Se tidligere års studieplaner ved å velge startår for studiet.
Master i klinisk sykepleie
Masterstudiet i klinisk sykepleie har som mål å utdanne sykepleiere som kan kombinere vurderings- og handlingskompetanse i komplekse og sammensatte kliniske situasjoner, basert på selvstendige vurderinger og beslutninger med bakgrunn i kunnskap og verdier. Studiet vektlegger analytisk kompetanse, fagetiske vurderinger, kritisk refleksjon og dannelsesaspekter i profesjonell praksis. Dette skal bidra til økt brukersikkerhet og forbedring av faglig standard, verdibevisst tjenesteutøvelse og tjenesteutvikling.
Master i klinisk sykepleie har et kommunehelsetjenesteperspektiv i tråd med nasjonale føringer og helsepolitiske reformer. Kortere liggetid i sykehus fører til avanserte oppgaver for kommunale helse- og omsorgstjenester, noe som krever en mer omfattende og koordinert oppfølging og samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Masterstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med spesialkompetanse i klinisk arbeid, helsefremming, sykdomsforebygging, undervisning, helseledelse, fagutvikling og forskning.
Hensikten med utdanningen er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og utvikle kunnskapsbasert praksis i eget fagfelt og delta i forskning. Mastergraden i klinisk sykepleie inkluderer fem spesialutdanninger på henholdsvis 60 og 90 studiepoeng med tre fellesemner; Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, Prosjektbeskrivelse/Forberedelse til masteroppgave og Masteroppgave. De fem videreutdanningene er:
Videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie (studieretning MAKS-AKUTT)
Videreutdanning i geriatrisk sykepleie (studieretning MAKS-GERONT)
Videreutdanning i helsesykepleie (studeretning MAKS-HELSE)
Videreutdanning i kreftsykepleie (studieretning MAKS-KREFT)
Videreutdanning i palliativ sykepleie (studieretning MAKS-PAL)
En spesifikk beskrivelse av studieretningens innhold og hva den kvalifiserer til, presenteres i studieplanen.
Masteroppgaven gir 30 studiepoeng og skal ha relevans for det kliniske fagfeltet.
Studiets fag- og kjerneområder
Klinisk sykepleie er et relasjonelt fag som utøves på et tverrfaglig helsetjenestefelt. Samarbeid for gode tverrfaglige helsetjenester skjer både på person- og systemnivå.
Relasjonell og fagetisk kompetanse (personnivå)
Klinisk sykepleie omhandler relasjonell og fagetisk profesjonell yrkesutøvelse. Sykepleien er forankret i teoretisk kunnskap, erfaringskunnskap, ferdigheter og forskning. Med bakgrunn i avansert faglig vurdering og skjønn utvikler studenten spesialisert handlingskompetanse, herunder; helsefremming, sykdomsforebygging, veiledning og undervisning, pleie, administrasjon og ledelse. Handlingskompetansen rettes mot så vel den personorienterte omsorgen, som mot deltakelse i tverrfaglig team og samhandling på tvers av tjenestenivåer.
Sykepleieren må være sanselig nærværende i ulike pasient-, bruker- og pårørendesituasjoner. Pasient- og pårørende, elever og foreldre, opplever sårbare situasjoner, og vil kjenne ubehag, stress og usikkerhet om sykepleierens profesjonelle kompetanse ikke er preget av omsorg. Omsorg er både relasjonell, konkret og moralsk. Den retter seg mot andre, og er praktisk gjennom ord og handling. At omsorgen er moralsk innebærer at det er måten handlingen utføres på og tonen som bringes inn i situasjonen som er avgjørende. Faglig omsorg og fagetisk kompetanse er avgjørende i klinisk sykepleie. Etiske dilemma og verdibevissthet, kultur- og livssynsforståelse, kommunikasjon og samhandling, vektlegges. I alle relasjoner inngår makt, slik også i omsorg og omsorgsansvar.
Spørsmål reises om hvilke kår omsorgen har innenfor områder av helsetjenesten der det legges vekt på ulike former for avansert teknologi i pasientens hjem og i helseinstitusjoner, og hvor avstanden er stor mellom den som mottar tjenesten og tjenesteyter. I seg selv er ikke avstand eller tekniske hjelpemidler et hinder for relasjonell og fagetisk omsorg, men studiet fremmer refleksjon og bidrar til vurderingskompetanse på feltet.
Kompleks samhandlingsarena i stadig endring (systemnivå)
Klinisk sykepleie utøves i helsetjenester som er komplekse og i stadig endring. Helsetjenesten reguleres av lover, forskrifter og retningslinjer, og gjeldende rammer. Reformer planlegges og gjennomføres kontinuerlig.
Helsetjenesten er en samhandlingsarena hvor mange forskjellige profesjoner og ulike instanser, etater og tjenestenivå samarbeider i team. Tjenestene ytes i hjem, på helsestasjoner og skoler, samt i ulike helseinstitusjoner i kommuner og fylker. Det er vesentlig at den kliniske sykepleieren med sin fagkompetanse bidrar til samarbeid, samhandling og sammenheng i og mellom tjenestene.
Helsetjenesten er en faglig, politisert og mediefokusert arena. Endring og forbedring initieres både gjennom intern og ekstern kritikk. Kunnskaper om makt og myndighet, engasjement og ledelse, samspill og samarbeid, på alle nivå, er nødvendig for å lykkes med endringer.
Reflektert fagutvikling og ledelse (person- og systemnivå)
Reflektert fagutvikling og ledelse bidrar til kvalitets- og tjenesteutvikling. Master i klinisk sykepleie gir kompetanse til å initiere og lede utviklings-, endrings- og forbedringsprosjekter.
Klinisk sykepleie kan studeres ved å vektlegge tema, spørsmål og problemstillinger hvor kun personnivået eller kun systemnivået fremheves, eller hvor begge nivåene bringes sammen.
Reflektert fagutvikling og ledelse har sitt grunnlag i verdibevissthet, fag- og forskningsbasert kunnskap, samt ferdigheter i klinisk sykepleie. Særlig vektlegges praksisnær forskning- og utvikling som kan ha betydning for kvalitetsforbedring i praksis.
Studieretning akuttmedisinsk sykepleie (MAKS-AKUTT )
Akuttmedisinsk sykepleie utøves til pasienter med akutte sykdommer, skader og alvorlige tilstander som krever rask og kompleks behandling. Den akuttmedisinske sykepleieren møter pasienter og deres pårørende i svært sårbare situasjoner der det ofte handler om liv og død. Fagfeltet er bredt, pasientgruppen dekker hele livsløpet og akutte situasjoner kan oppstå i alle deler av helsetjenesten. Akuttmedisinsk sykepleie inngår i tverrfaglig teamarbeid i hele den akuttmedisinske kjeden. Kjeden er et uttrykk for samfunnets samlede organisatoriske, personellmessige og materielle beredskap og det er behov for akuttmedisinsk sykepleie i alle deler av kjeden.
Studieretning geriatrisk sykepleie (MAKS-GERONT)
Geriatrisk sykepleie er et spesialisert område innen sykepleiefaget som skal bidra til å styrke helsetjenestene til eldre. Fagområdet omfatter identifisering, vurdering, omsorg og behandling, samt koordinering og oppfølging av helsehjelp til eldre pasienter. Studiet inkluderer forebyggende arbeid, vurdering av skrøpelighet, omsorg og behandling ved akutte og kroniske sykdommer, rehabilitering, samt palliativ behandling og omsorg ved livets slutt. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for eldre i alle grupper i samfunnet, inkludert rettigheter til tilrettelagte tjenester.
Økt kompleksitet og en dreining fra institusjonsbasert omsorg til hjemmetjenester i kommunene, krever at utdanningstilbudene tilpasses utviklingen i helse og omsorgstjenestene. Geriatriske sykepleiere har en nøkkelrolle i koordinering og samarbeid med eldre og deres pårørende, lokalsamfunn og ulike helse- og omsorgstjenester.
Oppdatert og fremtidsrettet kunnskap er avgjørende for forsvarlige tjenester når sykepleiere i samarbeid med andre skal gjøre vurderinger og fatte beslutninger på et faglig, rettslig og etisk holdbart grunnlag. Studieprogrammet bygger på kunnskap fra forskning, erfaring, og brukerperspektiver, og danner grunnlag for å forstå og utøve verdibasert omsorg og behandling av høy kvalitet.
Studieretning helsesykepleie (MAKS-HELSE)
Helsesykepleiers Helsesykepleiers arbeidsområde i kommunehelsetjenesten er i hovedsak knyttet til helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og på helsestasjon. Helsestasjonstilbudet når fram til nesten alle barn de første leveårene uavhengig av foreldrenes sosiale posisjon, og medvirker til utjevning av sosial ulikhet i helse. Helsestasjon for ungdom har stor oppslutning blant unge mellom 13 og 20 år.
Svangerskaps- og barselomsorgstjenester er en kommunal oppgave. Med kortere føde- og barseltid i spesialisthelsetjenesten blir helsesykepleiernes omsorg for mødre og nyfødte barn i hjemmene utvidet. Ikke minst vil helsesykepleierne ha en viktig veiledende funksjon i møte med førstegangsforeldre, noe som kan bidra til å gi barn og unge en trygg og god oppvekst.
Målet med skolehelsetjenesten er å fremme fysisk og psykisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og å forebygge sykdommer og skader. Opplæringsloven pålegger skolene en plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge. Plikten gjelder samarbeid i konkrete saker for enkeltelever og samarbeid på systemnivå. Skolen og helsetjenesten har en gjensidig plikt basert på en felles forståelse av at det for elevene er en sammenheng mellom helse og læring.
Studieretning kreftsykepleie (MAKS-KREFT)
Kreftsykepleierutdanningen
Mange mennesker lever med eller har hatt kreft, og antallet øker. Dette fører til at flere kreftoverlevere utvikler kronisk sykdom selv om fortsatt halvparten dør av sin kreftsykdom. Kreftsykepleier har derfor en sentral rolle i behandlingen, omsorgen, pleien og rehabiliteringen av pasienten, også når døden er uunngåelig. Dette krever avansert kompetanse i sykepleie til pasienter med kreftsykdom og deres pårørende.
Parallelt skjer det en rask sykepleiefaglig, medisinsk og teknologisk utvikling i alle deler at helsetjenesten. Kreftsykepleier har en tydelig fagkompetanse som bidrar til å utvikle det tverrfaglige samarbeidet og nye samhandlingsformer, og er derfor nøkkelperson i arbeidet med og rundt kreftpasienten på alle nivå i helsetjenesten.
Kreftsykepleier har kompetanse til å utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde, initiere og lede kvalitetsforbedringsarbeid samt bidra til at resultater fra forskning omsettes i praksis. Kreftsykepleier formidler kunnskap til pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Kreftsykepleier skal kunne utøve yrket innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. I tillegg kan offentlige og private institusjoner samt organisasjoner som arbeider med kreft være aktuelle arbeidssted.
Studieretning palliativ sykepleie (MAKS-PAL)
Palliativ sykepleie er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg til pasienter med alvorlig livstruende sykdom og deres pårørende. Den palliative tilnærmingen er diagnoseuavhengig og tverrfaglig. Sykepleier har en sentral koordinerende rolle. Oppmerksomheten er rettet mot å fremme livsmot og livskvalitet til den alvorlig syke og dens pårørende i forhold til hvor i sykdomsforløpet pasienten og pårørende befinner seg (kurativ, livsforlengende, symptomlindrende, døende, sorg/etterlatte). Når utsiktene til helbredelse ikke lenger er tilstede rammes pasienter og pårørende på en fundamental måte og livets store spørsmål melder seg med økt styrke. Ved alvorlig sykdom er det behov for både grunnleggende og spesialisert palliativ kompetanse. Pasienter med behov for palliativ omsorg og deres pårørende finner vi både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Utdanningen i palliativ sykepleie følger nasjonal og internasjonal beskrivelse av kompetanse i palliasjon for sykepleiere, og anbefalinger for utdanning i palliativ sykepleie.
Målgruppe
Studieretning akuttmedisinsk sykepleie (MAKS-AKUTT)
Studiet retter seg mot sykepleiere som arbeider, eller ønsker å arbeide med pasienter med akutt og/eller kritisk sykdom eller skade, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Studieretning geriatrisk sykepleie (MAKS-GERONT)
Studiet er på masternivå og retter seg mot sykepleiere som ønsker å spesialisere seg innen fagområdet geriatri, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Studieretning helsesykepleie (MAKS-HELSE)
Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å jobbe helsefremmende og forebyggende med barn, unge og familier, og som er opptatt av fagutvikling.
Studieretning kreftsykepleie (MAKS-KREFT)
Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å arbeide med personer med kreft innenfor og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende.
Studieretning palliativ sykepleie (MAKS-PAL)
Studiet retter seg mot sykepleiere som arbeider eller ønsker å arbeide med pasienter med alvorlig livstruende eller livsbegrensende sykdom i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Studieretning akuttmedisinsk sykepleie (MAKS-AKUTT)
Kunnskaper
Kandidaten
har avansert kunnskap innenfor akuttmedisinsk sykepleie og spesialisert innsikt i fagområdets målgrupper og deres behov for nåværende og fremtidige helsetjenester
har inngående kunnskap om fagområdets ulike vitenskapelige perspektiver, teorier, politiske og juridiske rammer og forskning når det gjelder spesialitetens fagfelt, nasjonalt og internasjonalt
har inngående kunnskap om pasientsikkerhet, forbedringsarbeid, ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling
kan analysere faglige problemstillinger i lys av kunnskap om kulturelt og livssynsmessig mangfold og synet på helse og sykdom
Ferdigheter
Kandidaten
kan identifisere og analysere særskilte utfordringer og problemstillinger innenfor akuttmedisinsk sykepleie og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
kan samhandle med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike pasient- og brukergrupper
kan anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk og kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen kliniske praksis
kan forklare etiske begrensinger, utvise kritiske vurderinger og veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
kan undervise og formidle sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og faglige tidsskrift
kan bidra til tjenesteutvikling, nytenkning og innovasjon
kan bidra til pasient- og brukersikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer
kan samarbeide tverrfaglig og sektorovergripende
Studieretning geriatrisk sykepleie (MAKS-GERONT)
Kunnskaper:
Kandidaten
har bred kunnskap og innsikt i aldringens utfordringer og den eldre pasientens sårbarhet og livssituasjon
har avansert kunnskap om geriatrisk sykepleie, grunnlagsforståelse og tjenestetilbudet til eldre
har inngående kunnskap om kartlegging, vurdering, behandling og oppfølging av tjenester for eldre og deres pårørende • har spesialisert innsikt i akuttgeriatri
har inngående kunnskap om pasientsikkerhet, pasientmedvirkning og forbedringsarbeid
har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis
har inngående kunnskap om sykepleiefaglig koordinering, ledelse, tverrfaglighet og samhandling
Ferdigheter:
Kandidaten
kan møte den eldre pasienten med omsorg og en helhetlig tilnærming
kan utøve avansert geriatrisk sykepleie
kan tilrettelegge for brukermedvirkning i all helsefremmende, behandlende, rehabiliterende og palliativ omsorg og behandling og tilpasse dette den enkeltes evne til medvirkning
kan identifisere og analysere faglige problemstillinger og anvende forskningsbasert kunnskap for å oppnå sikre og trygge tjenester
kan prioritere og utøve faglig skjønn i møte med komplekse kliniske og etiske problemstillinger
kan anvende kunnskap og ferdigheter i tverrfaglig samhandling, helhetlige pasientforløp og klinisk faglig ledelse på en hensiktsmessig og fleksibel måte
kan analysere, kritisk vurdere og bruke forskning- og erfaringsbaserte tilnærminger i faglige avgjørelser i møte med pasienter og pårørende
kan initiere og gjennomføre et kunnskapsbasert kvalitetsutviklingsprosjekt
Generell kompetanse:
Kandidaten
kan identifisere etiske dilemma og fremme respekt for eldre menneskers verdighet, livserfaring og livssituasjon, og kan analysere og forholde seg kritisk til vurderinger og beslutninger på et juridisk og etisk holdbart grunnlag
kan anvende avansert kunnskap innen behandling, omsorg og veiledning i, samhandling med eldre mennesker og deres pårørende på deres premisser
kan bidra til faglig vurdering av rett behandlingsnivå
kan kommunisere om geriatriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tverrfaglig samarbeid og til allmennheten
kan iverksette samarbeid med andre yrkesgrupper, og gjennomføre rehabiliterende tiltak på person- og samfunnsnivå
kan formidle faglig kunnskap og erfaring, og anvende fagområdets uttrykksformer på en korrekt måte
kan tilrettelegge for fagutvikling og kompetanseheving, og anvende sine kunnskaper innen fagområdet i organisering, undervisning, veiledning og pasientoppfølging, samt bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser
kan kartlegge behov for og følge opp bruk av relevant omsorgsteknologi
kan planlegge, dokumentere og reflektere kritisk over egen virksomhet og egen yrkesrolle
Studieretning helseykepleie (MAKS-HELSE)
Kunnskaper
Kandidaten
har avansert kunnskap innenfor helsesykepleie og spesialisert innsikt i fagområdets målgrupper og deres behov for nåværende og fremtidige helsetjenester
har inngående kunnskap om helsesykepleiens ulike vitenskapelige perspektiver, teorier, politiske og juridiske rammer og forskning innenfor helsesykepleiers fagområder nasjonalt og internasjonalt
har inngående kunnskap om brukersikkerhet, forbedringsarbeid, ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling
Ferdigheter
Kandidaten
kan identifisere og analysere særskilte utfordringer og problemstillinger innenfor helsesykepleie og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
kan samhandle med barn, unge og familier/omsorgsgivere, samt andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike brukergrupper
kan analysere faglige problemstillinger i lys av kunnskap om kulturelt og livssynsmessig mangfold og synet på helse og sykdom
kan anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk og kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen klinisk praksis
kan forklare etiske begrensinger, utvise kritiske vurderinger og veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
kan undervise og formidle sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og faglige tidsskrift
kan bidra til tjenesteutvikling, nytenkning og innovasjon
kan bidra til brukersikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer
kan samarbeide tverrfaglig og sektorovergripende
Studieretning kreftsykepleie (MAKS-KREFT)
Kunnskaper
Kandidaten
har avansert kunnskap innenfor kreftsykepleie og spesialisert innsikt i fagområdets målgrupper og deres behov for nåværende og fremtidige helsetjenester
har inngående kunnskap om kreftsykepleiens ulike vitenskapelige perspektiver, teorier, politiske og juridiske rammer og forskning når det gjelder spesialitetens fagfelt, nasjonalt og internasjonalt
har inngående kunnskap om pasientsikkerhet, forbedringsarbeid, ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling
Ferdigheter
Kandidaten
kan identifisere og analysere særskilte utfordringer og problemstillinger innenfor kreftsykepleie og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
kan samhandle med pasienter, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike pasient- grupper
kan analysere faglige problemstillinger i lys av kunnskap om kulturelt og livssynsmessig mangfold og synet på helse og sykdom
kan anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk og kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsutviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen klinisk praksis
kan forklare etiske begrensinger, utvise kritiske vurderinger og veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
kan undervise og formidle sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og faglige tidsskrift
kan bidra til tjenesteutvikling, nytenkning og innovasjon
kan bidra til pasientsikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer
kan samarbeide tverrfaglig og sektorovergripende
Studieretning pallitaiv sykepleie (MAKS-PAL)
Kunnskaper
Kandidaten
har avansert kunnskap innenfor den palliativ sykepleie og spesialisert innsikt i fagområdets målgrupper og deres behov for nåværende og fremtidige helsetjenester
har inngående kunnskap om fagområdets ulike vitenskapelige perspektiver, teorier, politiske og juridiske rammer og forskning når det gjelder palliativ sykepleie, nasjonalt og internasjonalt
har inngående kunnskap om pasientsikkerhet, forbedringsarbeid, ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling
kan analysere faglige problemstillinger i lys av kunnskap om kulturelt og livssynsmessig mangfold og synet på helse og sykdom
Ferdigheter
Kandidaten
kan identifisere og analysere særskilte utfordringer og problemstillinger innenfor palliativ sykepleie og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
kan samhandle med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike pasient- og brukergrupper
kan anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk og kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen klinisk praksis
kan forklare etiske begrensinger, utvise kritiske vurderinger og veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
kan undervise og formidle sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og faglige tidsskrift
kan bidra til tjenesteutvikling, nytenkning og innovasjon
kan bidra til pasient- og brukersikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer
kan samarbeide tverrfaglig og sektorovergripende
Høgskolen legger opp til varierte arbeids- og undervisningsformer. Sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praktisk trening står sentralt i utvikling av studentenes vurderings- og handlingskompetanse. Det tilstrebes gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Faglig og personlig vekst fremmes gjennom refleksjon og bearbeiding av ny kunnskap og egne erfaringer gjennom egnede arbeidsmåter og studieformer.
Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse søkes integrert i studentenes praksis. Studiet er samlingsbasert med arbeidskrav mellom ukesamlingene.
Studiet er basert på varierte arbeids- og undervisningsformer:
Det gjennomføres arbeidskrav, skoleeksamen eller hjemmeeksamen i hvert emne.
Eksamensdatoer og retningslinjer for eksamen/arbeidskrav informeres det om i Studentweb og på elektronisk læringsplattform. Se rutiner og regelverk ved VID vitenskapelige høgskole
For at studiet skal kunne godkjennes må alle arbeidskrav innenfor hvert emne være godkjent og eksamener være bestått. Utdanningen stiller i tillegg krav om 80% fremmøte på hvert emne. Fravær i undervisning over 20 % kan kompenseres med et ekstra arbeidskrav.
VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som ett av sine strategiske mål.
Det er ønskelig med studieopphold i utlandet på minimum tre måneder. Et aktuelt mobilitetsvindu vil for heltidsstudenter være studiets del 2. Studier i utlandet skal godkjennes som erstatning for ett valgfritt emne på til sammen 10 studiepoeng. Studenter kan parallelt arbeide med deler av masteroppgaven. Tilsvarende vil deltidsstudenter kunne reise ut i 3. eller 4. studieår. Alternativt kan studenter søke om fire ukers studieopphold i utlandet i alle studieårene. Studentene kan ta initiativ til studiebesøk i utlandet med formål å få kjennskap til akuttmedisinsk sykepleies fagmiljøer internasjonalt.
VID har opprettet egne avtaler med andre høgskoler og universiteter som åpner for besøk og samarbeid. Informasjon om internasjonale samarbeidspartnere finnes på høgskolens nettside. Fakultet for helsefag har også flere partnerinstitusjoner og lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk.
Studieretning akuttmedisinsk sykepleie (MAKS-AKUTT)
Internasjonalisering er viktig for høgskolens samfunnsoppdrag og gir studenter økt mulighet for å utvikle interkulturell kompetanse. Derfor er det ønskelig at masterstudenter tar et semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og bidra til økt kulturforståelse.
Masterprogrammet i klinisk sykepleie integrerer en internasjonal forståelse av den akuttmedisinske sykepleiens fagområder gjennom pensum og undervisningstema. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.
Studieretning geriatrisk sykepleie (MAKS-GERONT)
Studiet integrerer en internasjonal forståelse av gerontologi gjennom pensum og undervisning der språket er norsk, skandinavisk og engelsk. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.
Internasjonalisering er viktig for høgskolens samfunnsoppdrag og gir studenter økt mulighet for å utvikle interkulturell kompetanse. Derfor er det ønskelig at masterstudenter tar et semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og bidra til økt kulturforståelse.
Masterprogrammet i klinisk sykepleie integrerer en internasjonal forståelse av gerontologi gjennom pensum og undervisningstema. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.
Studieretning helsesykepleie (MAKS-HELSE)
VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som ett av sine strategiske mål.
Internasjonalisering er viktig for høgskolens samfunnsoppdrag og gir studenter økt mulighet for å utvikle interkulturell kompetanse. Derfor vil det legges til rette for at masterstudenter kan ta et semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og bidra til økt kulturforståelse.
Alternativt kan studenter søke om fire ukers studieopphold i utlandet i relevante semestre. Helsesykepleierstudenter kan ta initiativ til studiebesøk i utlandet med formål å få kjennskap til helsesykepleiens fagmiljøer internasjonalt. Det finnes informasjon om samarbeidspartnere på nettsidene.
Masterprogrammet i klinisk sykepleie integrerer en internasjonal forståelse av helsesykepleierens fagområder gjennom pensum og undervisningstema. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.
Studieretning kreftsykepleie (MAKS-KREFT)
VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som ett av sine strategiske mål. Internasjonalisering er viktig for høgskolens samfunnsoppdrag og gir studenter økt mulighet for å utvikle interkulturell kompetanse. Derfor vil det legges til rette for at masterstudenter kan ta et semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og bidra til økt kulturforståelse.
Kreftsykepleieutdanningen kan ta initiativ til studiebesøk i utlandet med formål å få kjennskap til kreftsykepleiens fagmiljø internasjonalt.
Masterprogrammet i klinisk sykepleie integrerer en internasjonal forståelse av kreftsykepleierens fagområder gjennom pensum og undervisningstema. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.
Studieretning palliativ sykepleie (MAKS-PAL)
VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som ett av sine strategiske mål. Internasjonalisering er viktig for høgskolens samfunnsoppdrag og gir studenter økt mulighet for å utvikle interkulturell kompetanse. Derfor er det ønskelig at masterstudenter tar et semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og bidra til økt kulturforståelse.
Det er ønskelig med studieopphold i utlandet på minimum tre måneder. Et aktuelt mobilitetsvindu vil for heltidsstudenter være studiets del 2. Studier i utlandet skal godkjennes som erstatning for ett valgfritt emne på til sammen 10 studiepoeng. Studenter kan parallelt arbeide med deler av masteroppgaven. Tilsvarende vil deltidsstudenter kunne reise ut i 3. eller 4. år studieår. Alternativt kan studenter søke om fire ukers studieopphold i utlandet i alle studieårene. Studentene kan ta initiativ til studiebesøk i utlandet med formål å få kjennskap til palliative fagmiljøer internasjonalt.
Masterprogrammet i klinisk sykepleie integrerer en internasjonal forståelse av palliativ sykepleies fagområder gjennom pensum og undervisningstema. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.
VID har opprettet egne avtaler med andre høgskoler og universiteter som åpner for besøk og samarbeid. Informasjon om internasjonale samarbeidspartnere finnes på høgskolens nettside. Fakultet for helsefag har også flere partnerinstitusjoner og lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk.
Praksisomfang:
6 uker (studieretning MAKS-AKUTT, MAKS-GERONT)
9 uker (studieretning MAKS-NEFRO)
10 uker (studieretning MAKS-HELSE)
15 uker (studieretning MAKS-KREFT)
Politiattest innkreves før studenten kan gå ut praksis.
Studieretning MAKS-AKUTT (akuttmedisinsk sykepleie)
Praksisstudiene er obligatoriske og har et samlet omfang på 6 uker. Egen plan for praksisperiodene blir utarbeidet. Fravær over 10% per praksisperiode medfører at praksis ikke blir bestått før overskredet fravær er tatt igjen. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer fravær i praksis i den aktuelle praksisperioden. Studenten kan på eget initiativ tilrettelegge for praksis på eget hjemsted, forutsatt at praksisstedet godkjennes av fagansvarlig ved høgskolen. I studiets 2. del inngår 15 timer hospiteringspraksis i en helsetjenestekontekst.
Politiattest innkreves før studenten kan gå ut praksis
Studieretning MAKS-GERONT (geriatrisk sykepleie)
Praksisstudiene er obligatoriske og har et samlet omfang på 6 uker. Egen plan for praksisperiodene blir utarbeidet. Fravær over 10% per praksisperiode medfører at praksis ikke blir bestått før overskredet fravær er tatt igjen. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer fravær i praksis i den aktuelle praksisperioden. Studenten kan på eget initiativ tilrettelegge for praksis på eget hjemsted, forutsatt at praksisstedet godkjennes av fagansvarlig ved høgskolen. I studiets 2. del inngår 15 timer hospiteringspraksis i en helsetjenestekontekst.
Politiattest innkreves før studenten kan gå ut praksis
Studieretning MAKS-HELSE (helsesykepleie)
Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med ikrafttredelse 01.07.2021, forutsetter at minimum 10 uker avsettes til spesifikk yrkesrettet praksis i tillegg til ferdighetstrening. Erfaring fra praktisk yrkesutøvelse utgjør derfor en sentral del av denne profesjonsutdanningen. Hensikten med praksisstudier er at studentene gjennom observasjon og praksisnær undervisning/veiledning videreutvikler nødvendig handlingskompetanse som helsesykepleier, anvender sine teoretiske kunnskaper kritisk og reflekterer over egen praksis. Praksisstudier skal videre gi kunnskap og innsikt i metoder og arbeidsmåter i helsesykepleiertjenesten for å kunne arbeide selvstendig med problemløsning, fagutvikling og kvalitetssikringsarbeid på et faglig forsvarlig grunnlag. Teoretisk og praktisk undervisning danner til sammen grunnlag for begrepsdannelse, innsikt og utvikling av helsesykepleierfaglig kompetanse.
Praksisstudier gjennomføres i en kommune/bydel som høgskolen har samarbeidsavtale med. Alle praksisstudier skal i prinsippet gjennomføres innenfor samme kommune/bydel med mindre permisjoner fører til utsatt praksis. Studenten kan da ikke garanteres å komme tilbake til samme praksisplass. Praksisstudier bygger på studentens autorisasjon som sykepleier. Studenten utfører selvstendige helsesykepleiefaglige oppgaver og har helsesykepleier som praksisveileder. Høgskolen har ansvar for at studenten får praksisplass. Studenten må ta imot den praksisplassen som blir tildelt.
Studentene skal planlegge praksisstudiene i samråd med sin praksisveileder ut fra forventet læringsutbytte for utdanningen, arbeidskrav og egne læringsbehov. Vurderingsskjema og sjekkliste er veiledende for innholdet i praksisstudiene.
Studenten har krav på en forventningssamtale med veileder i løpet av første praksisuke og minimum en planlagt veiledningstime pr. uke med praksisveileder. Studenten har ansvar for å ha aktuelt veiledningsgrunnlag til veiledningssamtalen.
Praksisstudiene er obligatoriske og har et samlet omfang på 10 uker. De gjennomføres med krav om 40 timers arbeidsinnsats per uke (det vil si 30 timer til stede i praksis og 10 timer selvstudium). Egen plan for praksisperiodene blir utarbeidet. Fravær over 10 % per praksisperiode medfører at praksis ikke blir bestått før overskredet fravær er tatt igjen. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer fravær i praksis i den aktuelle praksisperioden.
Politiattest innkreves før studenten kan gå ut i praksis
Studieretning MAKS-KREFT (kreftsykepleie)
Forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning ikrafttredelse fra 01. januar 2022 forutsetter at praksisstudiene skal ha et omfang på minst 15 uker med minimum 30 timer gjennomsnittlig pr uke, og bør foregå pasientnært. Praksisstudiet består av tre veiledede perioder à seks, seks og tre uker med emnenavn:
- Sykepleie til pasienter som mottar kreftbehandling – kliniske praksisstudier 1
- Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten eller i palliative avdelinger – kliniske praksisstudier 2
- Kvalitetsarbeid i praksis
Praksisperiodene kan gjennomføres i spesialist- og kommunehelsetjenesten og bygger suksessivt på hverandre slik at første periode må være bestått før neste praksisperiode. I emnet Kvalitetsarbeid i praksis er det både teori og praksis (3 uker).
Studieretning MAKS-PAL(palliativ sykepleie)
Praksisstudiene er obligatoriske og har et samlet omfang på 6 uker. Egen plan for praksisperiodene blir utarbeidet. Fravær over 10 % per praksisperiode medfører at praksis ikke blir bestått før overskredet fravær er tatt igjen. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer fravær i praksis i den aktuelle praksisperioden. Studenten kan på eget initiativ tilrettelegge for praksis på eget hjemsted, forutsatt at praksisstedet godkjennes av fagansvarlig ved høgskolen. I studiets 2. del inngår 15 timer hospiteringspraksis i en helsetjenestekontekst.
Politiattest innkreves før studenten kan gå ut praksis
Studieretning akuttmedisinsk sykepleie (MAKS-AKUTT)
Opptak til studiet skjer på grunnlag av fullført bachelor i sykepleie (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet og minimum ett års relevant, pasientrettet yrkespraksis (100% stilling eller sammenlagt tilsvarende 100% stilling) etter fullført utdanning.
For søkere med utenlandsk helsefaglig utdanning, er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert.
Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13
For ytterligere informasjon henvises til høgskolens forskrift om opptak. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2024-06-04-1483/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3
Studieretning geriatrisk sykepleie (MAKS-GERONT)
Opptak skjer på grunnlag av fullført bachelor i sykepleie (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet og minimum ett års relevant, pasientrettet yrkespraksis (100% stilling eller sammenlagt tilsvarende 100% stilling) etter fullført utdanning.
Videreutdanningen (60 studiepoeng) er første del av en Master i klinisk sykepleie på 120 studiepoeng. Det er mulig å søke seg inn i masterprogrammets 3. og 4. år (del 2). For opptak til 3. og 4. året gjelder de samme opptaks- og rangeringskriteriene som til hele masterløpet i tillegg til den relevante videreutdanningen.
Politiattest innkreves ved studiestart.
For søkere med utenlandsk sykepleieutdanning, er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.
For ytterligere informasjon henvises til høgskolens forskrift om opptak.2
Studieretning helsesykelpleie (MAKS-HELSE)
Opptak til studiet skjer på grunnlag av fullført bachelor i sykepleie (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet og minimum to års praksis i en pasientrettet 100% sykepleierstilling. Deltid regnes om til heltid. Praksis regnes fra og med dato for utstedt autorisasjon.
Det kreves et karaktersnitt på minimum C fra utdanningen som utgjør opptaksgrunnlaget.
25% av studentmassen forbeholdes sykepleiere i helsesykepleierstillinger.
For søkere med utenlandsk helsefaglig utdanning, er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert.
Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.
For ytterligere informasjon henvises til høgskolens forskrift om opptak.
Studieretning kreftsykepleie (MAKS-KREFT)
Opptak til studiet skjer på grunnlag av bachelorgrad i sykepleie (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet og minimum to års pasientrettet praksis i en 100 % sykepleierstilling. Praksis regnes fra og med dato for utstedt autorisasjon.
15 studieplasser er reservert for søkere som kan dokumentere praksisplass utenfor våre ordinære praksisområder. Våre ordinære praksisområder i Bergen omfatter: Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Førde. Våre ordinære praksisområder i Oslo omfatter: Oslo Universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Akershus Universitetssykehus, Sykehuset Østfold Kalnes samt Vestre Viken sykehus Bærum og Drammen.
Søkere til denne kvoten må i tillegg til å oppfylle alle andre kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav laste opp følgende:
-Utfylt og signert bekreftelse på praksisplasser utenfor de overnevnte praksisområdene (se skjema på våre nettsider).
Praksisplass må godkjennes av fakultetet i forkant av opptaket, og må derfor være lastet opp til søknadsfrist 15. april 2025.
For søkere med utenlandsk helsefaglig utdanning, er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.
Det stilles krav om politiattest i forbindelse med oppstart av studiet.
Studieretning palliativ sykepleie (MAKS-PAL)
Opptak til studiet skjer på grunnlag av fullført bachelor i sykepleie (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet og minimum to års relevant, pasientrettet yrkespraksis (100% stilling eller sammenlagt tilsvarende 100% stilling) etter fullført utdanning.
For søkere med utenlandsk helsefaglig utdanning, er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert.
Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.
For ytterligere informasjon henvises til høgskolens forskrift om opptak.2
Opptak til masterstudiets 3. og 4. år tilbys søkere med fullført videreutdanning 60 studiepoeng, inkludert 15 studiepoeng vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk på masternivå.