Studieplan Master i helsefremmende tjenester til eldre, deltid

Bakgrunn for studiet og profil

Master i helsefremmende tjenester til eldre med er et tverrprofesjonelt masterstudium. Eldres behov, mestring og helsefremming, samt utviklingstrekk og aktører i tjenester til eldre er sentrale temaer i programmet.

Det tverrfaglige masterprogrammet har til hensikt å styrke kandidatenes handlingskompetanse til å møte dagens og fremtidens utfordringer i helsetjenestene. Etablering av nye og innovative samarbeidsformer, omstilling og fornyelse forutsetter at ansatte har nødvendig kompetanse og kunnskaper som bidrar til større tverrfaglig bredde i tjenestene. Kandidater vil med fullført mastergrad kunne arbeide kunnskapsbasert i samhandling med brukere, pasienter, pårørende og frivillige, samt bidra til å utvikle, tilpasse og forbedre helsefremmende tjenester av høy kvalitet i tråd med gjeldende handlingsplaner (Meld. St. 15 (2017-18) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/

Meld. St. 19 (2018-19) Folkehelsemeldinga; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/

Meld. St. 26 (2014-15) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/

Meld. St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2016-2017), https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/

VIDs strategidokument 2020-2028). https://www.vid.no/om-oss/styring-og-ledelse/styringsdokumenter/strategiplan-2022-2024-et-verdibasert-universitet/

Programmet har en tverrvitenskapelig profil hvor demografiske, psykologiske, sosiologiske og kulturelle perspektiv på eldres hverdagsliv, sosial aktivitet, helse og livskvalitet inngår. Oppøvelse av evnen til kritisk vurdering av tjenestenes utvikling, innhold og brukeroppfølging vil være framtredende i studieprogrammet. Fremtidens helsetjenester vil i større grad basere seg på tverrfaglig samarbeid. Derfor er en framtidsrettet, utvidet og kritisk forståelse av tverrprofesjonell samhandling også en del av studiets profil. Politiske føringer for fremtidens eldreomsorg vektlegger at eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig. Dette innebærer et sterkere fokus på helsefremming for å styrke individuelle ressurser og forebygge sykdom eller forverring av sykdom.

I Regjeringens Demensplan 2025 (Helse- og omsorgsdepartementet 2020) og i Nasjonale faglige råd for psykiske lidelser hos eldre (Helsedirektoratet 2019) påpekes det at dagens helsetjenester i for liten grad er tilpasset eldre personer med demens og psykiske lidelser. Det er behov for økt klinisk kompetanse i møte med disse pasient-/brukergruppene i kommunehelsetjenesten. Utdanningen vil derfor bidra til å øke helsepersonells kompetanse i klinisk arbeid med personer med demens og psykiske lidelser.

Demografi og behov for helsetjenester for eldre

Den demografiske utviklingen med en økende andel eldre og at de eldre lever stadig lengre, tilsier at tjenestebehovet øker kraftig de neste 30 år. I et forsøk på å møte framtidige helsetjenesteutfordringer innenfor eldrefeltet skisserer politiske myndigheter noen hovedsatsningsområder for tjenestene. Særlig fremheves:

• Samhandling med bruker, pasient, pårørende og frivillig/ideell sektor
• Kompetanseløft i kommunene
• Den nye hjemmetjenesten
• Fornyelse og innovasjon, sosialt og teknologisk.
• Et aldersvennlig samfunn
• Gode pasientforløp og sammenhengende tjenester

(Helse- og omsorgsdepartementet, Omsorg 2020; Demensplan 2025)

Emner og læringsutbytter i masterprogrammet, vil ta utgangspunkt i disse satsningsområdene.

Studiets fag- og kjerneområder

Studiets fagområde er helsetjenester, og kjerneområdet er helsefremming, innovasjon og utvikling av tjenester til eldre, samt sammenhengende tjenester. Masterstudiet relaterer seg derfor til et bredt fag- og forskningsfelt.

Helsefremming:

Masterstudiet vektlegger helsefremming for eldre. Helsefremming handler om hvordan individer i større eller mindre grad har eller kan ta kontroll over faktorer som påvirker egen helse og livssituasjon. Begreper som velvære og livskvalitet er tett knyttet til helsefremming, men også mestring av hverdagen. Sårbare og utsatte grupper kan oppleve velvære og mestring ut fra andre forutsetninger enn grupper som ikke er i behov for helsetjenester.

Helsetjenester med aktivt fokus på helsefremming vil kunne bidra til å sikre at eldre med kan få tilrettelagte tjenester, som igjen gir økt mestring og skaper trygghet for den enkelte. Utvikling av aldersvennlig samfunn har fokus på miljømessige, sosiale og økonomiske faktorer, som påvirker eldres helse og trivsel. Et helsefremmende perspektiv på tjenesten skal invitere til aktivitet og deltakelse, også for eldre, og bidra til mestring ut fra den enkeltes individuelle forutsetninger (Meld. St. 15 (2017-18) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre; Meld. St. 19 (2018-19) Folkehelsemeldinga).

Sosial innovasjon:

Nåtidens og fremtidens helseutfordringer er i endring, i tråd med befolkningens endrede behov, politiske målsettinger og behov for fornyelser i offentlig sektor. Masterprogrammet belyser hvordan innovasjonsarbeid i primærhelsetjenesten kan bidra til nyskaping for å møte behov gjennom bærekraftig samfunnsutvikling. I kommunen kan det omhandle innholdet i tjenestene, men også om organiseringen av tjenesteproduksjonen og hvordan kommunen samhandler med innbyggere, frivillige, næringsliv og andre. Innovasjonen skaper verdi for den enkelte, for organisasjoner eller for samfunnet, og anvendes fra små problemer til store samfunnsutfordringer.

Sosial innovasjon knyttes til mennesker behov og levekår innen utdanning, helse og arbeidsliv der innovasjonen kan føre til nytt konsept, nytt produkt eller nye tjenester som møter sosiale behov og skaper samhandling mellom ulike aktører, inklusive pasienter/brukere/klienter og pårørende. Gjennom sosial innovasjon av helsetjenester utformes nyskapende løsninger, som fremmer helse, bedrer samhandling i tjenesten og øker livskvaliteten til brukerne. Utvikling/forbedring og implementering av f.eks. nye digitale tjenester knyttes til sosial innovasjon.

Eldre i primærhelsetjenesten:

Masterstudiet retter seg særskilt mot eldre i primærhelsetjenesten med sammensatte hjelpebehov, langvarige helseproblemer og funksjonsnedsettelse. Dette kan være personer med kognitiv svikt, falltendens, ensomhet, og komplekse sykdomsbilder, samt eldre med utviklingshemming og andre som har levd med funksjonshemming gjennom hele livet. Felles for disse gruppene er at de vil ha behov for både forebyggende og tilretteleggende tjenester, akutt helsehjelp og andre helsetjenester, samt ny-utviklede tjenester for å kunne mestre hverdagens utfordringer og kunne bo lengst mulig hjemme. Dette krever både ny, høyere og mer tverrprofesjonell kompetanse enn det som har vært nødvendig tidligere (Meld. St. 26 (2014-15) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet).

Sammenhengende tjenester:

Masterstudiet vektlegger betydningen av at helhetlige tjenester først og fremst ivaretar pasientens behov. Tradisjonelle organisatoriske skiller mellom ulike typer nivåer og tjenester må derfor nedtones. Brukerne trenger i stedet en helhetlig og fremtidsrettet kommunal helsetjeneste. Sammenhengende tjenester og gode pasientforløp kjennetegnes ved økt kontinuitet, samhandling på tvers av nivåer og virksomheter, sømløse overganger, en personsentrert tilnærming, samt en informasjons-drevet fremdrift basert på pasientens tilstand og behov.

Videre studie-, arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning

Studiet gir studentene kompetanse og yrkesmuligheter i utvikling av helsetjenester til eldre. Studiet kvalifiserer primært til:

• Pasient- og brukerrettet arbeid og pasient- og brukerrettet fagutviklingsarbeid, særlig rettet mot personer med demens og/eller psykiske lidelser
• stillinger innenfor helsetjenester som krever kunnskap på høyere grads nivå og der utviklingsarbeid er del av stillingsbeskrivelsen

Fullendt masterløp kvalifiserer også til:

• stillinger innenfor undervisningsområdet for helse- og omsorgsfag
• stipendiatstillinger knyttet til forskerutdanning

Målgruppe

Masterstudiet i helsefremmende tjenester til eldre er et tilbud til personer som har fullført bachelorgrad i helse- eller sosialfag eller tilsvarende kompetanse, jf. § 3 i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om eldre og deres behov for nåværende og fremtidige helsetjenester
• har avansert kunnskap om tverrprofesjonell og tverretatlig samhandling innenfor helsetjenester til eldre
• har inngående kunnskap om ulike teoretiske perspektiver, politiske føringer og forskning når det gjelder helsefremmende tjenester til eldre, nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere, planlegge, gjennomføre og evaluere innovasjons- og utviklingsarbeid som kan forbedre og fornye helsefremmende tjenester til eldre i lys av behov og profesjonsfag.
• kan involvere de eldre, pårørende, frivillige og fagpersonell i utvikling og utforming av tjenestetilbud
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulik fag- og forskningslitteratur og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere og analysere aktuelle faglige og etiske utfordringer i helsefremmende tjenester til eldre og formidle disse til fagfeller og beslutningstakere i helsesektoren
• kan sikre samarbeid og medvirkning med bruker, pasient, pårørende og frivillig/ideell sektor
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor helsefremmende tjenester til eldre i helsesektoren
• kan formidle fagkunnskap og resultater fra eget arbeid til fagfeller og allmennheten
• har informasjonskompetanse på et avansert nivå, slik at en kan søke etter og bearbeide kunnskap, og arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster innenfor etablerte normer for akademisk redelighet

Høgskolen forstår læring som en aktiv og sammensatt prosess, hvor læring skjer både individuelt og i sosial samhandling med andre. Studentene anses som viktige ressurspersoner og medansvarlige aktører som deltar aktivt i et læringsfellesskap, tar ansvar for egen læring og læringsmiljøet i studentgruppen.

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, seminarer med fremlegg/presentasjoner, gruppearbeid, prosjektarbeid, selvstudier, og veiledning knyttet til arbeidskrav og masteroppgave. Deler av undervisning og læringsutbytter vil være digitale.

Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene/undervisningsplanene. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes godkjent arbeidskrav der det benyttes. Bestemmelser om tilstedeværelse ses emnevis. Pensumlister og elektroniske kompendier vil følge utarbeidete undervisningsplaner for hvert emne. Dette skal være klart i god tid før undervisningen starter.

Eksamener avholdes i henhold til forskrift 12. desember 2016 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emne. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid i det enkelte emne. Det avlegges eksamen i hvert emne.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Vurderingene fra alle emnene inngår på vitnemålet. Vurderingsuttrykket ved masteroppgaven er gradert karakter A-F.

I hovedsak vil det benyttes ekstern sensur enten ved gjennomgang av besvarelser eller ved gjennomgang og godkjenning av vurderingsordningen. Ved klage på sensur blir ekstern sensor alltid benyttet. Ved sensur benyttes i hovedsak to sensorer.

Fakultet for helsefag har flere partnerinstitusjoner og lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Disse erfaringene brukes inn i undervisning og bidrar til å gi studentene oppdatert kunnskap innen fagfeltet helsefremmende tjenester til eldre. Det legges til rette for å invitere gjesteforelesere fra partnerinstitusjoner som har fag- og forskningskompetanse relevant for masterprogrammet.

Det er ønskelig at studenter som tas opp på masterstudiet skal kunne reise ut et semester og studere ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og gi dem et komparativt perspektiv på studieprogrammets emner. Aktuelt mobilitetsvindu for studentene er 3. og/eller 4. semester. Emner som inngår i disse to

semestre kan erstattes av emner som tilbys ved partnerinstitusjoner. Siden dette er et deltidsstudium, kan det for noen studenter være vanskelig å gjennomføre et semester i utlandet. Det vil imidlertid være mulig for studenter å gjennomføre ett eller flere emner digitalt ved partnerinstitusjon.

Opphold ved et utenlandsk lærested for studenter og lærere, og opphold for internasjonale gjestelærere ved fakultetet, bidrar til å sikre internasjonal aktualitet, oppdatert kunnskap og pensum på aktuelle fagfelt.

Det legges til rette for at studentene skal utvikle ferdigheter i engelsk som profesjonsspråk blant annet ved at deler av undervisningen og pensum er på engelsk. Studentene kan også velge å levere skriftlige arbeidskrav og masteroppgaven på engelsk.

I tillegg til norsk litteratur, består pensum av internasjonal litteratur. Noen bidrag er publisert på et nordisk språk, men det internasjonale pensumet er i hovedsak presentert på engelsk.

Emnet «Helsefremming gjennom velferdsteknologiske løsninger» vil kunne tilbys på engelsk, og gjøres tilgjengelig for innreisende studenter

Opptak til studiet skjer på grunnlag av:

Helse- og sosialfaglig bachelorgrad (180 studiepoeng) eller tilsvarende internasjonal utdanning. Søkere med annen utdanning av samme omfang kan tas opp etter individuell vurdering.

Utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.

Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det er en forutsetning at søkere/studentene har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.