Studieplan Pedagogikk og bærekraft

Årstudiet i Pedagogikk og bærekraft har fokus på endringer i samfunnet, særlig innenfor pedagogiske institusjoner. Studiet gir innsikt i mer omfattende politiske, sosiale og kulturelle endringer som påvirker pedagogisk tenkning og praksis. Studiet har en faglig orientering mot verdispørsmål og grunnlagsspørsmål, menneskeverd og marginaliseringsproblematikk. På denne måten blir ulike former for sosial bærekraft behandlet i studiet.

Pedagogisk arbeid utøves ofte i krysspress mellom ulike interesser, og det er preget av krevende utfordringer og dilemmasituasjoner som kan øke risikoen for ekskluderende praksiser. Kompleksiteten i dette arbeidet krever høy grad av bevissthet om interne og eksterne utfordringer.

Studiet tar utgangspunkt i en filosofisk inngang til pedagogikk som fag, hvor pedagogikken i møtet mellom estetikk, etikk, vitenskap og politikk vil være sentralt. Studiet vil bidra til å fremme en kritisk undrende og spørrende holdning til egen livssituasjon blant både studenter og lærere.

Formålet med studiet er å hjelpe studentene til å forstå og fortolke komplekse utfordringer i vår samtid som klimakrise, digitalisering, mangfold og demokratiske institusjoner under press. I tillegg vil studentene rustes til å ivareta seg selv som profesjonelle og kunne fremme bærende pedagogiske verdier i møte med barn, unge og samfunnet ellers. Det overordnede målet er at kunnskapen og innsikten vi formilder, skal virke frigjørende i forhold til styrende krefter i samtiden og ivareta stemmen til framtidige generasjoner.

Målgruppe

Studiet retter seg mot alle som ønsker å lære mer om pedagogiske utfordringer i yrker og for arbeidsoppgaver som handler om arbeid med mennesker, og særlig oppgaver knyttet til oppdragelse og undervisning. Studiet er relevant for barne- og ungdomsarbeid i offentlige, private og sivilsamfunnsorganisasjoner, men vil også være nyttig for arbeid i private bedrifter og i offentlige tjenester der allsidig pedagogisk innsikt og kunnskap er betydningsfullt.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 1. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om og forståelse for pedagogikkens grunnleggende begreper og fagområdets egenart
• har kunnskap om sentrale teorier, temaer og problemstillinger innenfor pedagogikkfaget med søkelys på inkluderende demokratiske praksiser og bærekraft
• har kjennskap til og kunnskap om pedagogikkens betydning for etikk, estetikk og politikk
• har kjennskap til og kunnskap om pedagogikkens historie, oppgave og muligheter

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjennomføre og vurdere pedagogiske opplegg alene og sammen med andre og reflektere over pedagogiske situasjoner i utdanning og arbeidsliv
• kan anvende kunnskaper og erfaringer for å møte pedagogiske dilemma og gjøre kritiske drøftinger av pedagogiske spørsmål, med særlig vekt på klimakrise, digitalisering, mangfold og demokratiske institusjoner under press

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjennomføre og gjøre rede for sentrale pedagogiske problemstillinger i eget arbeid og som deltaker i faglige fellesskap
• kan analysere pedagogiske tekster og kilder og benytte disse som grunnlag for å gjøre selvstendige vurderinger
• kan oppdatere seg om sentral kunnskap og ny forskning innenfor pedagogikkfaget, og skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon

Studiet vil benytte seg av varierte arbeidsformer. Disse vil organiseres som forelesninger, seminarer, gruppearbeid og individuelt arbeid. Det tas i bruk ulike former for muntlige, skriftlige og kreative arbeidskrav, både individuelt og i gruppe. Pedagogikk som utøvende fag skal synliggjøres ved å gi erfaring med ulike arbeids- og vurderingsformer gjennom studiet.

Studiet fordrer studentaktivitet, og det legges opp til samlinger, ekskursjoner, og møter med praksis. Studentene skal i løpet av studiet også arrangere en egen konferanse. Studieopplegget vil fordre at studenter og lærere bidrar aktivt inn i et godt og faglig utviklende læringsmiljø for alle som er involvert i studiet.

Studiet benytter varierte vurderingsformer. Disse vil være en integrert del av studiet, både som veiledende formative underveisvurderinger og summative sluttvurderinger. Det inkluderer skriftlige og muntlige tilbakemeldinger på arbeidskrav individuelt og i grupper, egenvurdering og hverandrevurdering/medstudentvurdering.

Eksamensform vil variere i de ulike emnene.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av generell studiekompetanse. Søkere som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Det gjelder søkere over 25 år.

Det er en forutsetning at søkere/studenter har gode kunnskaper innen et skandinavisk språk både muntlig og skriftlig.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift av 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.