Studieplan Kreftsykepleie - Master i klinisk sykepleie

Masterstudiet i klinisk sykepleie har som mål å utdanne sykepleiere som kan kombinere vurderings- og handlingskompetanse i komplekse og sammensatte kliniske situasjoner, basert på selvstendige vurderinger og beslutninger med bakgrunn i kunnskap og verdier. Studiet vektlegger analytisk kompetanse, fagetiske vurderinger, kritisk refleksjon og dannelsesaspekter i profesjonell praksis. Dette skal bidra til økt brukersikkerhet og forbedring av faglig standard, verdibevisst tjenesteutøvelse og tjenesteutvikling.

Master i klinisk sykepleie har et kommunehelsetjenesteperspektiv i tråd med nasjonale føringer og helsepolitiske reformer. Kortere liggetid i sykehus fører til avanserte oppgaver for kommunale helse- og omsorgstjenester, noe som krever en mer omfattende og koordinert oppfølging og samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Masterstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med spesialkompetanse i klinisk arbeid, helsefremming, sykdomsforebygging, undervisning, helseledelse, fagutvikling og forskning.

Hensikten med utdanningen er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og utvikle kunnskapsbasert praksis i eget fagfelt og delta i forskning.

Masteroppgaven gir 30 studiepoeng og skal ha relevans for det kliniske fagfeltet.

Studiets fag- og kjerneområder

Klinisk sykepleie er et relasjonelt fag som utøves på et tverrfaglig helsetjenestefelt. Samarbeid for gode tverrfaglige helsetjenester skjer både på person- og systemnivå.

Relasjonell og fagetisk kompetanse (personnivå)

Klinisk sykepleie omhandler relasjonell og fagetisk profesjonell yrkesutøvelse. Sykepleien er forankret i teoretisk kunnskap, erfaringskunnskap, ferdigheter og forskning. Med bakgrunn i avansert faglig vurdering og skjønn utvikler studenten spesialisert handlingskompetanse, herunder; helsefremming, sykdomsforebygging, veiledning og undervisning, pleie, administrasjon og ledelse. Handlingskompetansen rettes mot så vel den personorienterte omsorgen, som mot deltakelse i tverrfaglig team og samhandling på tvers av tjenestenivåer.

Sykepleieren må være sanselig nærværende i ulike pasient-, bruker- og pårørendesituasjoner. Pasient- og pårørende, elever og foreldre, opplever sårbare situasjoner, og vil kjenne ubehag, stress og usikkerhet om sykepleierens profesjonelle kompetanse ikke er preget av omsorg. Omsorg er både relasjonell, konkret og moralsk. Den retter seg mot andre, og er praktisk gjennom ord og handling. At omsorgen er moralsk innebærer at det er måten handlingen utføres på og tonen som bringes inn i situasjonen som er avgjørende. Faglig omsorg og fagetisk kompetanse er avgjørende i klinisk sykepleie. Etiske dilemma og verdibevissthet, kultur- og livssynsforståelse, kommunikasjon og samhandling, vektlegges. I alle relasjoner inngår makt, slik også i omsorg og omsorgsansvar.

Spørsmål reises om hvilke kår omsorgen har innenfor områder av helsetjenesten der det legges vekt på ulike former for avansert teknologi i pasientens hjem og i helseinstitusjoner, og hvor avstanden er stor mellom den som mottar tjenesten og tjenesteyter. I seg selv er ikke avstand eller tekniske hjelpemidler et hinder for relasjonell og fagetisk omsorg, men studiet fremmer refleksjon og bidrar til vurderingskompetanse på feltet.

Kompleks samhandlingsarena i stadig endring (systemnivå)

Klinisk sykepleie utøves i helsetjenester som er komplekse og i stadig endring. Helsetjenesten reguleres av lover, forskrifter og retningslinjer, og gjeldende rammer. Reformer planlegges og gjennomføres kontinuerlig.

Helsetjenesten er en samhandlingsarena hvor mange forskjellige profesjoner og ulike instanser, etater og tjenestenivå samarbeider i team. Tjenestene ytes i hjem, på helsestasjoner og skoler, samt i ulike helseinstitusjoner i kommuner og fylker. Det er vesentlig at den kliniske sykepleieren med sin fagkompetanse bidrar til samarbeid, samhandling og sammenheng i og mellom tjenestene.

Helsetjenesten er en faglig, politisert og mediefokusert arena. Endring og forbedring initieres både gjennom intern og ekstern kritikk. Kunnskaper om makt og myndighet, engasjement og ledelse, samspill og samarbeid, på alle nivå, er nødvendig for å lykkes med endringer.

Reflektert fagutvikling og ledelse (person- og systemnivå)

Reflektert fagutvikling og ledelse bidrar til kvalitets- og tjenesteutvikling. Master i klinisk sykepleie gir kompetanse til å initiere og lede utviklings-, endrings- og forbedringsprosjekter.

Klinisk sykepleie kan studeres ved å vektlegge tema, spørsmål og problemstillinger hvor kun personnivået eller kun systemnivået fremheves, eller hvor begge nivåene bringes sammen.

Reflektert fagutvikling og ledelse har sitt grunnlag i verdibevissthet, fag- og forskningsbasert kunnskap, samt ferdigheter i klinisk sykepleie. Særlig vektlegges praksisnær forskning- og utvikling som kan ha betydning for kvalitetsforbedring i praksis.

Studieretning kreftsykepleie

Mange mennesker lever med eller har hatt kreft, og antallet øker. Dette fører til at flere kreftoverlevere utvikler kronisk sykdom selv om fortsatt halvparten dør av sin kreftsykdom. Kreftsykepleier har derfor en sentral rolle i behandlingen, omsorgen, pleien og rehabiliteringen av pasienten, også når døden er uunngåelig. Dette krever avansert kompetanse i sykepleie til pasienter med kreftsykdom og deres pårørende.

Parallelt skjer det en rask sykepleiefaglig, medisinsk og teknologisk utvikling i alle deler at helsetjenesten. Kreftsykepleier har en tydelig fagkompetanse som bidrar til å utvikle det tverrfaglige samarbeidet og nye samhandlingsformer, og er derfor nøkkelperson i arbeidet med og rundt kreftpasienten på alle nivå i helsetjenesten.

Kreftsykepleier har kompetanse til å utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde, initiere og lede kvalitetsforbedringsarbeid samt bidra til at resultater fra forskning omsettes i praksis. Kreftsykepleier formidler kunnskap til pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Kreftsykepleier skal kunne utøve yrket innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. I tillegg kan offentlige og private institusjoner samt organisasjoner som arbeider med kreft være aktuelle arbeidssted.

Målgruppe Studieretning kreftsykepleie

Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å arbeide med personer med kreft innenfor og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

har avansert kunnskap innenfor kreftsykepleie og spesialisert innsikt i fagområdets målgrupper og deres behov for nåværende og fremtidige helsetjenester

har inngående kunnskap om kreftsykepleiens ulike vitenskapelige perspektiver, teorier, politiske og juridiske rammer og forskning når det gjelder spesialitetens fagfelt, nasjonalt og internasjonalt

har inngående kunnskap om pasientsikkerhet, forbedringsarbeid, ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling

Ferdigheter

Kandidaten

kan identifisere og analysere særskilte utfordringer og problemstillinger innenfor kreftsykepleie og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger

kan samhandle med pasienter, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten

kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike pasient- grupper

kan analysere faglige problemstillinger i lys av kunnskap om kulturelt og livssynsmessig mangfold og synet på helse og sykdom

kan anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk og kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsutviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

kan anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen klinisk praksis

kan forklare etiske begrensinger, utvise kritiske vurderinger og veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet

kan undervise og formidle sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og faglige tidsskrift

kan bidra til tjenesteutvikling, nytenkning og innovasjon

kan bidra til pasientsikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer

kan samarbeide tverrfaglig og sektorovergripende

Høgskolen legger opp til varierte arbeids- og undervisningsformer. Sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praktisk trening står sentralt i utvikling av studentenes vurderings- og handlingskompetanse. Det tilstrebes gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Faglig og personlig vekst fremmes gjennom refleksjon og bearbeiding av ny kunnskap og egne erfaringer gjennom egnede arbeidsmåter og studieformer.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse søkes integrert i studentenes praksis. Studiet er samlingsbasert med arbeidskrav mellom ukesamlingene.

Studiet er basert på varierte arbeids- og undervisningsformer:

Forelesninger med vekt på dialog og studentdeltakelse

Gruppearbeid

Seminarer

Selvstudier

Systematisk pasientundersøkelse

Simulering

Praksisstudier

Faglige og pedagogiske digitale verktøy

Observasjon/praksisstudier

Veiledning

Ressursforelesninger

Det gjennomføres arbeidskrav, skoleeksamen eller hjemmeeksamen i hvert emne.

Eksamensdatoer og retningslinjer for eksamen/arbeidskrav informeres det om i Studentweb og på elektronisk læringsplattform. Se rutiner og regelverk ved VID vitenskapelige høgskole

For at studiet skal kunne godkjennes må alle arbeidskrav innenfor hvert emne være godkjent og eksamener være bestått. Utdanningen stiller i tillegg krav om 80% fremmøte på hvert emne. Fravær i undervisning over 20 % kan kompenseres med et ekstra arbeidskrav.

ID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som ett av sine strategiske mål.

Det er ønskelig med studieopphold i utlandet på minimum tre måneder. Et aktuelt mobilitetsvindu vil for heltidsstudenter være studiets del 2. Studier i utlandet skal godkjennes som erstatning for ett valgfritt emne på til sammen 10 studiepoeng. Studenter kan parallelt arbeide med deler av masteroppgaven. Tilsvarende vil deltidsstudenter kunne reise ut i 3. eller 4. studieår. Alternativt kan studenter søke om fire ukers studieopphold i utlandet i alle studieårene. Studentene kan ta initiativ til studiebesøk i utlandet med formål å få kjennskap til akuttmedisinsk sykepleies fagmiljøer internasjonalt.

VID har opprettet egne avtaler med andre høgskoler og universiteter som åpner for besøk og samarbeid. Informasjon om internasjonale samarbeidspartnere finnes på høgskolens nettside. Fakultet for helsefag har også flere partnerinstitusjoner og lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk.

Studieretning kreftsykepleie

VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som ett av sine strategiske mål. Internasjonalisering er viktig for høgskolens samfunnsoppdrag og gir studenter økt mulighet for å utvikle interkulturell kompetanse. Derfor vil det legges til rette for at masterstudenter kan ta et semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og bidra til økt kulturforståelse.

Kreftsykepleieutdanningen kan ta initiativ til studiebesøk i utlandet med formål å få kjennskap til kreftsykepleiens fagmiljø internasjonalt.

Masterprogrammet i klinisk sykepleie integrerer en internasjonal forståelse av kreftsykepleierens fagområder gjennom pensum og undervisningstema. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.

15 uker

Politiattest innkreves før studenten kan gå ut praksis.

Studieretning kreftsykepleie

Forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning ikrafttredelse fra 01. januar 2022 forutsetter at praksisstudiene skal ha et omfang på minst 15 uker med minimum 30 timer gjennomsnittlig pr uke, og bør foregå pasientnært. Praksisstudiet består av tre veiledede perioder à seks, seks og tre uker med emnenavn:

- Sykepleie til pasienter som mottar kreftbehandling – kliniske praksisstudier 1

- Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten eller i palliative avdelinger – kliniske praksisstudier 2

- Kvalitetsarbeid i praksis

Praksisperiodene kan gjennomføres i spesialist- og kommunehelsetjenesten og bygger suksessivt på hverandre slik at første periode må være bestått før neste praksisperiode. I emnet Kvalitetsarbeid i praksis er det både teori og praksis (3 uker).

Studieretning kreftsykepleie

Opptak til studiet skjer på grunnlag av bachelorgrad i sykepleie (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet og minimum to års pasientrettet praksis i en 100 % sykepleierstilling. Praksis regnes fra og med dato for utstedt autorisasjon.

15 studieplasser er reservert for søkere som kan dokumentere praksisplass utenfor våre ordinære praksisområder. Våre ordinære praksisområder i Bergen omfatter: Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Førde. Våre ordinære praksisområder i Oslo omfatter: Oslo Universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Akershus Universitetssykehus, Sykehuset Østfold Kalnes samt Vestre Viken sykehus Bærum og Drammen.

Søkere til denne kvoten må i tillegg til å oppfylle alle andre kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav laste opp følgende:

-Utfylt og signert bekreftelse på praksisplasser utenfor de overnevnte praksisområdene (se skjema på våre nettsider).

Praksisplass må godkjennes av fakultetet i forkant av opptaket, og må derfor være lastet opp til søknadsfrist 15. april 2025.

For søkere med utenlandsk helsefaglig utdanning, er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.

Det stilles krav om politiattest i forbindelse med oppstart av studiet.