Studieplan Medborgerskap og samhandling - deltid

Mastergrad i medborgerskap og samhandling vil støtte opp under felles europeiske mål om å fremme sosial inkludering og samhold, samt opprettholde bærekraftige og helsefremmende velferdstjenester. Studiet tar utgangspunkt i at utfordringer knyttet til folkehelse, demografisk utvikling, tilgjengelighet og deltakelse for alle, gjør det nødvendig å utruste praktikere og planleggere med fremtidsrettet kompetanse. (Se f. eks. Meld. St. 34(2012-2013) Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet. HUNT3-undersøkelsen (2011) Folkehelse i endring. NTNU HUNT-forskningssenter, Nord-Trøndelag fylkeskommune. Meld. St. 7 (2015-2015): Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2014-2024, Meld. St. 13 (2011-2012): Utdanning for velferd, Ludvigsen og Danielsen (2014): Ny oppgavefordeling mellom personellgrupper i helse- og omsorgssektoren: veien å gå for framtidas velferdstjenester? Folkman og Haarr (2013): Samhandling, folkehelse og frivillighet: nye former for engasjement og deltakelse innenfor helse- og omsorgssektoren?)

Det innebærer erkjennelse av at muligheter for aktivitet, medvirkning og deltakelse sosialt og i samfunnet er ujevnt fordelt. Fokus på medborgerskap innebærer at fagområdene re-/habilitering har et helsefremmende

perspektiv, samt at folkehelseperspektivets system- og deltakelsesfokus er grunnleggende i forståelse av funksjonsevne, helse, medborgerskap og samhandling. Det tverrfaglig mastergradsstudiet i medborgerskap og samhandling har til hensikt å styrke kvalitet og kompetanse i planlegging og gjennomføring av velferdsfaglige tjenester, med bakgrunn i allmenne borgerrettigheter og et samfunnsperspektiv på helse og funksjonsevne.

Det innebærer styrket velferdsfaglig felleskunnskap og samarbeidskompetanse, tillitt og respekt for den enkelte. Samtidig pekes det på en dreining bort fra et medisinsk-teknisk paradigme mot en mer helhetlig formulering av re-/habilitering og folkehelsefeltet. (Solvang, P. K. og Slettebø, S. (2012) Forståelser av rehabilitering. I: Solvang. P. K. og Slettebø, S. Rehabilitering. Oslo; Gyldedal Akademisk).

Medborgerskap innebærer et syn på mennesket i tråd med menneskerettighetene, og legger til grunn at sårbarhet og gjensidig avhengighet er felles menneskelig trekk. Studiet gir innsikt i medborgerskap forstått som borgernes juridiske, politiske, sosiale og religiøse rettigheter og har et hovedfokus på personer som er i sårbare livssituasjoner på grunn av utfordringer knyttet til funksjon og helse. Studiet gir videre kunnskap og ferdigheter i å fremme medborgerskap innen velferdsstatens fagområder (Meld. St. 13, 2012).

Medborgerskap sikter til at personer gis mulighet til å utøve både rettigheter og plikter i samfunnslivet ut fra sine forutsetninger; at hver enkelt borger bevarer sin integritet, har valgfrihet og kan delta i hverdagsliv, arbeidsliv og samfunnsliv. Fokus på verdier og relasjoner skal bidra til kritisk tenkning og etisk refleksjon i profesjonell praksis og utgjør studiets profil og kjerneområde. For å fremme ferdigheter i kritisk analyse, presenteres ulike perspektiv og tradisjoner på medborgerskap. Et kritiske perspektiv på helse-, sosial-, omsorgsfaglig og pedagogisk arbeid i velferdsfeltet, er følgelig sentrale tema i masterstudiet. Sentrale tema omfatter også ulike perspektiv på helse, funksjonsevne, funksjonshemming og deltakelse.

Kompetanse i samhandling oppfattes som en forutsetning for å støtte demokratisering og opplevelse av medborgerskap. Generelle kompetanser og ferdigheter omfatter tverrfaglig samarbeid, sosialt nettverksarbeid, lokalsamfunnsarbeid, innovasjon og samarbeid med sivilsamfunnet. Studiets tverrfaglig profil blir understreket ved utforsking av samskaping – forstått som brede medvirkningsprosesser i befolkningen. (Se f.eks. St.meld. 47 (2008-2009): Samhandlingsreformen (HOD 2009), Meld. St. 29 (2012-2013): Morgendagens omsorg, (HOD 2013), Meld. St. 45 (2012-2013): Frihet og Likeverd, om mennesker med utviklingshemming (BLI 2013), Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov (KD 2011). Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet (HOD 2015). Sosial ulikhet i helse. En kunnskapsoversikt (Dahl, Bergsli & van der Wiel 2014)).

Formålet med studiet er å utdanne fagpersoner på høyere grads nivå, som kan møte samfunnets krav til styrket fokus på folkehelse, helsefremming og tidlig innsats, re- /habilitering og samarbeid med sikte på å fornye helse-, sosial-, omsorgs- og velferdstjenestene. Kunnskapsbasert praksis i tjenesteyting og planarbeid for personer i sårbare livssituasjoner vil være sentralt. Studiet kvalifiserer til tjenesteyting direkte med borgere/ brukere, fagkoordinator- og fagutviklingsarbeid, undervisning og veiledning. Studiet kvalifiserer i tillegg til videre forskning og forskerutdanning (ph.d.-studier).

Studiet står i en tradisjon med diakonale ideer og praksiser, og er videre forankret i VID vitenskapelige høgskole sin konkretisering av verdier om helhetlig menneskesyn, solidarisk engasjement og fremtidsrettet kunnskap.

Masterstudiet er utformet i tråd med bestemmelser i

Lov av 8. mars 2024 nr. 9 om universitet og høyskoler
Forskrift av 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad (fastsatt av tidligere Utdannings- og forskingsdepartement)
Forskrift av 4. juni 2024 nr. 1483 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole

Mastergradsstudiet er samlingsbasert, og består av 5 obligatoriske emner som til sammen utgjør 45 studiepoeng, i tillegg til masteroppgaven på 45 studiepoeng. Valgfrie emner utgjør 30 studiepoeng, og kan tas ved VID Stavanger eller annet studiested i VID, annet studiested i Norge eller annet land med sammenliknbare poenggivende vurderingsordninger. Dersom valgfrie studiepoeng tas annet sted, søkes det innpass etter fastsatte kriterier.

De obligatoriske emnene tematiserer kjerneområder i masterstudiet og gir grunnlag for studentens vitenskapelige arbeid og kunnskapsproduksjon, og utgjør en bred, felles basis. De valgfrie emnene representerer fordyping innenfor studentens interessefelt, relatert til studiets kjerneområde og fagfelt, og gir mulighet for å danne profiler. Valgemnene representerer også videreutdanningstilbud som kan tas først i et mastergradsløp. Studiets innhold beskrives i emneplanene med tilhørende læringsutbytter.

Målgruppe

Mastergradsstudiet retter seg mot fagpersoner som arbeider med utdanning, helse og velferd innen kommunal, statlig, privat eller ideell tjenesteyting og pedagogisk virksomhet. Studiet vil også egne seg for administrativt personell og ledere i kommunal og statlig virksomhet, med ansvar for koordinering eller planlegging for folkehelse og velferdstjenester.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har inngående kunnskap om medborgerskap og menneskerettigheter
• har inngående kunnskap om ulike former for samhandling og kontekster som fremmer medborgerskap
• har kunnskap om velferdssamfunnets utfordringer i møte med demografiske endringer og sosiale ulikheter i helse
• har inngående kunnskap om marginalisering, inkludering og tilgjengelighet knyttet til menneskelig, religiøst og kulturelt mangfold
• har utdypet kunnskap innenfor folkehelse, habilitering og rehabilitering
• har inngående kunnskap om demokratiske prosesser sin betydning for folkehelse, re-/habilitering, samt sosial og politisk deltakelse.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike arbeidsmetoder som fremmer folkehelse
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike arbeidsmetoder som fremmer re-/habiliteringsprosesser
• kan ta i bruk relevante metoder for å igangsette innovative prosesser basert på brukermedvirkning, samskaping og medborgerskap
• kan bidra til å fremme medborgerskap ved å etablere brede medvirkningsprosesser
• har ferdigheter i tverrfaglige samarbeid og kan fremme brukermedvirkning på ulike nivå
• har informasjonskompetanse og digital kompetanse som inkluderer kunnskap om faglig formidling, kildehåndtering, litteratursøk og opphavsrett
• kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i sammenheng mellom demokratiske prosesser og helse, funksjonsevne og folkehelse
• har innsikt i kunnskap og arbeidsmåter som fremmer medborgerskap og samhandling i møte med personer og grupper i sårbare livssituasjoner
• kan bidra til velferd og kollektiv gevinst i samarbeid med tredje sektor – pårørende, frivillige og ideelle virksomheter
• kan forholde seg kritisk, reflekterende og aktiv til ulikheter i makt, ressurser og tilgjengelighet
• kan bruke kunnskapsbaserte fremgangsmåter i fagutøvelse og samhandling
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsarbeid under veiledning, og formidle resultater til andre fagpersoner, brukere og allmennheten
• kan praktisere kritisk refleksjon og etisk dømmekraft

Undervisnings- og læringsformene bygger på et sosialt og prosessuelt læringssyn, hvor den enkeltes medansvar og deltakelse er grunnleggende for kunnskapsproduksjon og egenutvikling. Siden studiet i utgangspunktet har en tverrfaglig/tverrprofesjonell studentgruppe, vil studentdeltakelse og samskaping i undervisning bygge opp under tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS). TPS vil gi en felles velferdsfaglig kompetanseplattform, og vil styrke kandidatenes evne til tverrfaglig samarbeid etter endt utdanning (Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Kunnskapsdepartementet). En innføring i ulike perspektiv/diskurser i fagfeltene som studiet omhandler, har til hensikt å legge til rette for en kritisk og analytisk holdning og tenkemåte.

For at studenter skal ha likeverdige muligheter til å gjennomføre studiet, vil studiet tilstrebe å utvikle universelle løsninger som inkluderer flest mulig. De universelle løsningene skal gjelde adkomst, rom og utstyr, samt undervisning, materiell og læringsverktøy (IT, film og presentasjoner m.v.) Utover de universelle løsningene, vil individuell tilrettelegging hjemlet i Universitets- og høgskoleloven § 4-3 og i Likestillings og diskrimineringsloven § 21 være gjeldende. Som del av læringssynet, vil tilgjengelighet og inkludering være en generell holdning, som gjenspeiler seg i praksis.

Læringsaktivitetene inkluderer forelesning, individuelle oppgaver, gruppearbeid med framlegg og diskusjoner i plenum, refleksjonsoppgaver (individuelle og i gruppe), samt gruppeaktivitet på læringsplattformen, for eksempel diskusjonsforum og oppgaveløsing. Videre er egenstudier av litteratur grunnleggende, sammen med obligatorisk arbeidskrav og veiledning. Det er vekt på skriftlige oppgaver gjennom studiet for å fremme forståelse av sammenhenger mellom teori og praksis, kunnskapsbasert praksis og ulike forskningstilnærminger. Skriftlige oppgaver skal også bidra til etisk refleksjon og kritisk analyse, slik studiets overordnede mål og kjerneområder tilsier. Studiet vektlegger også vurderingsformer som har til hensikt å vurdere kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanser som utvikles i samarbeid med andre.

Eksamen avholdes i hht forskrift 12. desember 2016 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Det avlegges eksamen i hvert enkelt emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Beskrivelse og omfang av vurderingsformen gjengis i hver enkelt emneplan.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er hovedsakelig gradert karakter A-E for bestått, og F for ikke-bestått. I ett eller få emner angis vurderingen med bestått/ikke-bestått. Vurderingsuttrykket for masteroppgaven er gradert karakter A-F.

Fakultetet for helsefag har partnerinstitusjoner i flere land i Europa, Midtøsten og NordAmerika bl.a. Ansatte har erfaring fra samarbeid både i forskning og utdanningssammenheng, som videreformidles gjennom undervisning og bidrar til å gi studentene oppdatert kunnskap innenfor våre forskningsfelt og studiets fagområder.

Fakultetet har erfaring med student- og lærermobilitet både gjennom ERASMUS+- programmet; NORDPlus og andre avtaler, og vil tilrettelegge for utveksling til/fra våre partnerinstitusjoner. Det vil styrke studentenes kompetanser og vil kunne gi et komparativ perspektiv på aktuelle emner. Mobilitetsvinduet for heltidsstudentene vil være 3. semester, hvor valgfrie emner kan godkjennes fra annen institusjon. 4. semester kan også være

aktuelt, med studieopphold hvor studenten arbeider kun med masteroppgaven, med veiledning digitalt og på Skype. Tilsvarende mobilitetsvinduet for deltidsstudenter vil være 4.- 8. semester, hvor det arbeides med valgemner og/eller masteroppgaven.

Både kjerneområdene medborgerskap og samhandling, og fagområdene re/habilitering og folkehelse, innebærer forankring i internasjonal faglitteratur og forskning. Pensum er derfor både på engelsk og norsk. I studiet undervises det i hovedsak på norsk. Internasjonale gjestelærere ved masterprogrammet vil være med og sikre internasjonal aktualitet og oppdatert kunnskap, samt gi mulighet for bruk av engelsk som del av undervisningsspråket. Valgemnene Samfunnsplanlegging og universell utforming (10 stp.), samt Velferdsteknologi (10 stp.) er utviklet for å kunne gjennomføres på engelsk, og er gjort relevante for våre

samarbeidspartnere og andre eksterne søkere.