Studieplan Sosial bærekraft

Årsstudiet i interkulturell kompetanse og bærekraft tar utgangspunkt i globaliseringsprosesser, migrasjon og et samfunn som i økende grad er preget av kulturelt mangfold. Dette utgjør referanserammen for det som er studiets fokus: hvordan sosial bærekraft representerer en tilnærming som kan bidra til å forstå dynamikken som oppstår når enkeltindivider og organisasjoner skal samarbeide på tvers av kulturelle, geografiske og økonomiske skillelinjer for om mulig skape bærekraftige samfunnsendringer. Gjennom årsstudiet får studentene ta del i spennende diskusjoner om dagsaktuelle tema, og de får møte forelesere med mye internasjonal erfaring. Begrepene mangfold, interkulturell kompetanse, globalisering og bærekraftig utvikling blir grundig behandlet og gir studentene kunnskap som i dag er etterspurt hos mange arbeidsgivere, lokalt og globalt.

Studiet kan tas som et selvstendig årsstudium, eller det kan inngå som første studieår i bachelorgrad i sosial bærekraft. Studiet inneholder en måneds studieopphold, fortrinnsvis i Afrika eller Asia i vårsemesteret eller alternativt opplegg i Norge.

Studiet retter seg mot alle som ønsker å lære mer om sosiale og kulturelle endringene som påvirker samfunnet vårt lokalt og globalt og hvordan sosial bærekraft er et viktig perspektiv inn i dette.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 1. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om sentrale temaer innenfor en samfunnsvitenskapelig fagtradisjon, herunder globalisering, kulturelt mangfold og bærekraftig utvikling
• kjenner til ulike teorier og metoder som er sentrale i tilnærming til samfunnsvitenskapelige problemstillinger
• har kunnskap om fagområdets historiske kontekst og utvikling
• har kjennskap til teorier som omhandler kommunikasjon og samhandling i flerkulturelle kontekster

Ferdigheter

Kandidaten

• kan forstå og forklare nytteverdien av en samfunnsvitenskapelig tilnærming til aktuelle spørsmål
• kan kommunisere godt med mennesker med annen kulturell bakgrunn
• kan anvende den tilegnede kunnskapen nasjonalt og internasjonalt innenfor: offentlig forvaltning, nasjonale/internasjonale organisasjoner eller privat næringsliv
• kan skrive kortere tekster om samfunnsfaglige tema og presentere innholdet i tekstene muntlig

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan presentere og diskutere tema knyttet til samfunnsvitenskapelige problemstillinger
• har kjennskap til utfordringer knyttet til et globalisert arbeidsliv og til flerkulturelle arbeidsfellesskap
• har kjennskap til digitale arbeidsformer og kunnskap om hvordan digitalisering påvirker kommunikasjon og samhandling

Undervisningen kombinerer lærerstyrte og lærerinitierte aktiviteter. Gjennom studieløpet vil studentene tilegne seg ulike arbeidsmetoder og læringsformer, tilpasset de enkelte emnenes fagområder og tematikk. Det legges vekt på den aktive student i læringsprosessen, synliggjort i undervisnings- og arbeidsform og i de ulike emnenes arbeidskrav. Det er også lagt vekt på å legge til rette for «læring i mellomrommet», dvs. aktiv læring mellom forelesninger og andre formelle møtepunkter i undervisningen. I studieløpets oppbygging er det tenkt variasjon og progresjon når det gjelder bruk av ulike arbeids- og vurderingsformer. Digitale læringsressurser gjøres tilgjengelige på læringsplattformen. Mye arbeid foregår i grupper og faglærer legger til rette for arbeid i basisgrupper. Basisgruppene er en del av den obligatoriske undervisningen, men aktiviteten i gruppene er i stor grad styrt av studentene selv. Faglærer i emnet legger til rette for felles opplegg knyttet til emnets læringsutbytter, og alle grupper har en kontaktlærer som veileder gruppene ved behov. Undervisningen i de fleste emner første studieår og arbeid i basisgrupper er obligatorisk og krever 80% fremmøte, se emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

I emnet globalisering og utvikling praktiseres kontekstorientert læring (KOL), hvor studentene arbeider intensivt med prosjekter knyttet til ulike case og tematikker. Studentene jobber i grupper og presentere sine synspunkter i plenum.

Studentene tilegner seg digital kompetanse gjennom obligatoriske arbeidskrav, informasjonskompetanse og får opplæring i samfunnsvitenskapelige metoder. Studentene lærer å innhente informasjon fra sikre kilder og å skrive kortere oppgaver med forskjellige tema

Studieprogrammet inneholder varierte vurderingsformer som:

• Skriftlig eksamen med tilsyn (skoleeksamen)
• Hjemmeeksamen
• Skriftlig oppgave med tilbakemelding fra faglærer underveis i arbeidet
• Rapport/prosjekt med presentasjon i gruppe

For informasjon om digital eksamen, se Min side

I årsstudiet spiller kunnskap om og erfaringer med globale problemstillinger en sentral rolle. De fleste faglærerne har internasjonal erfaring og bruker eksempler fra egen forskning i undervisningen. Gjennomgående bruk av engelskspråklig litteratur og fagterminologi er også verktøy for internasjonalisering. Noe undervisning vil foregå på engelsk.

I studiet gis det tilbud om en fire ukers studietur med forelesninger ved et lokalt universitet og feltarbeid, fortrinnsvis i et afrikansk eller asiatisk land.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av generell studiekompetanse.

Søkere som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det er en forutsetning at søkere/studentene har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.