Studieplan Rus- og avhengighetsproblematikk

Videreutdanning i rus- og avhengighetsproblematikk er et tverrprofesjonelt studietilbud organisert ved Fakultet for sosialfag og tilrettelagt som et deltidsstudium. Rus- og avhengighetsproblematikk omfatter en rekke komplekse fenomener som krever bidrag fra mange fagområder med henblikk på analyse og problemforståelser. I tillegg til rusavhengighet er spilleavhengighet oppført i det internasjonale diagnosesystemet. Som student vil du få kunnskaper om ulike måter å forstå disse problemene på. Med utgangspunkt i internasjonalt forankrede teorier om kompliserte sosiale problemer søker studiet å utdanne den enkelte student til å kunne foreta kvalifiserte valg og vurderinger av ulike teoridannelser, behandlingsideologier og behandlingsmetoder i sin egen praksis. Fagfeltets historiske og fagpolitiske utvikling nasjonalt og internasjonalt vil danne en viktig bakgrunn for analyser av hvordan ulike praksiser har utviklet seg.

Studiet skal bidra til å øke og utvikle studentenes egne ferdigheter i samtale og samhandling, hvor samarbeid på tvers av profesjoner, sektorer og nivåer er kjennetegn. Studiet skal også stimulere til selvrefleksjon, verdibevissthet, etisk refleksjon og fagkritisk tenkning.

I løpet av de siste 15 – 20 år har det skjedd store forandringer innenfor dette fagfeltet, både organisatorisk, lovmessig og faglig. Gjennom rusreformene ble behandlingstiltak overført fra fylkeskommunen til staten ved de regionale helseforetakene. Behandling av rusrelaterte problemer ble etablert som et nytt tjenesteområde innenfor spesialisthelsetjenesten (Ot.prp. nr. 3, 2002-03). Borgere med rusrelaterte problemer har derved fått pasientrettigheter, jfr. Pasient- og brukerrettighetsloven, som skal sikre at pasienter/brukere får lik tilgang på helseog omsorgstjenester av god kvalitet.

Det er tilsvarende skjedd en utvidelse i forståelsen av patologisk avhengighet. Der både avhengighet av pengespill og videospill nå anerkjennes som behandlingskrevende og er lagt til diagnosekriterier. Problemer knyttet til doping, bruk av prestasjonsfremmende midler, blir i økende grad også identifisert både i behandlingssystemene og som gjenstand for forebygging.

Både siste stortingsmelding for fagfeltet (Meld. St.30 (2011-2012) og Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) understreker nødvendigheten av en helthetlig ruspolitikk, uttrykt ved følgende innsatser:

• Forebygging og tidlig innsats
• Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat
• Samhandling, økt kompetanse og bedre kvalitet
• Hjelp til tungt avhengige - redusere overdoser
• Innsats for pårørende og mot passiv drikking
• Sikre reell brukerinnflytelse
• Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer
• Alle skal ha en aktiv og meningsfull tilværelse

Meld. St. 30 slår fast at tilgang til alkohol fortsatt skal reguleres ved vinmonopolordningen, bevillingssystemet, pris- og aldersvirkemidler, mens forbudslinjen mot bruk og besittelse av narkotika står fast. Avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotiske stoffer til eget bruk har imidlertid vært på den internasjonale dagsorden i flere år og er nå også et aktuelt politisk spørsmål her hjemme.

Som det fremgår er de politiske målene ambisiøse og krever kunnskap og kompetanse på flere områder både når de skal forstås og omsettes til godt faglig arbeid. Studiets læringsmål er tilsvarende ambisiøse og lagt på mastergradsnivå, som også gir mulighet for å søke innpass av hele eller deler av videreutdanningen i en mastergrad for studenter som ønsker å studere videre etter fullført videreutdanning.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er personer som arbeider innenfor feltet rus- og avhengighetsproblematikk og som ønsker å utdype og utvikle sine kunnskaper og sin kompetanse i kombinasjon med å være i arbeid.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• Har avansert kunnskap om rusfeltets historiske utvikling og kulturelle forankringer
• Har avansert kunnskap om utvikling av behandlingsmetoder og behandlingspraksiser i lys av ulike ideologier og forståelsesmåter
• Har inngående kunnskap om sosialpolitiske føringer og sentrale sosial- og helsepolitiske innsatsområder innenfor og tilgrensende rus- og avhengighetsproblematikk
• Har inngående kunnskap om relevant lovverk, forskrifter og handlingsveiledere
• Har generell kunnskap om epidemiologi og forbruksutvikling
• Har generell kunnskap om rusmidlers biologiske og fysiologiske virkninger
• Har avansert kunnskap om brukermedvirkning, dets forankring i lovverk og offentlige dokumenter og kjenne til forskning på området
• Har avansert kunnskap om psykiske lidelser relatert til rus- og avhengighetsproblemer
• Har kunnskap om og kan reflektere over fenomenet kultur i relasjon til profesjonsutøvelse
• Har avansert kunnskap om organisering av tjenester til borgere med rus- og avhengighetsproblemer
• Har kunnskap om profesjonsutøvelse i ulike kontekster

Ferdigheter

Kandidaten

• Kan selvstendig analysere rus- og avhengighetsproblemer i ulike kontekster
• Kan analysere egen praksis i etisk, historisk og ideologisk perspektiv
• Kan bidra til styrking og tilrettelegging av tverrprofesjonelt samarbeid
• Kan anvende et differensiert perspektiv på ulike målgrupper
• Kan identifisere faglige dilemmaer og problemstillinger i det kliniske arbeidet med pasienter/ klienter og pårørende
• Kan identifisere utviklingsmuligheter i og reflektere over egen yrkesutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• Kan utøve forsvarlig praksis basert på etisk bevissthet og fagkritisk refleksjon
• Kan ivareta klientens/pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning
• Kan bidra til fagutvikling og nytenkning på egen arbeidsplass
• Kan søke etter, anvende og formidle sentralt fagstoff og bidra til fagkritisk tenkning
• Kan reflektere kritisk over historisk og politisk kontekst og dens betydning for profesjonskultur, verdisett og kunnskapsproduksjon
• Kan på selvstendig grunnlag vurdere og bruke ulike typer vitenskapelige kunnskapskilder og spesialiserte databaser på et avansert nivå
• Kan arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster og behersker disiplinens regler for god henvisningsskikk og kildekritikk

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse søkes integrert i studentenes praksis. Pedagogisk legges det til rette for at studentene kan ta i bruk egne erfaringer og aktivt anvende disse i grupper og plenum i anonymisert form. Sammensetning av tverrprofesjonelle basisgrupper, bidrar til en læringsarena som kan reflektere det praktiske/kliniske arbeid, hvor samarbeid på tvers av organisasjoner og profesjoner står sentralt.

Undervisningen i utdanningen er samlingsbasert. Tidspunkt for samlinger vil publiseres i god tid for studenter. Det vil være 2-3 samlinger med fysisk oppmøte pr. semester. I noen emner er det digital undervisning i tillegg til samling. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse i minimum 75% av undervisningen og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Tilstedeværelse i undervisningen ses emnevis.

Studiet er basert på varierte arbeids- og undervisningsformer:

• Forelesninger med vekt på dialog og aktiv studentdeltakelse

• Plenumsdiskusjoner

• Gruppearbeid

• Arbeidskrav

• Seminarer

• Selvstudier

• Oppgaveveiledning

• Bruk av faglige og pedagogiske digitale verktøy

Arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning

Videreutdanning i rus- og avhengighetsproblematikk vil kvalifisere til stillinger innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (spesialisthelsetjenesten), rehabilitering- og omsorgstiltak, kommunale helse- og sosialtjenester, boligtiltak, skadereduserende tiltak, NAV, ungdomstiltak, barneverntjenester og frivillighetssektoren. Videreutdanningen kan inngå som teoretisk grunnlag for godkjenning av spesialkompetanse eller en klinisk godkjenning ved FO («Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere») se FO for nærmere om kriteriene.

Fullført videreutdanning vil gi muligheter for opptak til andre studieår i mastergrader som tilbys ved VID vitenskapelige høgskole eller relevante masterstudier ved andre høgskoler/universiteter, hvor hele eller deler av videreutdanningen kan søkes innpasset/ godkjent som del av mastergraden.

Studiet integrerer en internasjonal forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk gjennom pensum og undervisningstemaer. En stor del av fagets kunnskapsgrunnlag har fremkommet gjennom internasjonal forskning.

VID vitenskapelige høgskole har samarbeidsavtaler med flere utdanningsinstitusjoner. Dersom studenter ønsker utveksling, er det mulig å tilrettelegge for det. Aktuelle emner vurderes individuelt og må godkjennes av fakultetet. Det kan særlig være aktuelt å gjennomføre arbeidet med fordypningsoppgaven i siste semester i et annet land.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av:

Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad eller utdanning på tilsvarende nivå av minimum tre års omfang innenfor helse- og sosialfag eller andre relevante fagområder.

Utdanning som i henhold til §3-4 i lov om universitet og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.

Minst ett års relevant yrkespraksis med relevans for rusfeltet. Studenten må være i minst 50%-stilling med relevans for rusfeltet under utdanningen.

Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det er en forutsetning at søkere/studentene har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.

Rangering av søkere skjer i henhold til utfyllende bestemmelser for opptak ved VID vitenskapelige høgskole.