Studieplan Helsefremmende relasjonsarbeid

Bakgrunn for studiet og profil

Relasjonsarbeid innenfor profesjonell praksis innebærer å jobbe bevisst med relasjonen mellom pasient/bruker og fagutøver som en integrert del i helse- og sosialfaglig arbeid. Master i helsefremmende relasjonsarbeid er et tverrfaglig studietilbud som tematiserer etiske, psykologiske/psykiske og sosiale perspektiver på relasjonsarbeid. Fokus på verdier og relasjoner skal bidra til kritisk tenkning og etisk refleksjon i profesjonell praksis og utgjør studiets profil og kjerneområde.

Første del av masterutdanningen består av en spesialisering som er organisert som en 60 studiepoengs videreutdanning:

• Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge
• Videreutdanning i rus- og avhengighetsproblematikk
• SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser

Felles for de fire videreutdanningene er at de legger vekt på betydningen av relasjonsarbeid, faglig og etisk refleksjon og tverrfaglig samarbeid for profesjonsutøvelsen innenfor de respektive fagområdene.

Studieretning psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

Videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid skal bidra til å utvikle teoretisk refleksjon, kunnskapsbasert praksis og forskningsbasert kunnskap, med vekt på tverrfaglige, relasjonelle og helsefremmende perspektiver i behandling og tjenesteutøvelse innenfor psykisk helse- rus og avhengighetsarbeid. For nærmere beskrivelse, se videreutdanningens studieplan.

Studieretning psykososialt arbeid med barn og unge

Den tverrfaglige videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og unge tilbyr praksisnær videreutdanning for ansatte med relevante arbeidsoppgaver innenfor fagområdet. Den gir kompetanse innen tverrsektorielt og tverrfaglig arbeid for å fremme barn og unges psykiske og livskvalitet. I tillegg bidrar den til å utvikle teoretisk refleksjon, kunnskapsbasert praksis, og forskningsbasert kunnskap innen psykososialt arbeid med barn og unge. For nærmere beskrivelse, se videreutdanningens studieplan.

Studieretning rus- og avhengighetsproblematikk

Videreutdanningen i rus- og avhengighetsproblematikk søker å utdanne den enkelte student til å kunne foreta kvalifiserte valg og vurderinger av ulike teoridannelser, behandlingsideologier og behandlingsmetoder i sin egen praksis. Studentene stimuleres til selvrefleksjon, verdibevissthet, etisk refleksjon og fagkritisk tenkning. For nærmere beskrivelse, se videreutdanningens studieplan.

Studieretning SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser

SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram legger vekt på relasjonens betydning i alle møter med pasienter/brukere og deres familier. Utvikling av sammenhengende og helhetlige tjenester vil støtte brukernes muligheter til å oppleve mening og mestring i sine liv. For nærmere beskrivelse, se videreutdanningens studieplan.

Masterutdanningens andre del er felles for alle studenter, uavhengig av studieretning. I denne delen videreutvikles og spisses temaene knyttet til etikk og systematisk refleksjon, relasjonelle perspektiver, samt til vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk.

Masterprogrammet er forankret i en helsefremmende tenkning der det legges særlig vekt på «relasjonsarbeid». Menneskelig samspill er sammensatt og menneskets utvikling preges av forhold til omsorgsgivere og nære personer. På den ene siden er mennesker sårbare og gjensidig avhengige av og vevd sammen med andre (relasjoner), og på den andre siden har mennesket mulighet og kraft til å påvirke den sosiale verden det er en del av (relasjonell autonomi). En bærende relasjon mellom pasient/bruker og fagutøver er et resultat av samspillet dem imellom, og derfor avgjørende for helsefremming. En god relasjon hviler på samhandling, tillit, trygghet og opplevelse av troverdighet og tilknytning. En slik psykososial tilnærming til relasjonsarbeid innebærer at fagutøvere må ha innsikt i det komplekse samspillet mellom den enkeltes ressurser og muligheter og den enkeltes omgivelser. Masterprogrammet vil bygge opp under studentenes evne til å videreutvikle sin relasjonelle kompetanse og utvikle et kritisk blikk på egen praksis og relasjonens betydning i faglig arbeid.

Studiets fag- og kjerneområder

Som en konkretisering av masterstudiets tverrfaglige profil er det tre temaer som sammen utgjør studiets kjerneområder:

Relasjon

Vektlegging av menneskers ressurser og autonomi fremhever betydningen av den enkeltes muligheter, styrker og nettverk. Masterstudiet vektlegger betydningen av samspill mellom pasient/bruker, familie og fagpersoner som nødvendig for å skape gode dialoger og bedre løsninger på utfordringer mennesker møter. Å forstå hva som skjer i samspillet mellom pasient/bruker, pårørende/nettverk og fagutøvere er av betydning for å utvikle ny kunnskap om hvorfor relasjonene mellom berørte parter kan bli komplisert og preget av mangel på forståelse. Å inkludere alles perspektiv (medvirkning) i kunnskapsdannelsen er derfor viktig for å legge til rette for et godt samarbeid mellom både pasient/bruker, familie/nettverk og fagutøvere.

Etikk

Psykososiale utfordringer kan oppleves som eksistensielt krevende og noe som griper inn i personens selvbilde, integritet og tillit til omverdenen. Utøvere av relasjonsarbeid må derfor ha en forståelse for hva som kan stå på spill for mennesker i behov av helse- og sosialfaglige tjenester. Også fagutøvere opplever utfordringer for eksempel knyttet til involvering, medvirkning og asymmetriske relasjoner. Derfor vektlegger masterstudiet at studentene utvikler sin etiske kompetanse.

Metode

Dette masterstudiet gir studentene innføring i metoden systematisk etikkrefleksjon og egenrefleksjon. Metoden er inspirert av dialogisk etikk, en aristotelisk tilnærming til etikk som understreker menneskers avhengighet av hverandre der dialog er vesentlig. I en etikkrefleksjon er det den moralske kunnskapen og belysningen av det etiske spørsmålet som er i sentrum. Det er en systematisk refleksjon over hva en bør eller må gjøre, hva som er rett og galt, godt og vondt, og utfordres i praksis av at man står overfor en konkret etisk utfordring. Etikkrefleksjon kan imidlertid også inkludere refleksjon over hvilke verdier, normer og etiske prinsipper som står på spill eller som bør styre vår praksis mer generelt. Derfor er etikkrefleksjon i helse- og sosialfaglig arbeid en systematisk måte for fagutøvere å håndtere moralsk utfordrende situasjoner i praksis på. Dialoger om etiske utfordringer er redskap for å skape et godt relasjonsarbeid.

Videre studie-, arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning

Studiet kvalifiserer til stillinger knyttet til undervisning innenfor ulike kliniske arenaer eller til fagutvikling og forskning. Stillinger innenfor bl.a. helse- og omsorgsvirksomheter, NAV/sosialtjeneste eller barnevern som krever kunnskap på høyere grads nivå er relevante. Studiet gir kvalifikasjoner for faglige lederstillinger. Studiet kvalifiserer også for stipendiatstillinger knyttet til forskerutdanning/videre studier på doktorgradsnivå.

Målgruppe

Studieretning psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid retter seg mot personer med helse- og sosialfaglig utdanningsbakgrunn og relevant yrkespraksis som ønsker å videreutvikle sin relasjonskompetanse gjennom å kvalifisere seg i forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid på alle nivåer innen helse-, sosial og velferdstjenester.

Studieretning psykososialt arbeid med barn og unge retter seg mot personer som arbeider med barn, ungdom og/eller unge voksne (0-23 år). Studiet er primært for ansatte i kommuner og bydeler, men er også åpent for søkere fra andre sektorer, tjenester eller organisasjoner som arbeider med barn og unge.

Studieretning rus- og avhengighetsproblematikk retter seg mot personer som arbeider innenfor feltet rus- og avhengighetsproblematikk og som ønsker å utdype og utvikle sine kunnskaper og sin kompetanse i kombinasjon med å være i arbeid.

Studieretning SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser retter seg mot ansatte innenfor kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og andre som har behandlings- og oppfølgingsoppgaver overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser og eventuelt rusproblematikk. Studiet retter seg mot deltakere som er naturlige samarbeidspartnere fra kommune- og spesialisthelsetjeneste i samme geografiske område.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Studieretning Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helsefremmende og etiske perspektiver i relasjonsarbeid
• har avansert kunnskap om relevant lovverk, forskrifter og retningslinjer innenfor psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• kan analysere etiske og faglige problemstillinger med utgangspunkt i grunnlagsforståelse og forskningsbasert kunnskap innen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• har utdypet kunnskap om relevante samarbeidsarenaer og om forhold som fremmer samhandling mellom profesjonene innenfor helse- og sosialfaglig arbeid
• har inngående kunnskap om forskningsetikk og vitenskapsteoretiske posisjoner
• har avansert kunnskap om forsknings- og erfaringsbaserte tilnærminger og metoder
• har inngående kunnskap om begreper, teorier og forståelsesmodeller når det gjelder risiko for utvikling av psykisk helse-, rus- og avhengighetsproblemer og faktorer som fremmer bedring

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og reflektere kritisk over teorier og metoder knyttet til etikk og relasjoner i psykiske helse- og sosialfaglig praksis
• kan anvende etisk refleksjon i egen praksis
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til relasjonsarbeid innenfor psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• kan gjennomføre selvstendige, avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekt med fokus på helsefremmende relasjonsarbeid i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan formidle kjernekunnskap om psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid på ulike arenaer og kan argumentere faglig i diskusjoner
• kan identifisere og reflektere rundt egne erfaringer i posisjonen som fagperson og kunne håndtere ulike metoder og tilnærminger for å kunne samhandle med mennesker med psykisk helse-, rus- og avhengighetsproblemer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til nytenkning og innovasjon innenfor psykisk helsearbeid basert på praktisk, forskningsbasert og teoretisk kunnskap
• kan gjennomføre, under veiledning, forskningsprosjekt og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper nasjonalt og internasjonalt
• kan initiere, medvirke til og gjennomføre faglig endrings- og utviklingsarbeid i samarbeid med ulike profesjoner, praksisfelt og andre berørte parter
• kan anvende og forstå skjønnsutøvelse i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid ut fra fagkunnskap og gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer
• kan bidra til å fremme kvalitet og utvikle nye samarbeidsformer i flerfaglig og tverretatlig samhandling
• kan søke etter og bearbeide kunnskap, samt arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster innenfor etablerte normer for akademisk redelighet

Studieretning Psykososialt arbeid med barn og unge

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helsefremmende og etiske perspektiver i relasjonsarbeid
• har avansert kunnskap om relevant lovverk, forskrifter og retningslinjer innenfor psykososialt arbeid med barn og unge
• kan analysere etiske og faglige problemstillinger med utgangspunkt i grunnlagsforståelse og forskningsbasert kunnskap innenfor psykososialt arbeid med barn og unge
• har utdypet kunnskap om relevante samarbeidsarenaer og om forhold som fremmer samhandling mellom profesjonene innenfor helse- og sosialfaglig arbeid
• har inngående kunnskap om forskningsetikk og vitenskapsteoretiske posisjoner
• har avansert kunnskap om forsknings- og erfaringsbaserte tilnærminger og metoder
• har avansert kunnskap om ulike begreper, teorier og forståelsesmodeller for psykososialt arbeid med barn og unge.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og reflektere kritisk over teorier og metoder knyttet til etikk og relasjoner
• kan anvende etisk refleksjon i egen praksis
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til relasjonsarbeid innenfor psykososialt arbeid med barn og unge
• kan gjennomføre selvstendige, avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekt med fokus på helsefremmende relasjonsarbeid i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan formidle kunnskap om psykososialt arbeid med barn og unge på ulike arenaer og kan argumentere faglig i diskusjoner
• kan utforme og iverksette helsefremmende endringsprosesser og tiltak i samarbeid med barn og unge og deres nettverk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til nytenkning og utvikling innenfor psykososialt arbeid med barn og unge basert på praktisk, forskningsbasert og teoretisk kunnskap
• kan gjennomføre, under veiledning, forskningsprosjekt og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper nasjonalt og internasjonalt
• kan initiere, medvirke til og gjennomføre faglig endrings- og utviklingsarbeid i samarbeid med ulike profesjoner, praksisfelt og andre berørte parter
• kan anvende og forstå skjønnsutøvelse i psykososialt arbeid med barn og unge ut fra fagkunnskap og gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer
• kan bidra til å fremme kvalitet og utvikle nye samarbeidsformer i flerfaglig og tverretatlig samhandling
• kan søke etter og bearbeide kunnskap, samt arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster innenfor etablerte normer for akademisk redelighet

Studieretning rus- og avhengighetsproblematikk:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helsefremmende og etiske perspektiver i relasjonsarbeid
• har avansert kunnskap om relevant lovverk, forskrifter og retningslinjer innenfor arbeid med rus- og avhengighetsproblematikk
• kan analysere etiske og faglige problemstillinger med utgangspunkt i grunnlagsforståelse og forskningsbasert kunnskap innenfor rus- og avhengighetsproblematikk
• har utdypet kunnskap om relevante samarbeidsarenaer og om forhold som fremmer samhandling mellom profesjonene innenfor helse- og sosialfaglig arbeid
• har inngående kunnskap om forskningsetikk og vitenskapsteoretiske posisjoner
• har avansert kunnskap om forsknings- og erfaringsbaserte tilnærminger og metoder
• har inngående kunnskap om hvordan rus - og avhengighetsproblematikk situeres i samfunnsmessige og profesjonelle sammenhenger

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og reflektere kritisk over teorier og metoder knyttet til etikk og relasjoner
• kan anvende etisk refleksjon i egen praksis
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til relasjonsarbeid innenfor rus- og avhengighetsproblematikk
• kan gjennomføre selvstendige, avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekt med fokus på helsefremmende relasjonsarbeid i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan formidle kunnskap om rus- og avhengighetsproblematikk på ulike arenaer og kan argumentere faglig i diskusjoner

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til nytenkning og utvikling innenfor rus- og avhengighetsproblematikk basert på praktisk, forskningsbasert og teoretisk kunnskap
• kan gjennomføre, under veiledning, forskningsprosjekt og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper nasjonalt og internasjonalt
• kan initiere, medvirke til og gjennomføre faglig endrings- og utviklingsarbeid i samarbeid med ulike profesjoner, praksisfelt og andre berørte parter
• kan anvende og forstå skjønnsutøvelse i arbeid med rus- og avhengighetsproblematikk ut fra fagkunnskap og gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer
• kan bidra til å fremme kvalitet og utvikle nye samarbeidsformer i flerfaglig og tverretatlig samhandling
• kan søke etter og bearbeide kunnskap, samt arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster innenfor etablerte normer for akademisk redelighet

Studieretning SEPREP Tverrfaglig utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helsefremmende og etiske perspektiver i relasjonsarbeid
• har avansert kunnskap om relevant lovverk, forskrifter og retningslinjer innenfor
  behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser
  og ruslidelser
• kan analysere etiske og faglige problemstillinger med utgangspunkt i grunnlagsforståelse og forskningsbasert kunnskap innenfor behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser
• har utdypet kunnskap om relevante samarbeidsarenaer og om forhold som fremmer samhandling mellom profesjonene innenfor helse- og sosialfaglig arbeid
• har inngående kunnskap om forskningsetikk og vitenskapsteoretiske posisjoner
• har avansert kunnskap om forsknings- og erfaringsbaserte tilnærminger og metoder
• har avansert kunnskap om hvordan psykose kan oppleves fra et innenfraperspektiv og konsekvensene for hovedpersonene og hans/hennes nærmeste

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og reflektere kritisk over teorier og metoder knyttet til etikk og relasjoner
• kan anvende etisk refleksjon i egen praksis
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til relasjonsarbeid innenfor behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser
• kan gjennomføre selvstendige, avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekt med fokus på helsefremmende relasjonsarbeid i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan formidle kunnskap om behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser på ulike arenaer og kan argumentere faglig i diskusjoner
• kan bidra til økt forståelse og samarbeid på tvers av faggrupper og forvaltningsnivåer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til nytenkning og utvikling innenfor behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser basert på praktisk, forskningsbasert og teoretisk kunnskap
• kan gjennomføre, under veiledning, forskningsprosjekt og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper nasjonalt og internasjonalt
• kan initiere, medvirke til og gjennomføre faglig endrings- og utviklingsarbeid i samarbeid med ulike profesjoner, praksisfelt og andre berørte parter
• kan anvende og forstå skjønnsutøvelse i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser fra fagkunnskap og gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer
• kan bidra til å fremme kvalitet og utvikle nye samarbeidsformer i flerfaglig og tverretatlig samhandling
• kan søke etter og bearbeide kunnskap, samt arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster innenfor etablerte normer for akademisk redelighet

Studieretning psykisk helsearbeid/Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid:

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, seminarer med brukerdeltagelse, student- og lærerstyrte seminar. Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene/undervisningsplanene. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse på emnet og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Ved fravær over 25 % må det søkes fakultetet om fritak fra tilstedeværelse. Fakultetet kan bestemme at studenten må kompensere for fraværet med for eksempel ekstra skriftlige arbeidskrav. Tilstedeværelse ses emnevis.

Det vil bli utarbeidet elektroniske kompendium for de enkelte emnene med artikler som er satt opp på pensum.

Studieretning psykososialt arbeid med barn og unge:

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, seminarer med brukerdeltagelse, student- og lærerstyrte seminar. Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene/undervisningsplanene. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse på emnet og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Ved fravær over 25 % må det søkes fakultetet om fritak fra tilstedeværelse. Fakultetet kan bestemme at studenten må kompensere for fraværet med for eksempel ekstra skriftlige arbeidskrav. Tilstedeværelse ses emnevis.

Det vil bli utarbeidet elektroniske kompendium for de enkelte emnene med artikler som er satt opp på pensum.

Studieretning rus- og avhengighetsproblematikk:

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, seminarer med brukerdeltagelse, student- og lærerstyrte seminar. Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene/undervisningsplanene. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse på emnet og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Ved fravær over 25 % må det søkes fakultetet om fritak fra tilstedeværelse. Fakultetet kan bestemme at studenten må kompensere for fraværet med for eksempel ekstra skriftlige arbeidskrav. Tilstedeværelse ses emnevis.

Det vil bli utarbeidet elektroniske kompendium for de enkelte emnene med artikler som er satt opp på pensum.

Studieretning SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser:

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, seminarer med brukerdeltagelse, student- og lærerstyrte seminar. Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene/undervisningsplanene. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse på emnet og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Ved fravær over 25 % må det søkes fakultetet om fritak fra tilstedeværelse. Fakultetet kan bestemme at studenten må kompensere for fraværet med for eksempel ekstra skriftlige arbeidskrav. Tilstedeværelse ses emnevis.

Det vil bli utarbeidet elektroniske kompendium for de enkelte emnene med artikler som er satt opp på pensum.

Obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er ulike former for obligatoriske aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav i studiet kan være obligatorisk tilstedeværelse (nærværsplikt), tverrfaglig veiledning, refleksjonsnotat, oppgaveveiledning, praksisveiledning, muntlige presentasjoner og skriftlige oppgaver. Kravene gjennomføres i gruppe eller individuelt.

Eksamen

Eksamener avholdes i henhold til forskrift 4. juni 2024 nr. 1483 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emne. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid i det enkelte emne. Det avlegges eksamen i hvert emne.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Vurderingene fra alle emnene inngår på vitnemålet. Vurderingsuttrykket ved masteroppgaven er gradert karakter A-F.

I hovedsak vil det benyttes ekstern sensur enten ved gjennomgang av besvarelser eller ved gjennomgang og godkjenning av eksamensordningen. Ved klage på sensur blir ekstern sensor alltid benyttet. Ved sensur benyttes i hovedsak to sensorer.

Fakultet for helsevitenskap har flere partnerinstitusjoner og lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Disse erfaringene brukes inn i undervisning og bidrar til å gi studentene oppdatert kunnskap innenfor helsefremmende relasjonsarbeid i et internasjonalt perspektiv.

Fakultetet har opparbeidet seg erfaring med både student- og lærermobilitet og ønsker at studenter som tas opp på masterstudiet skal kunne reise ut et semester og studere ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og gi dem et komparativt perspektiv på studieprogrammets emner. Et aktuelt mobilitetsvindu vil være masterpåbyggingens andre semester for deltidsstudenter, der emnet som omhandler vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk kan erstattes av tilsvarende studietilbud i utlandet. Det vil også være mulig å gjennomføre hele eller deler av arbeidet med masteroppgaven i utlandet, for eksempel dersom masteroppgaven knyttes til et forsknings- eller utviklingsprosjekt i utlandet.

Opphold ved et utenlandsk lærested for studenter og lærere og opphold for internasjonale gjestelærere ved fakultetet bidrar til å sikre internasjonal aktualitet, oppdatert kunnskap og pensum på aktuelle fagfelt, samt gi mulighet for bruk av blant annet engelsk som undervisningsspråk og aktuell fagterminologi.

Studieretning psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

Opptak til studiet reguleres av lov 8. mars 2024 om universiteter og høyskoler §§ 8-1, 8-2, forskrift 14. mars 2022 nr. 387 om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, samt forskrift av 4. juni 2024 nr. 1483 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole § 3.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av:

• Bachelorutdanning eller tilsvarende (180 studiepoeng) som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.
• Søkere med en tilsvarende 3-årig bachelorutdanning eller universitetsutdanning kan etter individuell vurdering tas opp.
• Minst ett års relevant yrkespraksis i 100 % stilling etter fullført bachelorutdanning.

Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det er en forutsetning at søkere/studentene har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i tråd med forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak i høgre utdanning § 2-2.

Krav til studenten i masterutdanningens første del (studieretning psykisk helsearbeid/psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid):

I de to første årene av masterutdanningen må studenten være i et arbeidsforhold hvor vedkommende arbeider med minimum 50 % direkte pasient- eller klientarbeid. Det kliniske arbeidet skal være rettet mot mennesker med psykiske helse-, rus- eller avhengighetsproblemer.

Parallelt med det kliniske arbeidet skal kandidaten gjennomføre tverrfaglig veiledning med varighet på 60 timer á 45 minutter i løpet av de to første studieårene (jfr. punktet om Arbeids- og undervisningsformer). Utgifter til veiledning inngår i studieavgiften.

Søkere som allerede har fullført videreutdanning i psykisk helsearbeid ved VID vitenskapelige høgskole eller Diakonhjemmet Høgskole vil, forutsatt at de tas opp, starte rett på masterutdanningens tredje studieår (andre del).

Studieretning psykososialt arbeid med barn og unge

Opptak til studiet reguleres av Lov av 8. mars 2024 om universiteter og høgskoler §§ 8-1, 8-2, Forskrift av 4. juni 2024 nr. 1483 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole og Forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge (LOV-2024-03-08-9-§3-8).

Krav til opptak er

1. Fullført bachelorgrad (180 studiepoeng) eller tilsvarende innenfor helse- og sosialfag, medisin, pedagogikk og lærerutdanning, politiarbeid eller psykologi. Institusjonen kan etter særskilt vurdering ta opp søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende nivå, og
2. 50 % relevant arbeidstilknytning relatert til barn og unge og familier på søknadstidspunktet, jamfør Kap. 6 § 16 a og b i LOV-2024-03-08-9.

Studenten bør være i et arbeidsforhold i direkte arbeid med barn og unge (0 - 23 år) gjennom hele studietiden.

Søkere som ikke oppfyller opptakskravet, kan etter fastsatte kriterier også søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i tråd med forskrift av 6. januar 2017 nr. 13 om opptak i høgre utdanning § 2- 2.

Rangering av søkere skjer i henhold til utfyllende bestemmelser for opptak ved VID vitenskapelige høgskole av 24. oktober 2018.

Søkere som fyller kravene til opptak rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget.

Søkere som allerede har fullført videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge ved VID vitenskapelige høgskole eller Diakonhjemmet Høgskole vil, forutsatt at de tas opp, starte rett på masterutdanningens tredje studieår (andre del).

Studieretning rus- og avhengighetsproblematikk

Opptak til studiet reguleres av lov 8. mars 2024 om universiteter og høyskoler §§ 8-1, 8-2, forskrift 1. desember 2005 nr. 1384 til rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid § 9, samt forskrift av 4. juni 2024 nr. 1483 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole § 3.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av:

• Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad/utdanning av minimum tre års omfang på tilsvarende nivå innen helse- og sosialfag.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere tilstrekkelige norsk- og engelskkunnskaper i samsvar med forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak opptak i høgre utdanning § 2-2.

Rangering av søkere skjer i henhold til utfyllende bestemmelser for opptak ved VID vitenskapelige høgskole.

Søkere som ikke oppfyller minimumskravene for opptak, kan etter fastsatte kriterier søke på grunnlag av realkompetanse.

Studieretning SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser

Opptak til studiet reguleres av lov 8. mars 2024 om universiteter og høyskoler §§ 8-1, 8-2, samt forskrift av 4. juni 2024 nr. 1483 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole § 3.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av:

• Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad eller utdanning på tilsvarende nivå av minimum tre års varighet innenfor helse- og sosialfag eller pedagogiske fag
  
• Søkere med en annen relevant høgskole- eller universitetsutdanning kan etter individuell vurdering tas opp

Søkere som ikke fyller de fastsatte kravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det er en forutsetning at søkere har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i tråd med forskrift 6. januar 2017 om opptak i høgre utdanning § 2-2.

Krav til studenten i masterutdanningens første del (videreutdanningen):
Det kreves yrkesaktivitet i minst 50 % stilling eller dokumentert annen praksis innenfor brukermedvirkning som for eksempel FoU-aktiviteter innenfor arbeidsområdet.

Søkere som allerede har fullført SEPREP Tverrfaglig utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser vil, forutsatt at de tas opp, starte rett på masterutdanningens tredje studieår (andre del).