Se tidligere års studieplaner ved å velge startår for studiet.
Studieretning kreftsykepleie
Mange mennesker lever med eller har hatt kreft, og antallet øker. Dette fører til at flere kreftoverlevere utvikler kronisk sykdom selv om fortsatt mange dør av sin kreftsykdom. Kreftsykepleier har derfor en sentral rolle i behandlingen, omsorgen, pleien og rehabiliteringen av pasienten, også når døden er uunngåelig. Dette krever avansert kompetanse i sykepleie til pasienter med kreftsykdom og deres pårørende.
Parallelt skjer det en rask sykepleiefaglig, medisinsk og teknologisk utvikling i alle deler at helsetjenesten. Kreftsykepleier har en tydelig fagkompetanse som bidrar til å utvikle det tverrfaglige samarbeidet og nye samhandlingsformer, og er derfor nøkkelperson i arbeidet med og rundt kreftpasienten på alle nivå i helsetjenesten.
Kreftsykepleier har kompetanse til å utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde, initiere og lede kvalitetsforbedringsarbeid samt bidra til at resultater fra forskning omsettes i praksis. Kreftsykepleier formidler kunnskap til pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Kreftsykepleier skal kunne utøve yrket innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. I tillegg kan offentlige og private institusjoner samt organisasjoner som arbeider med kreft være aktuelle arbeidssted.
Master i klinisk sykepleie
En mastergrad i klinisk sykepleie gir klinisk spesialisering samtidig med kunnskap i vitenskapsteori, forskningsetikk- og metode som gjør det mulig å fortsatt holde seg faglig oppdatert i fremtiden. Studiet gir spesialkompetanse gjennom klinisk kunnskap, helsefremming, sykdomsforebygging, undervisning, helseledelse, kvalitets og fagutvikling, samt forskning.
En mastergrad utgjør 120 studiepoeng og gir faglig fordypning etter en bachelorgrad i sykepleie. Master i klinisk sykepleie består av en videreutdannings- og en masterdel, med mulighet for å avslutte studiet ved oppnådd videreutdanning. Masterprogrammet inkluderer ulike studieretninger, både på heltid og deltid.
På heltidsstudier tar det vanligvis to år og på deltidsstudier tar det vanligvis fire år å gjennomføre masterstudiet. I den siste delen av utdanningen gjennomføres masteroppgaven med en fordypning innen valgt studieretning og en selvvalgt problemstilling.
Studieretninger innen master i klinisk sykepleie:
Masterstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med vurderings- og handlingskompetanse for komplekse og sammensatte kliniske situasjoner. I tillegg til en klinisk spesialisering vektlegger studiet analytisk kompetanse, fagetiske vurderinger, kritisk refleksjon og dannelsesaspekter i profesjonell praksis.
Dette skal bidra til økt brukersikkerhet og forbedring av faglig standard, verdibevisst tjenesteutøvelse og tjenesteutvikling. Master i klinisk sykepleie har et kommunehelsetjenesteperspektiv i tråd med nasjonale føringer og helsepolitiske reformer. Kortere liggetid i sykehus fører til avanserte oppgaver for kommunale helse- og omsorgstjenester, noe som krever en mer omfattende og koordinert oppfølging og samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Hensikten med utdanningen er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som har oppdatert klinisk kompetanse, kan initiere og utvikle kunnskapsbasert praksis i eget fagfelt, og som kan initiere og vurdere forskning.
Mastergraden i klinisk sykepleie inkluderer fem spesialutdanninger på henholdsvis 60 og 90 studiepoeng med tre fellesemner; Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, Prosjektbeskrivelse/Forberedelse til masteroppgave og Masteroppgave.
For videreutdanningene i kreftsykepleie og helsesykepleie er masterpåbygget på 30 studiepoeng. For videreutdanningene i akuttmedisinsk sykepleie, geriatrisk sykepleie, og palliativ sykepleie så er masterpåbygget på 60 studiepoeng. For alle studieretninger er masteroppgaven på 30 studiepoeng og skal ha relevans for det kliniske fagfeltet.
Målgruppe Studieretning kreftsykepleie
Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å arbeide med personer med kreft innenfor og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende.
Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Kandidaten
har avansert kunnskap innenfor kreftsykepleie og spesialisert innsikt i fagområdets målgrupper og deres behov for nåværende og fremtidige helsetjenester
har inngående kunnskap om kreftsykepleiens ulike vitenskapelige perspektiver, teorier, politiske og juridiske rammer og forskning når det gjelder spesialitetens fagfelt, nasjonalt og internasjonalt
har inngående kunnskap om pasientsikkerhet, forbedringsarbeid, ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling
Ferdigheter
Kandidaten
kan identifisere og analysere særskilte utfordringer og problemstillinger innenfor kreftsykepleie og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
kan samhandle med pasienter, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike pasient- grupper
kan analysere faglige problemstillinger i lys av kunnskap om kulturelt og livssynsmessig mangfold og synet på helse og sykdom
kan anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk og kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsutviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Kandidaten
kan anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen klinisk praksis
kan forklare etiske begrensinger, utvise kritiske vurderinger og veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
kan undervise og formidle sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og faglige tidsskrift
kan bidra til tjenesteutvikling, nytenkning og innovasjon
kan bidra til pasientsikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer
kan samarbeide tverrfaglig og sektorovergripende
Høgskolen legger opp til varierte arbeids- og undervisningsformer. Sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praktisk trening står sentralt i utvikling av studentenes vurderings- og handlingskompetanse. Det tilstrebes gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Faglig og personlig vekst fremmes gjennom refleksjon og bearbeiding av ny kunnskap og egne erfaringer gjennom egnede arbeidsmåter og studieformer.
Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse søkes integrert i studentenes praksis. Studiet er samlingsbasert med arbeidskrav mellom ukesamlingene.
Studiet er basert på varierte arbeids- og undervisningsformer:
Forelesninger med vekt på dialog og studentdeltakelse
Gruppearbeid
Seminarer
Selvstudier
Systematisk pasientundersøkelse
Simulering
Praksisstudier
Faglige og pedagogiske digitale verktøy
Observasjon/praksisstudier
Veiledning
Ressursforelesninger
Det gjennomføres arbeidskrav, skoleeksamen, individuell skriftlig oppgave eller hjemmeeksamen i hvert emne.
Eksamensdatoer og retningslinjer for eksamen/arbeidskrav informeres det om i Studentweb og på elektronisk læringsplattform. Se rutiner og regelverk ved VID vitenskapelige høgskole
For at studiet skal kunne godkjennes må alle arbeidskrav innenfor hvert emne være godkjent og eksamener være bestått. Utdanningen stiller i tillegg krav om 80% fremmøte på hvert emne. Fravær i undervisning over 20 % kan kompenseres med et ekstra arbeidskrav.
VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål og tilrettelegger i økende grad for å ta deler av videreutdanningen i utlandet. Internasjonalisering er viktig for høgskolens samfunnsoppdrag og gir studenter økt mulighet for å utvikle interkulturell kompetanse.
Masterprogrammet i klinisk sykepleie integrerer en internasjonal forståelse av kreftsykepleierens fagområder gjennom pensum og undervisningstema. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.
Studieprogram i VID vil i økende grad legge opp til at noe undervisning vil foregå på engelsk, som åpnes for intensjonale studenter. Som for eksempel virtuell utveksling som COIL (Collaborative online international learning) eller BIP (Blended intensive program). Enkeltemner kan gis i samarbeid med internasjonale partnere.
Fakultet for helsevitenskap legger opp til at studenter har mulighet til å dra på utveksling. Høgskolen har samarbeid med utdanningsinstitusjoner i og utenfor Europa. Det vil legges til rette for at masterstudenter kan ta et semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Det kan også gis mulighet for kortere utenlandsopphold gjennom etablerte samarbeids- og forskningsprosjekt som til enhver tid foregår mellom VID og utenlandske universitet. Det tas forbehold om at det ikke alltid er tilgjengelige prosjekter med økonomisk støtte. Kreftsykepleierstudenter kan også ta initiativ til studiebesøk i utlandet med formål å få kjennskap til kreftsykepleiens fagmiljøer internasjonalt.
Oppdatert informasjon om internasjonale samarbeidspartnere gis ved oppstart og underveis i studiet, og finnes også på høgskolens nettside.
15 uker
Politiattest innkreves før studenten kan gå ut praksis.
Studieretning kreftsykepleie
Forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning ikrafttredelse fra 01. januar 2022 forutsetter at praksisstudiene skal ha et omfang på minst 15 uker med minimum 30 timer gjennomsnittlig pr uke, og bør foregå pasientnært. Praksisstudiet består av tre veiledede perioder à seks, seks og tre uker med emnenavn:
- MAKSP 5040 Sykepleie til pasienter som mottar kreftbehandling – kliniske praksisstudier 1
- MAKSP 6010 Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten eller i palliative avdelinger – kliniske praksisstudier 2
- MAKSP 6030 Kvalitetsarbeid i praksis
Praksisperiodene kan gjennomføres i spesialist- og kommunehelsetjenesten og bygger suksessivt på hverandre slik at første periode må være bestått før neste praksisperiode. I emnet Kvalitetsarbeid i praksis er det både teori og praksis (3 uker).
Studieretning kreftsykepleie
Opptak til studiet skjer på grunnlag av bachelorgrad i sykepleie (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet og minimum et års pasientrettet praksis i en 100 % sykepleierstilling. Praksis regnes fra og med dato for utstedt autorisasjon.
15 studieplasser er reservert for søkere som kan dokumentere praksisplass utenfor våre ordinære praksisområder. Våre ordinære praksisområder i Bergen omfatter: Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Førde. Våre ordinære praksisområder i Oslo omfatter: Oslo Universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Akershus Universitetssykehus, Sykehuset Østfold Kalnes samt Vestre Viken sykehus Bærum og Drammen.
Søkere til denne kvoten må i tillegg til å oppfylle alle andre kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav laste opp følgende:
-Utfylt og signert bekreftelse på praksisplasser utenfor de overnevnte praksisområdene (se skjema på våre nettsider).
Praksisplass må godkjennes av fakultetet i forkant av opptaket, og må derfor være lastet opp til søknadsfrist 15. april 2025.
For søkere med utenlandsk helsefaglig utdanning, er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.
Det stilles krav om politiattest i forbindelse med oppstart av studiet.