Se tidligere års studieplaner ved å velge startår for studiet.
Master i klinisk sykepleie
En mastergrad i klinisk sykepleie gir klinisk spesialisering samtidig med kunnskap i vitenskapsteori, forskningsetikk- og metode som gjør det mulig å fortsatt holde seg faglig oppdatert i fremtiden. Studiet gir spesialkompetanse gjennom klinisk kunnskap, helsefremming, sykdomsforebygging, undervisning, helseledelse, kvalitets og fagutvikling, samt forskning.
En mastergrad utgjør 120 studiepoeng og gir deg faglig fordypning etter en bachelorgrad i sykepleie. En master består av en videreutdannings og en masterdel, Det er også mulig å bare ta videreutdanning. Det er mulig å ta en mastergrad på ulike områder, og både på heltid og deltid.
På heltidstudier tar det vanligvis to år og på deltidsstudier tar det vanligvis fire år å gjennomføre masterstudiet. I den siste delen av utdanningen skriver du en masteroppgave der du fordyper deg innen et faglig område og forsker på utvalgte problemstillinger.
På master i klinisk sykepleie er det ulike studieretninger:
Studieretning kreftsykepleie (90 +30 stp) 2 år- heltid
Studieretning helsesykepleie (90+30 stp) 2 år heltid
Studieretning akuttmedisinsk sykepleie (60+60 stp) 4 år- deltid
Studieretning geriatrisk sykepleie (60+60 stp) 4 år- deltid
Studieretning palliativ sykepleie (60+60 stp) 4 år deltid
Masterstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med vurderings- og handlingskompetanse for komplekse og sammensatte kliniske situasjoner. I tillegg til en klinisk spesialisering vektlegger studiet analytisk kompetanse, fagetiske vurderinger, kritisk refleksjon og dannelsesaspekter i profesjonell praksis. Dette skal bidra til økt brukersikkerhet og forbedring av faglig standard, verdibevisst tjenesteutøvelse og tjenesteutvikling. Master i klinisk sykepleie har et kommunehelsetjenesteperspektiv i tråd med nasjonale føringer og helsepolitiske reformer. Kortere liggetid i sykehus fører til avanserte oppgaver for kommunale helse- og omsorgstjenester, noe som krever en mer omfattende og koordinert oppfølging og samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Hensikten med utdanningen er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som har oppdatert klinisk kompetanse, kan initiere og utvikle kunnskapsbasert praksis i eget fagfelt, og som kan initiere og vurdere forskning.
Mastergraden i klinisk sykepleie inkluderer fem spesialutdanninger på henholdsvis 60 og 90 studiepoeng med tre fellesemner; Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, Prosjektbeskrivelse/Forberedelse til masteroppgave og Masteroppgave. For videreutdanningene i kreftsykepleie og helsesykepleie er masterpåbygget på 30 studiepoeng. For videreutdanningene i akuttmedisinsk sykepleie, geriatrisk sykepleie, og palliativ sykepleie så er masterpåbygget på 60 studiepoeng. For alle studieretninger er masteroppgaven er på 30 studiepoeng og skal ha relevans for det kliniske fagfeltet.
En spesifikk beskrivelse av studieretningens innhold og hva den kvalifiserer til, presenteres i studieplanen.
Studiets fag- og kjerneområder
Klinisk sykepleier et relasjonelt fag som utøves på et tverrfaglig helsetjenestefelt. Samarbeid for gode tverrfaglige helsetjenester skjer både på person- og systemnivå.
Relasjonell og fagetisk kompetanse (personnivå)
Klinisk sykepleie omhandler relasjonell og fagetisk profesjonell yrkesutøvelse. Sykepleien er forankret i teoretisk kunnskap, erfaringskunnskap, ferdigheter og forskning. Med bakgrunn i avansert klinisk vurdering og skjønn utvikler studenten spesialisert handlingskompetanse, herunder; helsefremming, sykdomsforebygging, veiledning og undervisning, pleie, administrasjon og ledelse. Handlingskompetansen rettes mot så vel den personorienterte omsorgen, som mot deltakelse i tverrfaglig team og samhandling på tvers av tjenestenivåer.
Sykepleieren må være sanselig nærværende i ulike pasient-, bruker- og pårørende situasjoner. Pasient- og pårørende, elever og foreldre, opplever sårbare situasjoner, og vil kjenne ubehag, stress og usikkerhet om sykepleierens profesjonelle kompetanse ikke er preget av omsorg. Omsorg er både relasjonell, konkret og moralsk. Den retter seg mot andre, og er praktisk gjennom ord og handling. At omsorgen er moralsk innebærer at det er måten handlingen utføres på og tonen som bringes inn i situasjonen som er avgjørende. Faglig omsorg og fagetisk kompetanse er avgjørende i klinisk sykepleie. Etiske dilemma og verdibevissthet, kultur-og livssynsforståelse, kommunikasjon og samhandling, vektlegges. I alle relasjoner inngår makt, slik også i omsorg og omsorgsansvar.
Spørsmål reises om hvilke kår omsorgen har innenfor områder av helsetjenesten der det legges vekt på ulike former for avansert teknologi i pasientens hjem og i helseinstitusjoner, og hvor avstanden er stor mellom den som mottar tjenesten og tjenesteyter. I seg selv er ikke avstand eller tekniske hjelpemidler et hinder for relasjonell og fagetisk omsorg, men studiet fremmer refleksjon og bidrar til vurderingskompetanse på feltet.
Kompleks samhandlingsarena i stadig endring (systemnivå)
Klinisk sykepleie utøves i helsetjenester som er komplekse og i stadig endring. Helsetjenesten reguleres av lover, forskrifter og retningslinjer, og gjeldende rammer. Reformer planlegges og gjennomføres kontinuerlig.
Helsetjenesten er en samhandlingsarena hvor mange forskjellige profesjoner og ulike instanser, etater og tjenestenivå samarbeider i team. Tjenestene ytes i hjem, på helsestasjoner og skoler, samt i ulike helseinstitusjoner i kommuner og fylker. Det er vesentlig at den kliniske sykepleieren med sin fagkompetanse bidrar til samarbeid, samhandling og sammenheng i og mellom tjenestene.
Helsetjenesten er en faglig, politisert og mediefokusert arena. Endring og forbedring initieres både gjennom intern og ekstern kritikk. Kunnskaper om makt og myndighet, engasjement og ledelse, samspill og samarbeid, på alle nivå, er nødvendig for å lykkes med endringer.
Reflektert fagutvikling og ledelse (person- og systemnivå)
Reflektert fagutvikling og ledelse bidrar til kvalitets- og tjenesteutvikling. Master i klinisk sykepleie gir kompetanse til å initiere og lede utviklings-, endrings- og forbedringsprosjekter.
Klinisk sykepleie kan studeres ved å vektlegge tema, spørsmål og problemstillinger hvor kun personnivået eller kun systemnivået fremheves, eller hvor begge nivåene bringes sammen.
Reflektert fagutvikling og ledelse har sitt grunnlag i verdibevissthet, fag- og forskningsbasert kunnskap, samt ferdigheter i klinisk sykepleie. Særlig vektlegges praksisnær forskning- og utvikling som kan ha betydning for kvalitetsforbedring i praksis.
Studieretning kreftsykepleie (MAKS-KREFT)
Mange mennesker lever med eller har hatt kreft, og antallet øker. Dette fører til at flere kreftoverlevere utvikler kronisk sykdom selv om fortsatt halvparten dør av sin kreftsykdom. Kreftsykepleier har derfor en sentral rolle i behandlingen, omsorgen, pleien og rehabiliteringen av pasienten, også når døden er uunngåelig. Dette krever avansert kompetanse i sykepleie til pasienter med kreftsykdom og deres pårørende.
Parallelt skjer det en rask sykepleiefaglig, medisinsk og teknologisk utvikling i alle deler at helsetjenesten. Kreftsykepleier har en tydelig fagkompetanse som bidrar til å utvikle det tverrfaglige samarbeidet og nye samhandlingsformer, og er derfor nøkkelperson i arbeidet med og rundt kreftpasienten på alle nivå i helsetjenesten.
Kreftsykepleier har kompetanse til å utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde, initiere og lede kvalitetsforbedringsarbeid samt bidra til at resultater fra forskning omsettes i praksis. Kreftsykepleier formidler kunnskap til pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Kreftsykepleier skal kunne utøve yrket innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. I tillegg kan offentlige og private institusjoner samt organisasjoner som arbeider med kreft være aktuelle arbeidssted.
Studieretning helsesykepleie (MAKS-HELSE)
Helsesykepleiers arbeidsområde i kommunehelsetjenesten er i hovedsak knyttet til helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og på helsestasjon. Helsestasjonstilbudet når fram til nesten alle barn de første leveårene uavhengig av foreldrenes sosiale posisjon, og medvirker til utjevning av sosial ulikhet i helse. Helsestasjon for ungdom har stor oppslutning blant unge mellom 13 og 20 år.
Svangerskaps- og barselomsorgstjenester er en kommunal oppgave. Med kortere føde- og barseltid i spesialisthelsetjenesten blir helsesykepleiernes omsorg for mødre og nyfødte barn i hjemmene utvidet. Ikke minst vil helsesykepleierne ha en viktig veiledende funksjon i møte med førstegangsforeldre, noe som kan bidra til å gi barn og unge en trygg og god oppvekst.
Målet med skolehelsetjenesten er å fremme fysisk og psykisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og å forebygge sykdommer og skader. Opplæringsloven pålegger skolene en plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge. Plikten gjelder samarbeid i konkrete saker for enkeltelever og samarbeid på systemnivå. Skolen og helsetjenesten har en gjensidig plikt basert på en felles forståelse av at det for elevene er en sammenheng mellom helse og læring.
Studieretning akuttmedisinsk sykepleie (MAKS-AKUTT )
Akuttmedisinsk sykepleie utøves til pasienter med akutte sykdommer, skader og alvorlige tilstander som krever rask og kompleks behandling. Den akuttmedisinske sykepleieren møter pasienter og deres pårørende i svært sårbare situasjoner der det ofte handler om liv og død. Fagfeltet er bredt, pasientgruppen dekker hele livsløpet og akutte situasjoner kan oppstå i alle deler av helsetjenesten. Akuttmedisinsk sykepleie inngår i tverrfaglig teamarbeid i hele den akuttmedisinske kjeden. Kjeden er et uttrykk for samfunnets samlede organisatoriske, personellmessige og materielle beredskap og det er behov for akuttmedisinsk sykepleie i alle deler av kjeden.
Studieretning geriatrisk sykepleie (MAKS-GERIAT)
Geriatrisk sykepleie er et spesialisert område innen sykepleiefaget som skal bidra til å styrke helsetjenestene til eldre. Fagområdet omfatter identifisering, vurdering, omsorg og behandling, samt koordinering og oppfølging av helsehjelp til eldre pasienter. Studiet inkluderer forebyggende arbeid, vurdering av skrøpelighet, omsorg og behandling ved akutte og kroniske sykdommer, rehabilitering, samt palliativ behandling og omsorg ved livets slutt. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for eldre i alle grupper i samfunnet, inkludert rettigheter til tilrettelagte tjenester.
Økt kompleksitet og en dreining fra institusjonsbasert omsorg til hjemmetjenester i kommunene, krever at utdanningstilbudene tilpasses utviklingen i helse og omsorgstjenestene. Geriatriske sykepleiere har en nøkkelrolle i koordinering og samarbeid med eldre og deres pårørende, lokalsamfunn og ulike helse- og omsorgstjenester.
Oppdatert og fremtidsrettet kunnskap er avgjørende for forsvarlige tjenester når sykepleiere i samarbeid med andre skal gjøre vurderinger og fatte beslutninger på et faglig, rettslig og etisk holdbart grunnlag. Studieprogrammet bygger på kunnskap fra forskning, erfaring, og brukerperspektiver, og danner grunnlag for å forstå og utøve verdibasert omsorg og behandling av høy kvalitet.
Studieretning palliativ sykepleie (MAKS-PAL)
Palliativ sykepleie er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg til pasienter med alvorlig livstruende sykdom og deres pårørende. Den palliative tilnærmingen er diagnoseuavhengig og tverrfaglig. Sykepleier har en sentral koordinerende rolle. Oppmerksomheten er rettet mot å fremme livsmot og livskvalitet til den alvorlig syke og dens pårørende i forhold til hvor i sykdomsforløpet pasienten og pårørende befinner seg (kurativ, livsforlengende, symptomlindrende, døende, sorg/etterlatte). Når utsiktene til helbredelse ikke lenger er tilstede rammes pasienter og pårørende på en fundamental måte og livets store spørsmål melder seg med økt styrke. Ved alvorlig sykdom er det behov for både grunnleggende og spesialisert palliativ kompetanse. Pasienter med behov for palliativ omsorg og deres pårørende finner vi både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Utdanningen i palliativ sykepleie følger nasjonal og internasjonal beskrivelse av kompetanse i palliasjon for sykepleiere, og anbefalinger for utdanning i palliativ sykepleie.
Målgruppe
Studieretning kreftsykepleie (MAKS-KREFT)
Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å arbeide med personer med kreft innenfor og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende.
Studieretning helsesykepleie (MAKS-HELSE)
Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å jobbe helsefremmende og forebyggende med barn, unge og familier,og som er opptatt av fagutvikling.
Studieretning akuttmedisinsk sykepleie (MAKS-AKUTT)
Studiet er på masternivå og retter seg mot sykepleiere som arbeider, eller ønsker å arbeide med pasienter med akutt og/ellerkritisk sykdom eller skade, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Studieretning geriatrisk sykepleie (MAKS-GERIAT)
Studiet er på masternivå og retter seg mot sykepleiere som ønsker å spesialisere seg innen fagområdet geriatri, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Studieretning palliativ sykepleie (MAKS-PAL)
Studiet er på masternivå og retter seg mot sykepleiere som arbeider eller ønsker å arbeide med pasienter med alvorlig livstruende eller livsbegrensende sykdom i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
MAKS masterpåbygg 60 stp til videreutdanninger med studieretninger i klinisk sykepleie på 60 stp
Kunnskaper
har spesialisert innsikt i et valgt fordypningsområde innenfor klinisk sykepleie
har inngående innsikt i og forståelse for kunnskapsgrunnlaget og ledende forskning innen et avgrenset fagområde
har spesialisert kunnskap om vitenskapsfilosofi og forskningsmetoder med relevans for klinisk sykepleie
har avansert kunnskap om forskningsetikk, inkludert gjeldende lover, forskrifter, standarder og retningslinjer
har spesialisert kunnskap om forskningsprosessen
har kritisk bevissthet om sentrale teorier, faglige innsikter relatert til fag, makt, skjønn og samhandling innen sykepleiefaget som er relevant for å kunne utøve og videreutvikle yrkesrollen
Ferdigheter
kan fremme en relasjonsbyggende praksis i utøvelse av ledelse og samhandling
kan systematisk vurdere, analysere og syntetisere eksisterende vitenskapelig litteratur
kan formulere en logisk akademisk argumentasjon og utarbeide presise vitenskapelige tekster
kan utvikle og ivareta organisering og koordinering av pasientforløp for å sikre omsorgsfull behandling og pasientsikkerhet
kan utvikle og formulere en forskningsprotokoll, samt anvende metodologier og forskningsmetoder for å styrke kunnskapsgrunnlaget i klinisk sykepleie
Generell kompetanse
kan reflektere over politiske, organisatoriske og profesjonelle problemstillinger som kan ha betydning for kvaliteten på helsetjenesten generelt og sykepleietjenesten spesielt
kan utvise ansvarlighet i gjennomføring av forskning i tråd med forskningsetiske prinsipper, lovverk og med høy etisk bevissthet og sensitivitet
kan ta ansvar for å engasjere og samarbeide med ulike interessenter knyttet til masterprosjektet
kan selvstendig gjennomføre et masterprosjekt basert på tilgjengelig litteratur, veiledning og faglig støtte
kan formidle forskningsprosjekt og funn til fagfeller, spesialsykepleiere og allmennheten, både nasjonalt og internasjonalt
kan bidra til kvalitet i klinisk arbeid ved nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis
Studieretning akuttmedisinsk sykepleie (MAKS-AKUTT)
Kunnskaper
Kandidaten
har avansert kunnskap innenfor fagfeltene knyttet til akutt- og allmennmedisinsk sykepleie
har inngående kunnskap om tjenestetilbudet i den akuttmedisinske kjede
har inngående kunnskap om pasientsikkerhet og forbedringsarbeid
har inngående kunnskap om klinisk ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling
har bred kunnskap (kan analysere) om betydningen av verdier, kulturelt og livssynsmessig mangfold
Ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvender disse ved faglige vurderinger
kan utøve avansert sykepleie til pasienter med allmennmedisinske problemstillinger og pasienter med akutt/kritisk sykdom og skade
kan arbeide (bruke) kunnskapsbasert for å oppnå sikre og trygge tjenester
kan forstå, anvende og vurdere kvaliteten på forskningsbasert kunnskap innenfor fagfeltet
kan initiere og planlegge for å gjennomføre et kvalitetsutviklingsprosjekt
Generell kompetanse
Kandidaten
kan bidra til økt toleranse gjennom verdidiskusjoner i relasjon til profesjonell praksis
kan forholde seg kritisk og konstruktivt til maktforhold i profesjonelle relasjoner
har en høy faglig og etisk bevisst holdning i møte med brukere, pasienter og pårørende
kan analysere og reflektere over egen personlig og faglig kompetanse
kan samarbeide med pasienter og/eller pårørende i vurderings- og beslutningsprosesser
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i tverrfaglige team og klinisk ledelse
kan undervise og veilede pasienter, pårørende og samarbeidspartnere
kan argumentere faglig og anvende forskningskunnskap, analysere og forholde seg kritisk til aktuelle informasjonskilder
kan anvende forbedringskunnskap for å bidra til tjenesteutvikling, nytenkning og innovasjonsprosesser
kan bidra til pasientsikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenestenivå i hele pasientforløpet
Studieretning geriatrisk sykepleie (MAKS-GERIAT)
Kunnskaper:
Kandidaten
har bred kunnskap om aldringens utfordringer og kan analysere hvordan samfunnets syn på eldre og historiske tradisjoner påvirker tjenestetilbudet og pasientens livssituasjon
har avansert kunnskap om geriatrisk sykepleie, grunnlagsforståelse og tjenestetilbudet til eldre og kan anvende disse i nye kontekster (K3)
har spesialisert innsikt i akuttgeriatri
har bred kunnskap innen fagområdet i organisering, undervisning, veiledning og pasientoppfølging, samt bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser
har inngående kunnskap om kartlegging, vurdering, behandling, helsefremming og oppfølging av tjenester for eldre og deres pårørende
har inngående kunnskap om pasientsikkerhet, pasientmedvirkning og forbedringsarbeid
har inngående kunnskap om sykepleiefaglig koordinering, ledelse, tverrfaglighet og samhandling
Ferdigheter:
Kandidaten
kan identifisere og analysere faglige problemstillinger og anvende forskningsbasert kunnskap for å oppnå sikre og trygge tjenester
kan utøve avansert geriatrisk sykepleie som en helhetlig tilnærming
kan tilrettelegge for brukermedvirkning i all helsefremmende, behandlende, rehabiliterende og palliativ omsorg og behandling og tilpasse dette den enkeltes evne til medvirkning
kan anvende kunnskap og ferdigheter i tverrfaglig samhandling, helhetlige pasientforløp og klinisk faglig ledelse på en hensiktsmessig og fleksibel måte
kan analysere, kritisk vurdere og bruke forskning- og erfaringsbaserte tilnærminger i faglige avgjørelser i møte med pasienter og pårørende
kan initiere og planlegge for å gjennomføre et kvalitetsutviklingsprosjekt
Generell kompetanse:
Kandidaten
kan identifisere etiske dilemma og fremme respekt for eldre menneskers verdighet, livserfaring og livssituasjon, og kan analysere og forholde seg kritisk til vurderinger og beslutninger på et juridisk og etisk holdbart grunnlag
kan møte den eldre pasienten med omsorg og en helhetlig tilnærming
kan planlegge, dokumentere og reflektere kritisk over egen virksomhet og egen yrkesrolle
kan iverksette samarbeid med andre yrkesgrupper, og gjennomføre rehabiliterende tiltak på person- og samfunnsnivå
kan anvende avansert kunnskap innen behandling, omsorg og veiledning i, samhandling med eldre mennesker og deres pårørende på deres premisser
kan prioritere og utøve faglig skjønn i møte med komplekse kliniske og etiske problemstillinger
kan bidra til faglig vurdering av rett behandlingsnivå
kan kommunisere om geriatriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tverrfaglig samarbeid og til allmennheten
kan formidle faglig kunnskap og erfaring, og anvende fagområdets uttrykksformer på en korrekt måte
kan tilrettelegge for fagutvikling og kompetanseheving, og anvende sine kunnskaper innen fagområdet i organisering, undervisning, veiledning og pasientoppfølging, samt bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser
kan kartlegge behov for og følge opp bruk av relevant omsorgsteknologi
kan bidra til pasientsikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenestenivå i hele pasientforløpet
Studieretning palliativ sykepleie (MAKS-PAL)
Kunnskaper
Kandidaten
har avansert kunnskap innenfor fagfeltet palliativ sykepleie, grunnlagsforståelse, verdigrunnlag og faglige personsentrerte tilnærminger og kan analysere faglige problemstillinger i lys av fagets historie og samfunnsrolle
har inngående kunnskap om symptom, symptomkartlegging og symptomlindring ved livstruende uhelbredelig sykdom
har inngående kunnskap om organisering av det palliative tjenestetilbudet, inklusiv klinisk ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling
har inngående kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer og kan reflektere over hvordan disse påvirker fagets utvikling og praksis
har inngående kunnskap om funksjon og ansvarsområde som palliativ sykepleie og kan anvende kunnskap innenfor nye områder
kan forstå, anvende og vurdere kvaliteten på forskningsbasert kunnskap innenfor fagfeltet palliativ sykepleie
Ferdigheter
Kandidaten
kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, anvender forskningsbasert kunnskap i faglige vurderinger, og initiere endrings- og utviklingsarbeid på avansert nivå.
kan analysere faglige problemstillinger, forholde seg kritisk til informasjonskilde og anvende forskningsbasert kunnskap for å oppnå sikre og trygge tjenester
kan utøve avansert palliativ sykepleie til pasienter med livstruende og livsbegrensende sykdom på en reflektert, allsidig og innsiktsfull måte
kan analysere faglige problemstillinger, kommunisere og samarbeide tverrfaglig med kritisk bevissthet om maktforhold og strukturer i samfunnet som påvirker menneskers livssituasjon
kan utøve faglig skjønn og anvende forsknings- og erfaringsbasert tilnærming i møte med pasienter og pårørende
kan initiere og planlegge for å gjennomføre et kunnskapsbasert kvalitetsutviklingsprosjekt
Generell kompetanse
Kandidaten
kan analysere og reflektere kritisk over faglige og etiske problemstillinger, og utøve etisk dømmekraft i komplekse situasjoner i møte med pasienter, brukere og pårørende
kan initiere og delta i verdidiskusjoner som fremmer toleranse og kritisk refleksjon
kan anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen palliativ sykepleie
kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
har forståelse for helsetjenestens kompleksitet og bidrar til nytenkning og innovasjon
kan bidra til pasientsikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenestenivå i hele pasientforløpet
Studieretning kreftsykepleie (MAKS-KREFT)
Kunnskaper
Kandidaten
har avansert kunnskap innenfor kreftsykepleie og spesialisert innsikt i fagområdets målgrupper og deres behov for nåværende og fremtidige helsetjenester
har inngående kunnskap om kreftsykepleiens ulike vitenskapelige perspektiver, teorier, politiske og juridiske rammer og forskning når det gjelder spesialitetens fagfelt, nasjonalt og internasjonalt
har inngående kunnskap om pasientsikkerhet, forbedringsarbeid, ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling
Ferdigheter
Kandidaten
kan identifisere og analysere særskilte utfordringer og problemstillinger innenfor kreftsykepleie og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
kan samhandle med pasienter, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike pasient- grupper
kan analysere faglige problemstillinger i lys av kunnskap om kulturelt og livssynsmessig mangfold og synet på helse og sykdom
kan anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk og kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsutviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen klinisk praksis
kan forklare etiske begrensinger, utvise kritiske vurderinger og veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
kan undervise og formidle sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og faglige tidsskrift
kan bidra til tjenesteutvikling, nytenkning og innovasjon
kan bidra til pasientsikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer
kan samarbeide tverrfaglig og sektorovergripende
Studieretning helseykepleie (MAKS-HELSE)
Kunnskaper
Kandidaten
har avansert kunnskap innenfor helsesykepleie og spesialisert innsikt i fagområdets målgrupper og deres behov for nåværende og fremtidige helsetjenester
har inngående kunnskap om helsesykepleiens ulike vitenskapelige perspektiver, teorier, politiske og juridiske rammer og forskning innenfor helsesykepleiers fagområder nasjonalt og internasjonalt
har inngående kunnskap om brukersikkerhet, forbedringsarbeid, ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling
Ferdigheter
Kandidaten
kan identifisere og analysere særskilte utfordringer og problemstillinger innenfor helsesykepleie og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
kan samhandle med barn, unge og familier/omsorgsgivere, samt andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike brukergrupper
kan analysere faglige problemstillinger i lys av kunnskap om kulturelt og livssynsmessig mangfold og synet på helse og sykdom
kan anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk og kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen klinisk praksis
kan forklare etiske begrensinger, utvise kritiske vurderinger og veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
kan undervise og formidle sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og faglige tidsskrift
kan bidra til tjenesteutvikling, nytenkning og innovasjon
kan bidra til brukersikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer
kan samarbeide tverrfaglig og sektorovergripende
Høgskolen legger opp til varierte arbeids- og undervisningsformer. Sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praktisk trening står sentralt i utvikling av studentenes vurderings- og handlingskompetanse. Det tilstrebes gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Faglig og personlig vekst fremmes gjennom refleksjon og bearbeiding av ny kunnskap og egne erfaringer gjennom egnede arbeidsmåter og studieformer.
Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse søkes integrert i studentenes praksis. Studiet er samlingsbasert med arbeidskrav mellom ukesamlingene.
Studiet er basert på varierte arbeids- og undervisningsformer:
Det gjennomføres arbeidskrav, skoleeksamen eller hjemmeeksamen i hvert emne.
Eksamensdatoer og retningslinjer for eksamen/arbeidskrav informeres det om i Studentweb og på elektronisk læringsplattform. Se rutiner og regelverk ved VID vitenskapelige høgskole
For at studiet skal kunne godkjennes må alle arbeidskrav innenfor hvert emne være godkjent og eksamener være bestått. Utdanningen stiller i tillegg krav om 80% fremmøte på hvert emne. Fravær i undervisning over 20 % kan kompenseres med et ekstra arbeidskrav.
Studiet inkluderer en internasjonal forståelse av avansert sykepleie gjennom pensum og undervisningstema. I tillegg til utveksling og internasjonale læringsaktiviteter, foregår dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere. VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål og tilrettelegger i økende grad for å ta deler av videreutdanningen i utlandet.
Studieprogram i VID legger opp til at noe undervisning vil foregå på engelsk, som åpnes for intensjonale studenter. Som for eksempel virtuell utveksling som COIL (Collaborative online international learning) eller BIP (Blended intensive program). Enkeltemner kan gis i samarbeid med internasjonale partnere. Fakultet for helsevitenskap legger opp til at studenter har mulighet til å dra på utveksling. Studenter ved fakultetet kan reise på utveksling av minimum 90 dager varighet, eller ta et helt semester ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Høgskolen har samarbeid med utdanningsinstitusjoner i og utenfor Europa.
Det kan også gis mulighet for kortere utenlandsopphold gjennom etablerte samarbeids- og forskningsprosjekt som til enhver tid foregår mellom VID og utenlandske universitet. Det tas forbehold om at det ikke alltid er tilgjengelige prosjekter med økonomisk støtte.
Et aktuelt mobilitetsvindu vil for både heltids og deltidsstudenter vil være masteremnet. Deltid har masteremnet på andre studieår av masterpåbygget, 3 og 4 semester. Heltid har masteremnet på andre studieår, 4. semester.
Oppdatert informasjon om internasjonale samarbeidspartnere gis ved oppstart og underveis i studiet, og finnes også på høgskolens nettside.
Studieretning kreftsykepleie (MAKS-KREFT)
VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som ett av sine strategiske mål. Internasjonalisering er viktig for høgskolens samfunnsoppdrag og gir studenter økt mulighet for å utvikle interkulturell kompetanse. Derfor vil det legges til rette for at masterstudenter kan ta et semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og bidra til økt kulturforståelse.
Kreftsykepleieutdanningen kan ta initiativ til studiebesøk i utlandet med formål å få kjennskap til kreftsykepleiens fagmiljø internasjonalt.
Masterprogrammet i klinisk sykepleie integrerer en internasjonal forståelse av kreftsykepleierens fagområder gjennom pensum og undervisningstema. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.
Studieretning helsesykepleie (MAKS-HELSE)
VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål og tilrettelegger i økende grad for å ta deler av videreutdanningen i utlandet. Internasjonalisering er viktig for høgskolens samfunnsoppdrag og gir studenter økt mulighet for å utvikle interkulturell kompetanse.
Masterprogrammet i klinisk sykepleie integrerer en internasjonal forståelse av helsesykepleierens fagområder gjennom pensum og undervisningstema. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.
Studieprogram i VID vil i økende grad legge opp til at noe undervisning vil foregå på engelsk, som åpnes for intensjonale studenter. Som for eksempel virtuell utveksling som COIL (Collaborative online international learning) eller BIP (Blended intensive program). Enkeltemner kan gis i samarbeid med internasjonale partnere.
Fakultet for helsevitenskap legger opp til at studenter har mulighet til å dra på utveksling. Høgskolen har samarbeid med utdanningsinstitusjoner i og utenfor Europa. Det vil legges til rette for at masterstudenter kan ta et semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Det kan også gis mulighet for kortere utenlandsopphold gjennom etablerte samarbeids- og forskningsprosjekt som til enhver tid foregår mellom VID og utenlandske universitet. Det tas forbehold om at det ikke alltid er tilgjengelige prosjekter med økonomisk støtte. Helsesykepleierstudenter kan også ta initiativ til studiebesøk i utlandet med formål å få kjennskap til helsesykepleiens fagmiljøer internasjonalt.
Oppdatert informasjon om internasjonale samarbeidspartnere gis ved oppstart og underveis i studiet, og finnes også på høgskolens nettside.
Studieretning akuttmedisinsk sykepleie (MAKS-AKUTT)
Studiet inkluderer en internasjonal forståelse av akuttmedisinsk sykepleie gjennom pensum og undervisningstema. I tillegg til utveksling og internasjonale læringsaktiviteter, foregår dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere. VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål og tilrettelegger i økende grad for å ta deler av videreutdanningen i utlandet.
Studieprogram i VID legger opp til at noe undervisning vil foregå på engelsk, som åpnes for intensjonale studenter. Som for eksempel virtuell utveksling som COIL (Collaborative online international learning) eller BIP (Blended intensive program). Enkeltemner kan gis i samarbeid med internasjonale partnere. Fakultet for helsevitenskap legger opp til at studenter har mulighet til å dra på utveksling. Studenter ved fakultetet kan reise på utveksling av minimum 90 dager varighet, eller ta et helt semester ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Høgskolen har samarbeid med utdanningsinstitusjoner i og utenfor Europa.
Det kan også gis mulighet for kortere utenlandsopphold gjennom etablerte samarbeids- og forskningsprosjekt som til enhver tid foregår mellom VID og utenlandske universitet. Det tas forbehold om at det ikke alltid er tilgjengelige prosjekter med økonomisk støtte.
Det er muligheter for utveksling i 2 og 4 semester på videreutdanningene, og på masteremnet for de som tar masterpåbygg.
Oppdatert informasjon om internasjonale samarbeidspartnere gis ved oppstart og underveis i studiet, og finnes også på høgskolens nettside.
Studieretning geriatrisk sykepleie (MAKS-GERIAT)
Studiet inkluderer en internasjonal forståelse av akuttmedisinsk sykepleie gjennom pensum og undervisningstema. I tillegg til utveksling og internasjonale læringsaktiviteter, foregår dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere. VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål og tilrettelegger i økende grad for å ta deler av videreutdanningen i utlandet.
Studieprogram i VID legger opp til at noe undervisning vil foregå på engelsk, som åpnes for intensjonale studenter. Som for eksempel virtuell utveksling som COIL (Collaborative online international learning) eller BIP (Blended intensive program). Enkeltemner kan gis i samarbeid med internasjonale partnere. Fakultet for helsevitenskap legger opp til at studenter har mulighet til å dra på utveksling. Studenter ved fakultetet kan reise på utveksling av minimum 90 dager varighet, eller ta et helt semester ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Høgskolen har samarbeid med utdanningsinstitusjoner i og utenfor Europa.
Det kan også gis mulighet for kortere utenlandsopphold gjennom etablerte samarbeids- og forskningsprosjekt som til enhver tid foregår mellom VID og utenlandske universitet. Det tas forbehold om at det ikke alltid er tilgjengelige prosjekter med økonomisk støtte.
Det er muligheter for utveksling i 2 og 4 semester på videreutdanningene, og på masteremnet for de som tar masterpåbygg.
Oppdatert informasjon om internasjonale samarbeidspartnere gis ved oppstart og underveis i studiet, og finnes også på høgskolens nettside.
Studieretning palliativ sykepleie (MAKS-PAL)
Studiet inkluderer en internasjonal forståelse av palliativ sykepleie gjennom pensum og undervisningstema. I tillegg til utveksling og internasjonale læringsaktiviteter, foregår dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere. VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål og tilrettelegger i økende grad for å ta deler av videreutdanningen i utlandet.
Studieprogram i VID legger opp til at noe undervisning vil foregå på engelsk, som åpnes for intensjonale studenter. Som for eksempel virtuell utveksling som COIL (Collaborative online international learning) eller BIP (Blended intensive program). Enkeltemner kan gis i samarbeid med internasjonale partnere. Fakultet for helsevitenskap legger opp til at studenter har mulighet til å dra på utveksling. Studenter ved fakultetet kan reise på utveksling av minimum 90 dager varighet, eller ta et helt semester ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Høgskolen har samarbeid med utdanningsinstitusjoner i og utenfor Europa.
Det kan også gis mulighet for kortere utenlandsopphold gjennom etablerte samarbeids- og forskningsprosjekt som til enhver tid foregår mellom VID og utenlandske universitet. Det tas forbehold om at det ikke alltid er tilgjengelige prosjekter med økonomisk støtte.
Det er muligheter for utveksling i 2 og 4 semester på videreutdanningene, og på masteremnet for de som tar masterpåbygg.
Oppdatert informasjon om internasjonale samarbeidspartnere gis ved oppstart og underveis i studiet, og finnes også på høgskolens nettside.
Praksisomfang:
6 uker (studieretning MAKS-AKUTT)
4 uker (studieretning MAKS-GERIAT)
10 uker (studieretning MAKS-HELSE)
15 uker (studieretning MAKS-KREFT)
Politiattest innkreves før studenten kan gå ut praksis.
Studieretning MAKS-KREFT (kreftsykepleie)
Forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning ikrafttredelse fra 01. januar 2022 forutsetter at praksisstudiene skal ha et omfang på minst 15 uker med minimum 30 timer gjennomsnittlig pr uke, og bør foregå pasientnært. Praksisstudiet består av tre veiledede perioder à seks, seks og tre uker med emnenavn:
- Sykepleie til pasienter som mottar kreftbehandling – kliniske praksisstudier 1
- Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten eller i palliative avdelinger – kliniske praksisstudier 2
- Kvalitetsarbeid i praksis
Praksisperiodene kan gjennomføres i spesialist- og kommunehelsetjenesten og bygger suksessivt på hverandre slik at første periode må være bestått før neste praksisperiode. I emnet Kvalitetsarbeid i praksis er det både teori og praksis (3 uker).
Studieretning MAKS-HELSE (helsesykepleie)
Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med ikrafttredelse 01.07.2021, forutsetter at minimum 10 uker avsettes til spesifikk yrkesrettet praksis i tillegg til ferdighetstrening. Erfaring fra praktisk yrkesutøvelse utgjør derfor en sentral del av denne profesjonsutdanningen. Hensikten med praksisstudier er at studentene gjennom observasjon og praksisnær undervisning/veiledning videreutvikler nødvendig handlingskompetanse som helsesykepleier, anvender sine teoretiske kunnskaper kritisk og reflekterer over egen praksis. Praksisstudier skal videre gi kunnskap og innsikt i metoder og arbeidsmåter i helsesykepleiertjenesten for å kunne arbeide selvstendig med problemløsning, fagutvikling og kvalitetssikringsarbeid på et faglig forsvarlig grunnlag. Teoretisk og praktisk undervisning danner til sammen grunnlag for begrepsdannelse, innsikt og utvikling av helsesykepleierfaglig kompetanse.
Praksisstudier gjennomføres i en kommune/bydel som høgskolen har samarbeidsavtale med. Alle praksisstudier skal i prinsippet gjennomføres innenfor samme kommune/bydel med mindre permisjoner fører til utsatt praksis. Studenten kan da ikke garanteres å komme tilbake til samme praksisplass. Praksisstudier bygger på studentens autorisasjon som sykepleier. Studenten utfører selvstendige helsesykepleiefaglige oppgaver og har helsesykepleier som praksisveileder. Høgskolen har ansvar for at studenten får praksisplass. Studenten må ta imot den praksisplassen som blir tildelt.
Studentene skal planlegge praksisstudiene i samråd med sin praksisveileder ut fra forventet læringsutbytte for utdanningen, arbeidskrav og egne læringsbehov. Vurderingsskjema og sjekkliste er veiledende for innholdet i praksisstudiene.
Studenten har krav på en forventningssamtale med veileder i løpet av første praksisuke og minimum en planlagt veiledningstime pr. uke med praksisveileder. Studenten har ansvar for å ha aktuelt veiledningsgrunnlag til veiledningssamtalen.
Praksisstudiene er obligatoriske og har et samlet omfang på 10 uker. De gjennomføres med krav om 40 timers arbeidsinnsats per uke (det vil si 30 timer til stede i praksis og 10 timer selvstudium). Egen plan for praksisperiodene blir utarbeidet. Fravær over 10 % per praksisperiode medfører at praksis ikke blir bestått før overskredet fravær er tatt igjen. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer fravær i praksis i den aktuelle praksisperioden.
Politiattest innkreves før studenten kan gå ut i praksis
Studieretning MAKS-AKUTT (akuttmedisinsk sykepleie)
Praksisstudiene er obligatoriske og har et samlet omfang på 6 uker. Egen plan for praksisperiodene blir utarbeidet. Fravær over 10% per praksisperiode medfører at praksis ikke blir bestått før overskredet fravær er tatt igjen. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer fravær i praksis i den aktuelle praksisperioden. Studenten kan på eget initiativ tilrettelegge for praksis på eget hjemsted, forutsatt at praksisstedet godkjennes av fagansvarlig ved høgskolen. I studiets 2. del inngår 15 timer hospiteringspraksis i en helsetjenestekontekst.
Politiattest innkreves før studenten kan gå ut praksis
Studieretning MAKS-GERIAT (geriatrisk sykepleie)
Praksisstudiene er obligatoriske og har et samlet omfang på 4 uker. Egen plan for praksisperiodene blir utarbeidet. Fravær over 10% per praksisperiode medfører at praksis ikke blir bestått før overskredet fravær er tatt igjen. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer fravær i praksis i den aktuelle praksisperioden. Studenten kan på eget initiativ tilrettelegge for praksis på eget hjemsted, forutsatt at praksisstedet godkjennes av fagansvarlig ved høgskolen. I studiets 2. del inngår 15 timer hospiteringspraksis i en helsetjenestekontekst.
Politiattest innkreves før studenten kan gå ut praksis
Studieretning MAKS-PAL(palliativ sykepleie)
Praksisstudiene er obligatoriske og har et samlet omfang på 6 uker. Egen plan for praksisperiodene blir utarbeidet. Fravær over 10 % per praksisperiode medfører at praksis ikke blir bestått før overskredet fravær er tatt igjen. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer fravær i praksis i den aktuelle praksisperioden. Studenten kan på eget initiativ tilrettelegge for praksis på eget hjemsted, forutsatt at praksisstedet godkjennes av fagansvarlig ved høgskolen. I studiets 2. del inngår 15 timer hospiteringspraksis i en helsetjenestekontekst.
Politiattest innkreves før studenten kan gå ut praksis
Studieretning kreftsykepleie (MAKS-KREFT)
15 studieplasser er reservert for søkere som kan dokumentere praksisplass utenfor våre ordinære praksisområder. Våre ordinære praksisområder i Bergen omfatter: Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Førde. Våre ordinære praksisområder i Oslo omfatter: Oslo Universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Akershus Universitetssykehus, Sykehuset Østfold Kalnes samt Vestre Viken sykehus Bærum og Drammen.
Søkere til denne kvoten må i tillegg til å oppfylle alle andre kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav laste opp følgende: Utfylt og signert bekreftelse på praksisplasser
Praksisplass må godkjennes av fakultetet i forkant av opptaket, og må derfor være lastet opp til søknadsfrist 15. april 2025.
For søkere med utenlandsk helsefaglig utdanning er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert.
Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i Forskrift om opptak til høgre utdanning (For-2017-01-06-13).
Ved rangering av søkere gjelder VIDs utfyllende bestemmelser for opptak. Les bestemmelsene her.
Studieretning helsesykelpleie (MAKS-HELSE)
Søker må være kvalifisert iht. opptakskravene innen søknadsfrist 15. april. Søknadsfristen er absolutt. Det er derfor viktig at du laster opp all dokumentasjon innen denne fristen. Dokumentasjon som er lastet opp senere enn 15. april blir ikke tatt hensyn til.
Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i Forskrift om opptak til høgre utdanning (For-2017-01-06-13).
Ved rangering av søkere gjelder VIDs utfyllende bestemmelser for opptak. Les bestemmelsene her.
Studieretning akuttmedisinsk sykepleie (MAKS-AKUTT)
Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i Forskrift om opptak til høgre utdanning (For-2017-01-06-13).
Ved rangering av søkere gjelder VIDs utfyllende bestemmelser for opptak. Les bestemmelsene her.
Studieretning geriatrisk sykepleie (MAKS-GERIAT)
Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i Forskrift om opptak til høgre utdanning (For-2017-01-06-13).
Ved rangering av søkere gjelder VIDs utfyllende bestemmelser for opptak. Les bestemmelsene her.
Studieretning palliativ sykepleie (MAKS-PAL)
Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i Forskrift om opptak til høgre utdanning (For-2017-01-06-13).
Ved rangering av søkere gjelder VIDs utfyllende bestemmelser for opptak. Les bestemmelsene her.