Studieplan Psykososialt arbeid med barn og unge

Fagområde, studiets innhold og faglige profil

Denne studieplanen bygger på Forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge (LOV-2024-03-08-9-§3-8).

Utdanningen tilbyr praksisnær videreutdanning for ansatte med relevante arbeidsoppgaver innenfor fagområdet. Den gir kompetanse innen tverrsektorielt og tverrfaglig arbeid for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet, og skal bidra til å utvikle teoretisk refleksjon, kunnskapsbasert praksis og forskningsbasert kunnskap innen psykososialt arbeid med barn og unge.

Utdanningen gir kunnskap om og kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge. Den bidrar til å utvikle ferdigheter i å identifisere, analysere og intervenere med tanke på psykososiale belastningsfaktorer og ressurser i barn og unges liv og nærmiljø.

Studiet gir kompetanse innen koordinering og samskaping av tjenester til barn og unge. Den skal også gi ferdigheter i å identifisere ulike psykiske helseplager, rusmiddelproblemer og problematisk eller skadelig aggressiv og seksuell atferd. Videre skal den bidra til å utforme samordnende og helhetlige psykososiale tiltak for og med barn og unge, familier og deres nettverk.

Utdanningen har et gjennomgående fokus på refleksjon og utvikling av egen profesjonell praksis, holdninger og verdier, og skal ivaretar en tverrfaglig bredde av perspektiver på psykososialt arbeid med barn og unge.

Utdanningen vektlegger barns rettigheter, og gir kompetanse i hvordan man bygger laget rundt og med barnet for å skape utvikling, livskvalitet, mestring og helse. Den gir forsknings- og praksisbasert kunnskap, samt erfaringsbasert kunnskap fra barn, unge og deres familie og nettverk.

Studiet handler om barn og unge i alderen 0 – 23 år og berører spørsmål knyttet til sped- og småbarn, barn i skolealder, ungdom og unge voksne.

Arbeids- og yrkesmuligheter og videre studiemuligheter

Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge kvalifiserer til forebyggende og helsefremmende arbeid med barn og unge innenfor offentlige, private eller frivillige organisasjoner (f.eks. kommuner, bydeler og helseforetak).

Utdanningen kan brukes som del av spesialisering innen eget fagforbund eller profesjon (f.eks. sykepleier, vernepleier, barnevernspedagog og sosionom).

Mulighet for mastergradspåbygning

Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge kan inngå som første del av master i helsefremmende relasjonsarbeid og kan gi innpass til master i sosialt arbeid ved VID.

Målgruppe

Studiet retter seg mot personer som arbeider med barn, ungdom og/eller unge voksne (0-23 år). Studiet er primært for ansatte i kommuner og bydeler, men er også åpent for søkere fra andre sektorer, tjenester eller organisasjoner som arbeider med barn og unge.

Kompetanseområder

Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge har en oppbygning som bidrar til å skape en gjensidig sammenheng mellom de fire kompetanseområdene i forskriften; Sentrale perspektiver i arbeid med barn og unge, Psykososialt arbeid med barn og unge, Samordning, koordinering og samskaping og Kunnskapsbasert profesjonell praksis (LOV-2024-03-08-9-§3).

Læringsutbyttebeskrivelser

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på nivå 7, 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjons­rammeverket (NKR) for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om psykososiale belastningsfaktorer og ressurser i barn og unges liv og nærmiljø.
• har inngående forståelse for helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge.
• har tverrfaglig og tverrsektoriell innsikt i hvordan ulike tjenester og profesjoner kan bidra til å fremme psykisk helse og livskvalitet hos barn og unge.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere psykososiale utfordringer hos barn og unge, og iverksette relevante tiltak.
• kan anvende kunnskap i praktisk arbeid med barn og unge i ulike kontekster og sektorer.
• kan intervenere på en faglig og etisk forsvarlig måte i møte med barn og unge i utsatte situasjoner.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan samarbeide tverrfaglig og tverrsektorielt for å koordinere og samskape tjenester til barn og unge.
• kan reflektere kritisk over praksis og egen rolle, holdninger og verdier i møte med komplekse utfordringer i barn og unges liv.
• kan bidra til utvikling av praksisfeltet gjennom kunnskapsbasert og relasjonsorientert arbeid.

Utdanningen er helhetlig, der det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudier kobles sammen slik at læringsutbyttene oppnås. For å fremme avansert analytisk, kritisk og praktisk kompetanse, er undervisningen lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer.

Arbeids- og undervisningsformene i studiet legger til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres i profesjonell praksis. Det vil være forelesninger, arbeidskrav, seminarer, medstudentrespons, tverrfaglig gruppeveiledning, gruppearbeid og selvstudier. Høgskolens læringsplattform benyttes til ulike former for kunnskapsutveksling og samarbeid under og mellom samlinger.

Studiet er samlingsbasert. Undervisningstilbudet skal stimulere studentene til engasjement, selvrefleksjon og aktiv læring. Et godt læringsutbytte bygger på studentenes egen innsats, individuelt arbeid og samarbeid med veileder og medstudenter. Studentene arbeider både teoretisk og praktisk med tema fra undervisningen mellom samlingene.

Tverrfaglig gruppeveiledning

For å skape synergier mellom studiets formidling av teoretiske perspektiver og praksis i psykososialt arbeid med barn og unge, får studentene 60 timer tverrfaglig klinisk og faglig gruppeveiledning gjennom hele studietiden. Veiledningsgruppene settes sammen på bakgrunn av tverr­profesjonelle hensyn. Det er et mål at gruppeveiledningen følger studiets progresjon i tema og innhold og bidrar til å støtte opp om studiets læringsmål. Veiledere vil fortrinnsvis være tilknyttet utdanningen.

Obligatoriske aktiviteter

Eksempler på obligatoriske aktiviteter kan være obligatorisk tilstedeværelse (nærværsplikt), tverrfaglig gruppeveiledning, gruppearbeid, refleksjonsnotater, prosjektplan, muntlige presentasjoner og skriftlige oppgaver. Kravene gjennomføres i gruppe eller individuelt.

Tilstedeværelse

For at studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse slik studieplanen forutsetter, er det obligatorisk deltagelse i alle læringsaktivitetene i studiet. Følgende krav til tilstedeværelse gjelder:

• Deltatt på all teoriundervisning og tverrfaglig gruppeveiledning med 80 % tilstedeværelse.
• Ved fravær over 20 % må studenten utføre et pålagt arbeidskrav.
• Ved fravær utover 30 % vil det vurderes om et arbeidskrav kan kompensere for fraværet i tilstrekkelig grad.

Eksamen ved VID vitenskapelige høgskole avholdes i henhold til Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole ((FOR-2024-06-04-1483). Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emnet. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid i hvert emne.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Vurderingene fra alle emnene inngår på karakterutskriften.

Studiet er kultursensitivt og bygger på en global forståelse av psykososialt arbeid med barn og unge. Studiet har et internasjonalt perspektiv gjennom pensum og aktuelle undervisningstemaer. Barn og unges situasjon og oppvekstsvilkår i dagens flerkulturelle samfunn vektlegges i undervisningen.

VID vitenskapelige høgskole ønsker å fremme muligheten for utveksling. Utveksling ute kan være en utfordring i dette samlingsbaserte studieprogrammet. Det legges derfor til rette for internasjonalisering hjemme. Det kan gjøres gjennom bruk av internasjonalt pensum, internasjonale gjesteforelesere fra samarbeidende fag- og forskningsmiljøer, og eventuelt deltakelse på digitale emner ved partnerinstitusjoner eller COIL (Collaborative online international learning). I dagens multikulturelle samfunn er det gode muligheter for internasjonalisering hjemme gjennom kontakt med organisasjoner, miljø og faggrupper med minoritetskompetanse.

Opptak til studiet reguleres av Lov av 8. mars 2024 om universiteter og høgskoler §§ 8-1, 8-2, Forskrift av 4. juni 2024 nr. 1483 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole §§ 3-2 og 3.3 og Forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge (LOV-2024-03-08-9-§3-8).

Opptakskrav:

1. Fullført bachelorgrad (180 studiepoeng) eller tilsvarende innenfor helse- og sosialfag, medisin, pedagogikk og lærerutdanning, politiarbeid eller psykologi. Institusjonen kan etter særskilt vurdering ta opp søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende nivå, og
2. 50 % relevant arbeidstilknytning relatert til barn og unge og familier på søknadstidspunktet, jamfør Kap. 6 § 16 a og b i LOV-2024-03-08-9.

Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Dokumentasjonskrav:

• Vitnemål fra bachelorgrad
• Arbeidsattest/tjenestebevis som dokumenterer minimum 50% relevant arbeidstilknytning relatert til barn og unge og familier som er opplastet søknaden innen 1. juni 2026. Det må tydelig komme frem av attesten/beviset at arbeidet er relatert til barn og unge og familier.

Studenten anbefales å være i et arbeidsforhold i direkte arbeid med barn og unge (0 - 23 år) gjennom hele studietiden.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i tråd med forskrift om opptak i høgre utdanning.

Ved rangering av søkere gjelder VIDs utfyllende bestemmelser for opptak. Les bestemmelsene her.