjoner i praksis på. Dialoger om etiske utfordringer er redskap for å skape et godt relasjonsarbeid.

Videre studie-, arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning

Studiet kvalifiserer til stillinger knyttet til undervisning innenfor ulike kliniske arenaer eller til fagutvikling og forskning. Stillinger innenfor bl.a. helse- og omsorgsvirksomheter, NAV/sosialtjeneste eller barnevern som krever kunnskap på høyere grads nivå er relevante. Studiet gir kvalifikasjoner for faglige lederstillinger. Studiet kvalifiserer også for

stipendiatstillinger knyttet til forskerutdanning/videre studier på doktorgradsnivå.

Målgruppe

Studieretning psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid, retter seg mot personer med helse- og sosialfaglig utdanningsbakgrunn og relevant yrkespraksis som ønsker å videreutvikle sin relasjonskompetanse og få fordypet kunnskap i psykisk helsearbeid.

Studieretning psykososialt arbeid med barn og ungeretter seg i hovedsak mot personer med helse- og sosialfaglig og pedagogisk høyskole-/universitetsutdanning og andre med høyskole- eller høyere universitetsutdannelse med relevante arbeidsoppgaver. Studiet er primært for ansatte i kommuner og bydeler, og som arbeider med barn, ungdom og/eller unge voksne (0-23 år), men studiet kan også være åpent for søkere fra andre sektorer, tjenester eller organisasjoner som arbeider med barn og unge.

Søkerne kan komme fra: helse- og sosialtjenester, pedagogisk-psykologiske tjenester, skole, barnehage, kriminalomsorgen, politi, kultur- og fritidssektoren og diakonale tjenester.

Studieretning rus- og avhengighetsproblematikk, retter seg mot personer som arbeider innenfor feltet rus- og avhengighetsproblematikk og som ønsker å utdype og utvikle sine kunnskaper og sin kompetanse i kombinasjon med å være i arbeid.

Studieretning SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser, retter seg mot ansatte innenfor kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og andre som har behandlings- og oppfølgingsoppgaver overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser og eventuelt rusproblematikk. Studiet retter seg mot deltakere som er naturlige samarbeidspartnere fra kommune og spesialisthelsetjeneste i samme geografiske område.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Studieretning psykisk helsearbeid:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helsefremmende og etiske perspektiver i relasjonsarbeid
• har avansert kunnskap om relevant lovverk, forskrifter og retningslinjer innenfor psykisk helsearbeid
• kan analysere etiske og faglige problemstillinger med utgangspunkt i grunnlagsforståelse og forskningsbasert kunnskap innenfor psykisk helsearbeid
• har utdypet kunnskap om relevante samarbeidsarenaer og om forhold som fremmer samhandling mellom profesjonene innenfor helse- og sosialfaglig arbeid
• har inngående kunnskap om forskningsetikk og vitenskapsteoretiske posisjoner
• har avansert kunnskap om forsknings- og erfaringsbaserte tilnærminger og metoder
• har inngående kunnskap om begreper, teorier og forståelsesmodeller når det gjelder risiko for utvikling av psykiske helseproblemer og faktorer som fremmer psykisk helse

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og reflektere kritisk over teorier og metoder knyttet til etikk og relasjoner i psykiske helse- og sosialfaglig praksis
• kan anvende etisk refleksjon i egen praksis
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til relasjonsarbeid innenfor psykisk helsearbeid
• kan gjennomføre selvstendige, avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekt med fokus på helsefremmende relasjonsarbeid i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan formidle kjernekunnskap om psykisk helsearbeid på ulike arenaer og kan argumentere faglig i diskusjoner
• kan identifisere og reflektere rundt egne erfaringer i posisjonen som psykisk helsearbeider og kunne håndtere ulike metoder og tilnærminger for å kunne samhandle med mennesker med psykiske helseproblemer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til nytenkning og innovasjon innenfor psykisk helsearbeid basert på
• praktisk, forskningsbasert og teoretisk kunnskap
• kan gjennomføre, under veiledning, forskningsprosjekt og formidle resultater fra dette
• i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper nasjonalt og internasjonalt
• kan initiere, medvirke til og gjennomføre faglig endrings- og utviklingsarbeid i
• samarbeid med ulike profesjoner, praksisfelt og andre berørte parter
• kan anvende og forstå skjønnsutøvelse i psykisk helsearbeid ut fra fagkunnskap og
• gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer
• kan bidra til å fremme kvalitet og utvikle nye samarbeidsformer i flerfaglig og
• tverretatlig samhandling
• kan søke etter og bearbeide kunnskap, samt arbeide selvstendig med vitenskapelige
• tekster innenfor etablerte normer for akademisk redelighet

Studieretning psykososialt arbeid med barn og unge:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helsefremmende og etiske perspektiver i relasjonsarbeid
• har avansert kunnskap om relevant lovverk, forskrifter og retningslinjer innenfor psykososialt arbeid med barn og unge
• kan analysere etiske og faglige problemstillinger med utgangspunkt i grunnlagsforståelse og forskningsbasert kunnskap innenfor psykososialt arbeid med barn og unge
• har utdypet kunnskap om relevante samarbeidsarenaer og om forhold som fremmer samhandling mellom profesjonene innenfor helse- og sosialfaglig arbeid
• har inngående kunnskap om forskningsetikk og vitenskapsteoretiske posisjoner
• har avansert kunnskap om forsknings- og erfaringsbaserte tilnærminger og metoder
• har avansert kunnskap om ulike begreper, teorier og forståelsesmodeller for psykososialt arbeid med barn og unge.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og reflektere kritisk over teorier og metoder knyttet til etikk og relasjoner
• kan anvende etisk refleksjon i egen praksis
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til relasjonsarbeid innenfor psykososialt arbeid med barn og unge
• kan gjennomføre selvstendige, avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekt med fokus på helsefremmende relasjonsarbeid i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan formidle kunnskap om psykososialt arbeid med barn og unge på ulike arenaer og kan argumentere faglig i diskusjoner
• kan utforme og iverksette helsefremmende endringsprosesser og tiltak i samarbeid med barn og unge og deres nettverk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til nytenkning og utvikling innenfor psykososialt arbeid med barn og unge basert på praktisk, forskningsbasert og teoretisk kunnskap
• kan gjennomføre, under veiledning, forskningsprosjekt og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper nasjonalt og internasjonalt
• kan initiere, medvirke til og gjennomføre faglig endrings- og utviklingsarbeid i samarbeid med ulike profesjoner, praksisfelt og andre berørte parter
• kan anvende og forstå skjønnsutøvelse i psykososialt arbeid med barn og unge ut fra fagkunnskap og gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer
• kan bidra til å fremme kvalitet og utvikle nye samarbeidsformer i flerfaglig og tverretatlig samhandling
• kan søke etter og bearbeide kunnskap, samt arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster innenfor etablerte normer for akademisk redelighet

Studieretning rus- og avhengighetsproblematikk:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helsefremmende og etiske perspektiver i relasjonsarbeid
• har avansert kunnskap om relevant lovverk, forskrifter og retningslinjer innenfor arbeid med rus- og avhengighetsproblematikk
• kan analysere etiske og faglige problemstillinger med utgangspunkt i grunnlagsforståelse og forskningsbasert kunnskap innenfor rus- og avhengighetsproblematikk
• har utdypet kunnskap om relevante samarbeidsarenaer og om forhold som fremmer samhandling mellom profesjonene innenfor helse- og sosialfaglig arbeid
• har inngående kunnskap om forskningsetikk og vitenskapsteoretiske posisjoner
• har avansert kunnskap om forsknings- og erfaringsbaserte tilnærminger og metoder
• har inngående kunnskap om hvordan rus - og avhengighetsproblematikk situeres i samfunnsmessige og profesjonelle sammenhenger

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og reflektere kritisk over teorier og metoder knyttet til etikk og relasjoner
• kan anvende etisk refleksjon i egen praksis
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til relasjonsarbeid innenfor rus- og avhengighetsproblematikk
• kan gjennomføre selvstendige, avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekt med fokus på helsefremmende relasjonsarbeid i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan formidle kunnskap om rus- og avhengighetsproblematikk på ulike arenaer og kan argumentere faglig i diskusjoner

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til nytenkning og utvikling innenfor rus- og avhengighetsproblematikk basert på praktisk, forskningsbasert og teoretisk kunnskap
• kan gjennomføre, under veiledning, forskningsprosjekt og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper nasjonalt og internasjonalt
• kan initiere, medvirke til og gjennomføre faglig endrings- og utviklingsarbeid i samarbeid med ulike profesjoner, praksisfelt og andre berørte parter
• kan anvende og forstå skjønnsutøvelse i arbeid med rus- og avhengighetsproblematikk ut fra fagkunnskap og gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer
• kan bidra til å fremme kvalitet og utvikle nye samarbeidsformer i flerfaglig og tverretatlig samhandling
• kan søke etter og bearbeide kunnskap, samt arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster innenfor etablerte normer for akademisk redelighet

Studieretning SEPREP Tverrfaglig utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helsefremmende og etiske perspektiver i relasjonsarbeid
• har avansert kunnskap om relevant lovverk, forskrifter og retningslinjer innenfor
• behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser
• og ruslidelser
• kan analysere etiske og faglige problemstillinger med utgangspunkt i
• grunnlagsforståelse og forskningsbasert kunnskap innenfor behandling, rehabilitering
• og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser
• har utdypet kunnskap om relevante samarbeidsarenaer og om forhold som fremmer
• samhandling mellom profesjonene innenfor helse- og sosialfaglig arbeid
• har inngående kunnskap om forskningsetikk og vitenskapsteoretiske posisjoner
• har avansert kunnskap om forsknings- og erfaringsbaserte tilnærminger og metoder
• har avansert kunnskap om hvordan psykose kan oppleves fra et innenfraperspektiv
• og konsekvensene for hovedpersonene og hans/hennes nærmeste

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og reflektere kritisk over teorier og metoder knyttet til etikk og relasjoner
• kan anvende etisk refleksjon i egen praksis
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til relasjonsarbeid innenfor behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser
• kan gjennomføre selvstendige, avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekt med fokus på helsefremmende relasjonsarbeid i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan formidle kunnskap om behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser på ulike arenaer og kan argumentere faglig i diskusjoner
• kan bidra til økt forståelse og samarbeid på tvers av faggrupper og forvaltningsnivåer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til nytenkning og utvikling innenfor behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser basert på praktisk, forskningsbasert og teoretisk kunnskap
• kan gjennomføre, under veiledning, forskningsprosjekt og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper nasjonalt og internasjonalt
• kan initiere, medvirke til og gjennomføre faglig endrings- og utviklingsarbeid i samarbeid med ulike profesjoner, praksisfelt og andre berørte parter
• kan anvende og forstå skjønnsutøvelse i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser fra fagkunnskap og gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer
• kan bidra til å fremme kvalitet og utvikle nye samarbeidsformer i flerfaglig og tverretatlig samhandling
• kan søke etter og bearbeide kunnskap, samt arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster innenfor etablerte normer for akademisk redelighet

Studieretning psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid:

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, seminarer med brukerdeltagelse, student- og lærerstyrte seminar. Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene/undervisningsplanene. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse på emnet og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Ved fravær over 25 % må det søkes fakultetet om fritak fra tilstedeværelse. Fakultetet kan bestemme at studenten må kompensere for fraværet med for eksempel ekstra skriftlige arbeidskrav. Tilstedeværelse ses emnevis.

Det vil bli utarbeidet elektroniske kompendium for de enkelte emnene med artikler som er satt opp på pensum.

Forelesninger

Relevant fagstoff introduseres gjennom forelesninger. Det legges som regel opp til dialog og aktiv studentdeltakelse. Forelesningene foregår hovedsakelig på norsk. Andre skandinaviske språk, samt engelsk språk kan forekomme.

Arbeid i grupper

Studentene arbeider i grupper mellom og under samlingene med aktuelle problemstillinger i studiet. Studentene velger selv en hensiktsmessig arbeidsform utenom samlingene for dette arbeidet. Det gis anledning til å presentere faglige temaer for medstudenter og lærer. Det vil kunne gi lærer mulighet til å forstå studentenes kontekst.

Seminarer

Seminarer blir arrangert med studentaktive former. Her blir egen relasjons-, omsorgs- og samarbeidskompetanse vektlagt gjennom ulike øvelser og rollespill. Seminarene skal bidra til økt faglig kunnskap, kritisk refleksjon og selvrefleksjon.

Tverrfaglig veiledning

Det stilles krav om at studentene skal ha minimum 56 timer à 45 minutter faglig gruppeveiledning gjennom første del av masterutdanningen. Veiledningsgruppen skal bestå av ulike profesjoner og skal som hovedregel være satt sammen av medstudenter i psykisk helsearbeid. Veiledningen skal være klinisk rettet. Fokus er det profesjonelle og personlige forholdet mellom student, bruker/klient, familie og andre samarbeidspartnere.

Veilederens oppgave er blant annet å hjelpe studenten til å knytte teori fra utdanningen til sin kliniske praksis.

Høgskolen skaffer veiledere. For at studenten skal kunne få tildelt karakterutskrift som bekreftelse på avsluttet og bestått utdanning, må veileder utstede en bekreftelse på at veiledningsforholdet er gjennomført og avsluttet i henhold til kravene.

Veileder bør ikke være studentens faglige eller administrative overordnede.

Selvstudier

Det forventes at studentene selv må tilegne seg kunnskaper om temaer som ikke blir presentert gjennom forelesninger. Selvstudier gir muligheter for selvrefleksjon og egenaktivitet på områder studentene ønsker å fordype seg mer i.

Obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er ulike former for obligatoriske aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav i studiet kan være obligatorisk tilstedeværelse (nærværsplikt), tverrfaglig veiledning, refleksjonsnotat, oppgaveveiledning, praksisveiledning, muntlige presentasjoner og skriftlige oppgaver. Kravene gjennomføres i gruppe eller individuelt.

Godkjenning

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent arbeidskrav kan studenten forbedre sitt arbeidskrav og levere på nytt inntil to ganger. Alle arbeidskrav, med unntak av refleksjonsnotat fra tverrfaglig veiledning i MAPS5030 og MAPS6020, må være godkjent for at studenten kan avlegge eksamen i det aktuelle emnet.

Studieretning psykososialt arbeid med barn og unge:

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, seminarer med brukerdeltagelse, student- og lærerstyrte seminar. Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene/undervisningsplanene. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse på emnet og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Ved fravær over 25 % må det søkes fakultetet om fritak fra tilstedeværelse. Fakultetet kan bestemme at studenten må kompensere for fraværet med for eksempel ekstra skriftlige arbeidskrav. Tilstedeværelse ses emnevis.

Det vil bli utarbeidet elektroniske kompendium for de enkelte emnene med artikler som er satt opp på pensum.

Studieretning rus- og avhengighetsproblematikk:

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, seminarer med brukerdeltagelse, student- og lærerstyrte seminar. Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene/undervisningsplanene. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse på emnet og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Ved fravær over 25 % må det søkes fakultetet om fritak fra tilstedeværelse. Fakultetet kan bestemme at studenten må kompensere for fraværet med for eksempel ekstra skriftlige arbeidskrav. Tilstedeværelse ses emnevis.

Det vil bli utarbeidet elektroniske kompendium for de enkelte emnene med artikler som er

satt opp på pensum.

Studieretning SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser:

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, seminarer med brukerdeltagelse,student- og lærerstyrte seminar. Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene/undervisningsplanene. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse på emnet og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Ved fravær over 25 % må det søkes fakultetet om fritak fra tilstedeværelse. Fakultetet kan bestemme at studenten må kompensere for fraværet med for eksempel ekstra skriftlige arbeidskrav. Tilstedeværelse ses emnevis.

Det vil bli utarbeidet elektroniske kompendium for de enkelte emnene med artikler som er satt opp på pensum.

Eksamener avholdes i henhold til forskrift 4. juni 2024 om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emne. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid i det enkelte emne. Det avlegges eksamen i hvert emne.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Vurderingene fra alle emnene inngår på vitnemålet. Vurderingsuttrykket ved masteroppgaven er gradert karakter A-F.

I hovedsak vil det benyttes ekstern sensur enten ved gjennomgang av besvarelser eller ved gjennomgang og godkjenning av eksamensordningen. Ved klage på sensur blir ekstern sensor alltid benyttet. Ved sensur benyttes i hovedsak to sensorer.

Fakultet for helsefag har flere partnerinstitusjoner og lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Disse erfaringene brukes inn i undervisning og bidrar til å gi studentene oppdatert kunnskap innenfor helsefremmende relasjonsarbeid i et internasjonalt perspektiv.

Fakultetet har opparbeidet seg erfaring med både student- og lærermobilitet og ønsker at studenter som tas opp på masterstudiet skal kunne reise ut et semester og studere ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og gi dem et komparativt perspektiv på studieprogrammets emner. Et aktuelt mobilitetsvindu vil være masterpåbyggingens andre semester for deltidsstudenter og første semester for heltidsstudenter, der emnet som omhandler vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk kan erstattes av tilsvarende studietilbud i utlandet. Det vil også være mulig å gjennomføre hele eller deler av arbeidet med masteroppgaven i utlandet, for eksempel dersom masteroppgaven knyttes til et forsknings- eller utviklingsprosjekt i utlandet.

Opphold ved et utenlandsk lærested for studenter og lærere og opphold for internasjonale gjestelærere ved fakultetet bidrar til å sikre internasjonal aktualitet, oppdatert kunnskap og pensum på aktuelle fagfelt, samt gi mulighet for bruk av blant annet engelsk som undervisningsspråk og aktuell fagterminologi.

Studieretning psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid:

Rammeplanen som gjelder for første del av masterutdanningen stiller krav om at veiledet praksis og ferdighetstrening utgjør minimum 15 studiepoeng i fordypningsenheten.

Veiledet praksis kan finne sted på samme arbeidsplass som studenten arbeider til daglig, eller annen godkjent praksisplass. Praksis skal hovedsakelig foregå på dagtid eller i vanlig turnusarbeid over 8 uker, totalt 240 timer, og er veiledet av en praksisveileder. Praksisveileder skal ha utdanning innen fagfeltet. Studenten skal ha avtale om én time veiledning per uke med praksisveileder

Studieretning psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid

Opptak til studiet reguleres av lov 8. mars 2024 om universiteter og høyskoler § 8-1 - 8-5, forskrift 1. desember 2005 nr. 1384 til rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid § 9, samt forskrift 4. juni 2024 nr.1483 om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole §§ 3-1 - 3-7.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av:

• Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad eller utdanning på tilsvarende nivå av minimum tre års omfang innenfor helse- og sosialfag.
• Søkere med en annen 3-årig eller universitetsutdanning kan etter særskilt vurdering tas opp.
• Minst ett års relevant yrkespraksis i 100 % stilling etter fullført bachelorutdanning.

Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det er en forutsetning at søkere/studentene har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i tråd med forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak i høgre utdanning § 2-2.

Krav til studenten i masterutdanningens første halvdel (studieretning psykisk helsearbeid):

I de to første årene av masterutdanningen må studenten være i et arbeidsforhold hvor hun eller han arbeider minimum 50 % i direkte pasient- eller klientarbeid. Det kliniske arbeidet skal være rettet mot mennesker med psykiske helseproblemer og/eller som er i vanskelige livssituasjoner.

Parallelt med det kliniske arbeidet skal studenten gjennomføre faglig veiledning med varighet på minimum 56 timer i løpet av de to studieårene (jf. punkt 4).

Søkere som allerede har fullført videreutdanning i psykisk helsearbeid ved VID vitenskapelige høgskole eller Diakonhjemmet Høgskole vil, forutsatt at de tas opp, starte rett på masterutdanningens tredje år.

Studieretning psykososialt arbeid med barn og unge

Opptak til studiet reguleres av lov 8. mars 2024 om universiteter og høyskoler § 8-1 - 8-5, samt forskrift 4. juni 2024 nr.1483 om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole §§ 3-1 - 3-7.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av:

• Bachelorgrad (180 studiepoeng) i helse- og sosialfag (barnevern, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie eller vernepleie), diakonalt arbeid, medisin, pedagogikk (barnehagelærer, grunnskolelærer, lektor), politiarbeid og/eller psykologi
• Søkere med annen høgskole- og/eller universitetsutdanning på tilsvarende utdannings- og praksisnivå kan tas opp etter individuell vurdering. I den individuelle vurderingen vil relevant praksis og omfang av relevante fag/emner i fagkretsen legges til grunn, jf. forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad § 3
• Minst to års relevant yrkespraksis i 100 % stilling fra direkte arbeid med barn og/eller ungdom etter fullført utdanning

Søkere som ikke oppfyller opptakskravet, kan etter fastsatte kriterier også søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det er en forutsetning at søkere/studentene har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i tråd med forskrift av 6. januar 2017 nr. 13 om opptak i høgre utdanning § 2-2.

Rangering av søkere skjer i henhold til utfyllende bestemmelser for opptak ved VID vitenskapelige høgskole av 24. oktober 2018.

Søkere som fyller kravene til opptak rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget. Krav til studenten i masterutdanningens første halvdel (videreutdanningen): Studenten må være i et arbeidsforhold der studenten arbeider direkte med barn og /eller ungdom i minimum 50 % stilling. Studenten må få bekreftet tilstedeværelse i minimum 300 arbeidstimer per år fordelt over minimum 8 måneder per år (cirka en arbeidsdag per uke).

Søkere som allerede har fullført videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge ved VID vitenskapelige høgskole eller Diakonhjemmet Høgskole vil, forutsatt at de tas opp, starte rett på masterutdanningens tredje år.

Studieretning rus- og avhengighetsproblematikk

Opptak til studiet reguleres av lov 8. mars 2024 om universiteter og høyskoler § 8-1 - 8-5, samt forskrift 4. juni 2024 nr.1483 om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole §§ 3-1 - 3-7.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av:

• Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad eller utdanning på tilsvarende nivå av minimum tre års omfang innenfor helse- og sosialfag eller andre relevante fagområder
• Minst ett års relevant pasient-/klientrettet yrkespraksis etter fullført utdanning.

Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det er en forutsetning at søkere/studentene har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.

Rangering av søkere skjer i henhold til utfyllende bestemmelser for opptak ved VID vitenskapelige høgskole 18. desember 2017.

Krav til studenten i masterutdanningens første halvdel (videreutdanningen):

Studenten må være i minst 50 %-stilling med relevans for rusfeltet under utdanningen.

Søkere som allerede har fullført videreutdanning i rus- og avhengighetsproblematikk ved VID

vitenskapelige høgskole eller Diakonhjemmet Høgskole vil, forutsatt at de tas opp, starte rett

på masterutdanningens tredje år

Studieretning SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser

Opptak til studiet reguleres av lov 8. mars 2024 om universiteter og høyskoler § 8-1 - 8-5, samt forskrift 4. juni 2024 nr.1483 om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole §§ 3-1 - 3-7.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av:

• Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad eller utdanning på tilsvarende nivå av minimum tre års varighet innenfor helse- og sosialfag eller pedagogiske fag
• Søkere med en annen relevant høgskole- eller universitetsutdanning kan etter individuell vurdering tas opp

Søkere som ikke fyller de fastsatte kravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det er en forutsetning at søkere har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i tråd med forskrift 6. januar 2017 om opptak i høgre utdanning § 2-2.

Krav til studenten i masterutdanningens første halvdel (videreutdanningen):

Det kreves yrkesaktivitet i minst 50 % stilling eller dokumentert annen praksis innenfor brukermedvirkning som for eksempel FoU-aktiviteter innenfor arbeidsområdet.

Søkere som allerede har fullført SEPREP Tverrfaglig utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser vil, forutsatt at de tas opp, starte rett på masterutdanningens tredje år.