Se tidligere års studieplaner ved å velge startår for studiet.
Bakgrunn for studiet og profil
Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge ved Fakultet for helsevitenskap, ble etablert ved VID i 2011, og var opprinnelig et oppdragsstudium initiert av Helsedirektoratet.. Utdanningen skal bidra til å utvikle teoretisk refleksjon, kunnskapsbasert praksis og forskningsbasert kunnskap innen psykososialt arbeid med barn og unge. Studiet skal være yrkesrettet og praksisnært.
Utdanningen skal gi økt kompetanse til å styrke mestring og trivsel hos barn og unge i hjem, barnehage, skole, arbeid og fritid. Utdanningen skal utvikle ferdigheter i å identifisere, analysere og arbeide med psykososiale belastningsfaktorer i barn og unges liv. Utdanningen skal også gi kunnskap om nærmiljøets støttende funksjoner og hvordan disse kan brukes for å styrke barn og unges psykiske helse. Utdanningen skal utvikle ferdigheter knyttet til å styrke barn og unges familie og sosiale nettverk.
Studiet handler om barn og unge i alderen 0 – 23 år og berører spørsmål knyttet til sped- og småbarn, barn i skolealder, ungdom og unge voksne.
Utdanningen skal bidra til å videreutvikle tjenestetilbudene i kommunene og deltakernes kompetanse i tråd med barn og unges behov. Utdanningen skal gi økt kunnskap og styrket beredskap i skoler, barnehager, helse- og omsorgstjenester, NAV, politietat og kultur- og fritidstilbud. Når denne videreutdanningen handler om det «psykososiale», betyr det at den forstår det menneskelige som formet av det sosiale i nære relasjoner, nettverk, samfunn, kultur og historie, men samtidig bestående av det subjektive med egen viten og vilje. En psykososial forståelse av barn og unge vil romme dette paradokset: at vi er utsatt for samfunnets og den sosiale ordens påvirkning, men at vi samtidig har mulighet og kraft til å påvirke den sosiale verden rundt oss. Denne utdanningen vil derfor gi studentene et bredt spekter av teoretisk og praktisk kunnskap: Fra individets indre liv på den ene siden, til hvordan vi er vevd inn i og definert gjennom det sosiale og relasjonelle på den andre. Dette skaper en konstruktiv dialektikk i utdanningen, og har som mål å gi studentene økt kunnskap om spennvidden i barn og unges psykososiale liv.
Utdanningen er forankret i en helsefremmende tenkning og skal videreutvikle deltakernes evne og mulighet til å oppdage og styrke barn og unges egne evner og muligheter til å mestre livets utfordringer. Utdanningen vektlegger brukerperspektivet og tar opp barn og unges rett og mulighet for medvirkning og medbestemmelse. Utdanningen skal i særlig grad vektlegge etisk refleksjon og utviklingen av en verdibasert profesjonell holdning. Studiet er derfor i samsvar med VID sine verdier om «helhetlig menneskesyn, solidarisk engasjement og fremtidsrettet kunnskap» (Strategiplan VID 2018 – 2028).
Studiets fag- og kjerneområder
Studieplanen bygger på Kravspesifikasjon for tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge fastsatt av Helsedirektoratet 15. januar 2016. Videreutdanningen er tverrfaglig i både innhold og organisering. Utdanningen er beslektet med tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Undervisnings- og læreformene legger til rette for tverrfaglig og tverretatlig dialog.
Psykososialt arbeid med barn og unge er et flervitenskapelig og tverrfaglig utdanningsforsknings- og arbeidsfelt. Herunder ligger en anerkjennelse og nysgjerrighet for andre fagfelt og faggruppers bidrag og kompetanse i arbeidet med barn, unge og familier som strever.
Psykososialt arbeid med barn og unge bygger på en forståelse av at vi er både individer med et indre liv og samtidig påvirket av og konstituert som sosiale vesener. Begrepet psykososialt arbeid sier at barns liv, helse og psykiske vansker kan inneholde både psykologiske, kulturelle og sosiale aspekter. Derfor omhandler også psykososialt arbeid med barn og unge tiltak på samfunns- og politisk nivå, herunder barns rettslige stilling i samfunnet.
Utdanningen vektlegger det sosiale og det relasjonelle. En øket sensitivitet og kjennskap til egen væremåte og hvordan en selv som fagperson kan virke inn på dem en skal hjelpe, er viktig. Utdanningen gir en personlig forankret kunnskap omkring hvordan vi som fagpersoner blir Rørt, rammet og rystet (Tittel på bok av Susanne Bang (2003)) av arbeidet med barn og unge som strever med psykososiale vansker og/eller psykiske helseplager.
Utdanningen bygger på moderne utviklingspsykologi, herunder moderne tilknytningsteori og intersubjektivitetsteori.
Kunnskapsformidling er ikke verdinøytral. Som utdanningsinstitusjon mener vi det er nødvendig og ønskelig å legge til rette for en løpende refleksjon omkring egne verdier, interesser og forutforståelser. Gjennom utdanningen stimuleres deltakernes selvrefleksjon gjennom faglig veiledning, prosjektarbeid på egen arbeidsplass og ulike refleksjonsmetoder knyttet til undervisning og gruppearbeid.
Mulighet for mastergradspåbygning
Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge gir mulighet for opptak til master i helsefremmende relasjonsarbeid eller master i sosialt arbeid ved VID. Dette betyr at tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge kan fungere som det første året i en av de to masterutdanningene, og at denne studieplanens emner ikke overlapper med studieemner i det andre studieåret av mastergradsprogram i helsefremmende relasjonsarbeid eller sosialt arbeid.
Arbeids- og yrkesmuligheter etter fullført videreutdanning
Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge kvalifiserer til forebyggende, helsefremmende og behandlingsarbeid med barn og unge innenfor offentlige, private eller frivillige organisasjoner (eks. kommuner, bydeler og helseforetak).
Utdanningen kan brukes som del av spesialisering innen eget fagforbund eller profesjon (eks. klinisk sosionom, helsesykepleier, psykiatrisk sykepleier og spesialpedagogikk).
Målgruppe
Studiet retter seg mot personer som arbeider med barn, ungdom og/eller unge voksne (0-23 år). Studiet er primært for ansatte i kommuner og bydeler, men studiet kan også være åpent for søkere fra andre sektorer, tjenester eller organisasjoner som arbeider med barn og unge.
Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Kandidaten
Har inngående kunnskaper om barn og unges kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling og hva som fremmer psykisk helse hos barn og unge.
Har kunnskap om grunnleggende vilkår for å fremme barn og unges vekst og læring.
Har inngående kunnskaper om faglige, etiske, sosiale og juridiske problemstillinger innen psykososialt arbeid med barn og unge.
Har inngående kunnskaper om relasjons- og samhandlingsprosesser i psykososialt arbeid med barn og unge.
Har avansert kunnskap om ulike begreper, teorier og forståelsesmodeller for psykososialt arbeid med barn og unge.
Ferdigheter
Kandidaten
Kan analysere og forholde seg refleksivt og kritisk til egen personlige og faglige kompetanse.
Har evne til å identifisere og analysere problemstillinger knyttet til egne erfaringer fra psykososialt arbeid med barn og unge.
Kan inngå i relasjoner og utviklingsstøttende dialog og samspill med barn og unge, deres familier og øvrige nettverk.
Kan initiere og utvikle tverrfaglig samarbeid og samordning innenfor det psyko-sosiale tjenestetilbudet til barn og unge.
Kan utforme og iverksette helsefremmende endringsprosesser og tiltak i samarbeid med barn og unge og deres nettverk.
Har evne til å møte og ivareta eksistensielle, religiøse og kulturelle behov i psykososialt arbeid med barn og unge.
Generell kompetanse
Kandidaten
Har evne til kritisk refleksjon og etisk refleksjon innen psykososialt arbeid med barn og unge.
Kan analysere relevante problemstillinger, formidle, undervise og veilede innen psykososialt arbeid med barn og unge.
Kan anvende arbeidsmåter som kan tilføre lokalsamfunnet kunnskap og kompetanse om psykososiale utfordringer hos barn og unge, og hvordan avhjelpe disse.
Er bevisst på hvilke verdier og holdninger som kan påvirke og bestemme forståelse og prioriteringer innen arbeid med barn og unge.
Har evne til å systematisere, kritisk vurdere og formidle skriftlig og muntlig forskning og erfaringsbasert kunnskap innen psykososialt arbeid med barn og unge.
Kan søke etter og bearbeide kunnskap, og arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster innenfor etablerte normer for akademisk redelighet.
Studiet er samlingsbasert. Samlingene vil bestå av forelesninger, gruppeoppgaver, selvstendig studentarbeid og tverrfaglig gruppeveiledning.
Arbeids- og undervisningsformene i studiet skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres i profesjonell praksis og det skal legges til rette for tverrfaglig og tverretatlig dialog. Erfaringsutveksling og veiledning på eget arbeid er sentrale elementer i undervisningen. Videreutdanningen bruker en pedagogikk der studentene bruker egne erfaringer, kunnskap og refleksjoner som sentrale elementer i læringsprosessen. Sentrale metoder her er bruk av reflekterende metoder, erfaringsutveksling, skriftliggjøring av egne praksiserfaringer samt bruk av medstudentrespons og interpersonlig forståelse.
Undervisningstilbudet skal stimulere studentene til engasjement og aktiv læring. Et godt læringsutbytte bygger på studentenes egen innsats, individuelt arbeid og samarbeid med veileder og medstudenter. Studentene arbeider både teoretisk og praktisk med tema fra undervisningen mellom samlingene.
Studentene får oppfølging gjennom skriftlig og muntlig tilbakemelding fra lærere og veiledere på aktuelle arbeidskrav, veiledning på oppgaver, og gjennom medstudentrespons.
Under følger en nærmere beskrivelse av de mest brukte arbeids- og undervisningsformene i studiet:
Forelesninger
Relevant fagstoff introduseres gjennom forelesninger. Det legges som regel opp til dialog og aktiv studentdeltakelse. Forelesningene foregår som regel på norsk. Andre skandinaviske språk og engelsk kan forekomme. Forelesninger kan også foregå som nettbaserte leksjoner.
Seminarer
Seminarer blir arrangert med studentaktive former. Seminarene skal bidra til økt faglig kunnskap, kritisk refleksjon og selvrefleksjon.
Tverrfaglig gruppeveiledning
For å skape synergier mellom studiets formidling av teoretiske perspektiver og praksis i psykososialt arbeid med barn og unge, skal studentene gjennom hele studietiden ha minimum 60 timer tverrfaglig gruppeveiledning. Veiledningsgruppene settes sammen på bakgrunn av tverrprofesjonelle hensyn. Hensikten med tverrfaglig veiledning er å integrere kunnskap om psykososialt arbeid med barn, unge og familier i studentenes praksis og at studentene får øvelse i analyse av kommunikasjon, samt presentasjon, refleksjon, selvrefleksjon og metarefleksjon over relevante kliniske og faglige problemstillinger. Det er et mål at veiledningen følger studiets progresjon i tema og innhold og bidrar til å støtte opp om studiets læringsmål. Veiledere vil fortrinnsvis være lærere tilknyttet utdanningen.
Gruppearbeid
Gruppearbeid kan brukes innenfor alle emnene i studieplanen. Det kan være smågrupper som arbeider med et avgrenset spørsmål fra undervisningen eller mer langsgående oppgaver.
Utviklingsprosjekt
I andre studieår planlegger studentene et utviklingsprosjekt, individuelt eller i små grupper fra samme arbeidsted, parallelt tverrfaglig veiledningsgruppe. Her får studentene grunnleggende opplæring i prosjektarbeid og metode Studentene planlegger et utviklingsprosjekt, på egen arbeidsplass, i bydel eller kommune, Hensikten med utviklingsprosjektet er at studentene får kunnskap til å igangsette endringsarbeid som retter seg mot praksis psykososialt arbeid med barn og unge på lokalt plan.
Refleksjonsnotat
Gjennom studiets to første semestre skal studentene skrive refleksjonsnotater. Hensikten med refleksjonsnotatene er å utvikle studentene evne til å vurdere og reflektere over egen praksis og forholdet mellom teori og praksis i psykososialt arbeid med barn og unge. Generelt er refleksjonsnotat som skriveform en veksling mellom fortelling og refleksjon. Overordnet tema vil være profesjonell utvikling og forståelse av profesjonelle utfordringer i arbeid med barn og unge. Å skrive et refleksjonsnotat omkring egen utvikling og tema fra egen praksis hjelper studentene til å kunne fortelle med egne ord hvordan (ny) kunnskap påvirker forståelse av fenomener fra praksis, og hvordan teori og praksis kan integreres gjennom selvrefleksjon.
Medstudentrespons
Medstudentrespons brukes som del av den generelle undervisningen og veiledningen der dette er naturlig. Medstudentrespons gir studentene trening i nødvendig akademisk dannelse og evne til fremføring av konstruktiv og nyansert kritikk av andres faglige arbeid og ståsted.
Selvstudier
Det forventes at studentene selvstendig tilegner seg kunnskaper og ferdigheter. Dette vil gjelde temaer som ikke blir presentert gjennom forelesninger. Men det forventes også at studentene gjennom egne studier, utdyper og fortsetter sin kunnskapstilegnelse på områder som forelesninger og annen undervisningsaktivitet bare har kunnet gi studentene en innledende kjennskap til. Selvstudier åpner også for selvrefleksjon og egenaktivitet på 8 områder der studentene ønsker en videre fordypning. Studentene oppfordres til å bruke veiledningsgruppene til kollokvier også utenom samlingene.
Godkjenning
Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Der et arbeidskrav ikke er godkjent, kan studenten forbedre sitt arbeidskrav og levere på nytt inntil to (2) ganger. Alle arbeidskrav må være godkjent for at studenten kan avlegge eksamen i det aktuelle emnet.
Tilstedeværelse
For at studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse slik studieplanen forutsetter, er det obligatorisk deltagelse i alle læringsaktivitetene i studiet. Følgende krav til tilstedeværelse gjelder:
Alle deltakere må arbeide direkte med barn eller ungdom i minimum 20 % stilling gjennom hele studiet. Hver deltaker må få bekreftelse fra arbeidsgiver.
Obligatoriske aktiviteter
Obligatoriske aktiviteter eller arbeidskrav er ulike former for oppgaver som studentene skal levere eller gjennomføre for å kunne fremstille seg til eksamen, eller som må være gjennomført/godkjent for å bestå det aktuelle emnet. Det framgår i emnebeskrivelsene om en obligatorisk aktivitet er vilkår for å gå opp til eksamen eller vilkår for å bestå emnet. Arbeidskrav i studiet kan være obligatorisk tilstedeværelse (nærværsplikt), tverrfaglig veiledning, refleksjonsnotater, prosjektplan, muntlige presentasjoner og skriftlige oppgaver. Kravene gjennomføres i gruppe eller individuelt.
Eksamen
Eksamen ved VID vitenskapelige høgskole avholdes i henhold til Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) (LOV-2024-03-08-9). Kapittel 11: Undervisning, eksamen, sensur, klage og vitnemål. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emnet. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid i det enkelte emnet. Det avlegges eksamen i hvert emne utenom ett der det gjennomføres mappevurdering.
Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Mappevurderingen er godkjent/ikke godkjent. Vurderingene fra alle emnene inngår på karakterutskriften.
I hovedsak vil det benyttes ekstern sensur enten ved gjennomgang av besvarelser eller ved gjennomgang og godkjenning av eksamensordningen. Ved klage på sensur blir ekstern sensor alltid benyttet. Ved sensur benyttes i hovedsak to sensorer.
Opptak til studiet reguleres av Lov av 8. mars 2024 om universiteter og høgskoler §§ 8-1, 8-2 og Forskrift av 4. juni 2024 nr. 1483 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole.
Krav til opptak er bachelorgrad (180 studiepoeng) eller tilsvarende innenfor helse- og sosialfag, eller psykologi, fullført politiutdanning, medisinutdanning eller diakonifaglig utdanning.
Søkere med annen høgskole- og/eller universitetsutdanning på tilsvarende utdannings- og praksisnivå kan tas opp etter individuell vurdering. I den individuelle vurderingen vil relevant praksis og omfang av relevante fag/emner i fagkretsen legges til grunn, jf. forskrift 4. juni 2024, nr. 1483 om krav til mastergrad § 3.
Søkere som ikke oppfyller opptakskravet, kan etter fastsatte kriterier også søke opptak på grunnlag av realkompetanse.
Studenten må være i et arbeidsforhold i direkte arbeid med barn og unge (0 - 23 år) i minimum 20 % stilling gjennom hele studietiden. Dette dokumenteres med arbeidsattest fra arbeidsgiver.
Det er en forutsetning at søkere/studentene har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i tråd med forskrift av 6. januar 2017 nr. 13 om opptak i høgre utdanning § 2-2.
Rangering av søkere skjer i henhold til utfyllende bestemmelser for opptak ved VID vitenskapelige høgskole av 24. oktober 2018.