Studieplan Master i klinisk sykepleie - Helsesykepleie

Studieretning helsesykepleie

Utdanningen bygger på Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning. Helsesykepleierutdanning 120 studiepoeng gir mastergrad i klinisk sykepleie, studieretning helsesykepleie, og kvalifiserer til arbeid som helsesykepleier. Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i helsesykepleie og kvalifiserer også til arbeid som helsesykepleier.

Helsesykepleiers arbeidsområde i kommunehelsetjenesten er i hovedsak knyttet til helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og på helsestasjon. Helsestasjonstilbudet når fram til nesten alle barn de første leveårene uavhengig av foreldrenes sosiale posisjon, og medvirker til utjevning av sosial ulikhet i helse. Helsestasjon for ungdom har stor oppslutning blant unge mellom 13 og 20 år.

Svangerskaps- og barselomsorgstjenester er en kommunal oppgave. Med kortere føde- og barseltid i spesialisthelsetjenesten blir helsesykepleiernes omsorg for mødre og nyfødte barn i hjemmene utvidet. Ikke minst vil helsesykepleierne ha en viktig veiledende funksjon i møte med førstegangsforeldre, noe som kan bidra til å gi barn og unge en trygg og god oppvekst.

Målet med skolehelsetjenesten er å fremme fysisk og psykisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og å forebygge sykdommer og skader. Opplæringsloven pålegger skolene en plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge. Plikten gjelder samarbeid i konkrete saker for enkeltelever og samarbeid på systemnivå. Skolen og helsetjenesten har en gjensidig plikt basert på en felles forståelse av at det for elevene er en sammenheng mellom helse og læring.

Master i klinisk sykepleie

En mastergrad i klinisk sykepleie gir klinisk spesialisering samtidig med kunnskap i vitenskapsteori, forskningsetikk- og metode som gjør det mulig å fortsatt holde seg faglig oppdatert i fremtiden. Studiet gir spesialkompetanse gjennom klinisk kunnskap, helsefremming, sykdomsforebygging, undervisning, helseledelse, kvalitets og fagutvikling, samt forskning.

En mastergrad utgjør 120 studiepoeng og gir faglig fordypning etter en bachelorgrad i sykepleie. Master i klinisk sykepleie består av en videreutdannings- og en masterdel, med mulighet for å avslutte studiet ved oppnådd videreutdanning. Masterprogrammet inkluderer ulike studieretninger, både på heltid og deltid.

På heltidsstudier tar det vanligvis to år og på deltidsstudier tar det vanligvis fire år å gjennomføre masterstudiet. I den siste delen av utdanningen gjennomføres masteroppgaven med en fordypning innen valgt studieretning og en selvvalgt problemstilling.

Studieretninger innen master i klinisk sykepleie:

• Studieretning kreftsykepleie (90 +30 stp), 2 år heltid
• Studieretning helsesykepleie (90+30 stp), 2 år heltid
• Studieretning akuttmedisinsk sykepleie (60+60 stp), 4 år deltid
• Studieretning geriatrisk sykepleie (60+60 stp), 4 år deltid
• Studieretning palliativ sykepleie (60+60 stp), 4 år deltid

Masterstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med vurderings- og handlingskompetanse for komplekse og sammensatte kliniske situasjoner. I tillegg til en klinisk spesialisering vektlegger studiet analytisk kompetanse, fagetiske vurderinger, kritisk refleksjon og dannelsesaspekter i profesjonell praksis.

Dette skal bidra til økt brukersikkerhet og forbedring av faglig standard, verdibevisst tjenesteutøvelse og tjenesteutvikling. Master i klinisk sykepleie har et kommunehelsetjenesteperspektiv i tråd med nasjonale føringer og helsepolitiske reformer. Kortere liggetid i sykehus fører til avanserte oppgaver for kommunale helse- og omsorgstjenester, noe som krever en mer omfattende og koordinert oppfølging og samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Hensikten med utdanningen er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som har oppdatert klinisk kompetanse, kan initiere og utvikle kunnskapsbasert praksis i eget fagfelt, og som kan initiere og vurdere forskning.

Mastergraden i klinisk sykepleie inkluderer fem spesialutdanninger på henholdsvis 60 og 90 studiepoeng med tre fellesemner; Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, Prosjektbeskrivelse/Forberedelse til masteroppgave og Masteroppgave.

For videreutdanningene i kreftsykepleie og helsesykepleie er masterpåbygget på 30 studiepoeng. For videreutdanningene i akuttmedisinsk sykepleie, geriatrisk sykepleie, og palliativ sykepleie så er masterpåbygget på 60 studiepoeng. For alle studieretninger er masteroppgaven på 30 studiepoeng og skal ha relevans for det kliniske fagfeltet.

Målgruppe: Studieretning helsesykepleie

Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å jobbe helsefremmende og forebyggende med barn, unge og familier, og som er opptatt av fagutvikling.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Studieretning helsesykepleie

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor helsesykepleie og spesialisert innsikt i helsefremmende og forebyggende arbeid for målgruppen og deres behov for nåværende og fremtidige helsetjenester
• har inngående kunnskap om helsesykepleiens ulike vitenskapelige perspektiver, teorier, politiske og juridiske rammer og forskning innenfor helsesykepleiers fagområder nasjonalt og internasjonalt
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsesykepleie sin historie og samfunnsrolle
• har inngående kunnskap om brukersikkerhet, kvalitetsforbedringsarbeid, og ledelse i helsesykepleie, samt tverrfaglig og tverretatlig samhandling

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere og analysere særskilte utfordringer og problemstillinger innenfor helsesykepleie og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
• kan samhandle med barn, unge og familier/omsorgsgivere, samt andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av folkehelsetiltak
• kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsefremmende og forebyggende tjenester til ulike brukergrupper
• kan analysere helsesykepleiefaglige problemstillinger i lys av kunnskap om kulturelt og livssynsmessig mangfold og synet på helse og sykdom
• kan anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk og kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen klinisk praksis innen helsesykepleie
• kan forklare etiske begrensinger, utvise kritiske vurderinger og veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i helsesykepleiepraksis
• kan undervise og formidle faglig kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og faglige tidsskrift
• kan bidra til tjenesteutvikling, nytenkning og innovasjon innen helsesykepleie
• kan bidra til brukersikkerhet, koordinering og kontinuitet i helsefremmende og forebyggende arbeid på tvers av tjenester og sektorer
• kan samarbeide tverrfaglig og sektorovergripende for å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid

Høgskolen legger opp til varierte arbeids- og undervisningsformer. Sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praktisk trening står sentralt i utvikling av studentenes vurderings- og handlingskompetanse. Det tilstrebes gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Faglig og personlig vekst fremmes gjennom refleksjon og bearbeiding av ny kunnskap og egne erfaringer gjennom egnede arbeidsmåter og studieformer.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse søkes integrert i studentenes praksis. Studiet er samlingsbasert med arbeidskrav mellom ukesamlingene.

Studiet er basert på varierte arbeids- og undervisningsformer:

• Forelesninger med vekt på dialog og studentdeltakelse
• Gruppearbeid
• Seminarer
• Selvstudier
• Systematisk pasientundersøkelse
• Simulering
• Praksisstudier
• Faglige og pedagogiske digitale verktøy
• Observasjon/praksisstudier
• Veiledning
• Ressursforelesninger

Det gjennomføres arbeidskrav, skoleeksamen eller hjemmeeksamen i hvert emne.

Eksamensdatoer og retningslinjer for eksamen/arbeidskrav informeres det om i Studentweb og på elektronisk læringsplattform. Se rutiner og regelverk ved VID vitenskapelige høgskole

For at studiet skal kunne godkjennes må alle arbeidskrav innenfor hvert emne være godkjent og eksamener være bestått.

VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål og tilrettelegger i økende grad for å ta deler av videreutdanningen i utlandet. Internasjonalisering er viktig for høgskolens samfunnsoppdrag og gir studenter økt mulighet for å utvikle interkulturell kompetanse.

Masterprogrammet i klinisk sykepleie integrerer en internasjonal forståelse av helsesykepleierens fagområder gjennom pensum og undervisningstema. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.

Studieprogram i VID vil i økende grad legge opp til at noe undervisning vil foregå på engelsk, som åpnes for intensjonale studenter. Som for eksempel virtuell utveksling som COIL (Collaborative online international learning) eller BIP (Blended intensive program). Enkeltemner kan gis i samarbeid med internasjonale partnere.

Fakultet for helsevitenskap legger opp til at studenter har mulighet til å dra på utveksling. Høgskolen har samarbeid med utdanningsinstitusjoner i og utenfor Europa. Det vil legges til rette for at masterstudenter kan ta et semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Det kan også gis mulighet for kortere utenlandsopphold gjennom etablerte samarbeids- og forskningsprosjekt som til enhver tid foregår mellom VID og utenlandske universitet. Det tas forbehold om at det ikke alltid er tilgjengelige prosjekter med økonomisk støtte. Helsesykepleierstudenter kan også ta initiativ til studiebesøk i utlandet med formål å få kjennskap til helsesykepleiens fagmiljøer internasjonalt.

Oppdatert informasjon om internasjonale samarbeidspartnere gis ved oppstart og underveis i studiet, og finnes også på høgskolens nettside.

Praksisomfang: 10 uker

Studieretning helsesykepleie

Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning forutsetter at minimum 10 uker avsettes til spesifikk yrkesrettet praksis i tillegg til ferdighetstrening. Erfaring fra praktisk yrkesutøvelse utgjør derfor en sentral del av denne profesjonsutdanningen. Hensikten med praksisstudier er at studentene gjennom observasjon og praksisnær undervisning/veiledning videreutvikler nødvendig handlingskompetanse som helsesykepleier, anvender sine teoretiske kunnskaper kritisk og reflekterer over egen praksis. Praksisstudier skal videre gi kunnskap og innsikt i metoder og arbeidsmåter i helsesykepleiertjenesten for å kunne arbeide selvstendig med problemløsning, fagutvikling og kvalitetssikringsarbeid på et faglig forsvarlig grunnlag. Teoretisk og praktisk undervisning danner til sammen grunnlag for begrepsdannelse, innsikt og utvikling av helsesykepleierfaglig kompetanse.

Praksisstudier gjennomføres i en kommune/bydel som høgskolen har samarbeidsavtale med. Alle praksisstudier skal i prinsippet gjennomføres innenfor samme kommune/bydel med mindre permisjoner fører til utsatt praksis. Studenten kan da ikke garanteres å komme tilbake til samme praksisplass. Praksisstudier bygger på studentens autorisasjon som sykepleier. Studenten utfører selvstendige helsesykepleiefaglige oppgaver og har helsesykepleier som praksisveileder. Høgskolen har ansvar for at studenten får praksisplass. Studenten må ta imot den praksisplassen som blir tildelt.

Studentene skal planlegge praksisstudiene i samråd med sin praksisveileder ut fra forventet læringsutbytte for utdanningen, arbeidskrav og egne læringsbehov. Vurderingsskjema og sjekkliste er veiledende for innholdet i praksisstudiene.

Studenten har krav på en forventningssamtale med veileder i løpet av første praksisuke og minimum en planlagt veiledningstime pr. uke med praksisveileder. Studenten har ansvar for å ha aktuelt veiledningsgrunnlag til veiledningssamtalen.

Praksisstudiene er obligatoriske og har et samlet omfang på 10 uker. De gjennomføres med krav om 40 timers arbeidsinnsats per uke (det vil si 30 timer til stede i praksis og 10 timer selvstudium). Egen plan for praksisperiodene blir utarbeidet. Fravær over 10 % per praksisperiode medfører at praksis ikke blir bestått før overskredet fravær er tatt igjen. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer fravær i praksis i den aktuelle praksisperioden.

Politiattest innkreves før studenten kan gå ut i praksis.

• Fullført bachelor i sykepleie (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet
• Norsk autorisasjon i sykepleie
• Karakterkrav C som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen

25 % av studieplassene er forbeholdt søkere som jobber som konstituerte helsesykepleiere.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i Forskrift om opptak til høgre utdanning (For-2017-01-06-13).

Ved rangering av søkere gjelder VIDs utfyllende bestemmelser for opptak.