Rus- og avhengighetsproblematikk

• Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad eller utdanning på tilsvarende nivå av minimum tre års omfang innen helse- og sosialfag eller andre relevante fagområder.
• Minst ett års yrkespraksis med relevans for rusfeltet etter endt utdannelse. Studenten må være i minst 50% stilling med relevans for rusfeltet under utdanningen.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i Forskrift om opptak til høgre utdanning (For-2017-01-06-13).

Ved rangering av søkere gjelder VIDs utfyllende bestemmelser for opptak. Les bestemmelsene her.

Poenggrense

Suppleringsopptak 2024: 25,71 poeng.

Dokumentasjonskrav:

Du skal laste opp:

• Vitnemål fra bachelorgrad
• Signert arbeidsattest(er) som inneholder fra dato og til dato, hvor du har jobbet, samt din nåværende stilling med stillingsprosent.

CV og arbeidsavtaler/-kontrakter godkjennes ikke som dokumentasjon på arbeidspraksis.

Mer informasjon om opptak på VID vitenskapelige høgskole

Studentene skal utvikle kunnskaper og ferdigheter for å kunne gi profesjonell og tverrfaglig hjelp og omsorg til mennesker med rus- og avhengighetsproblemer, bidra til faglig utvikling og organisering av helse- og omsorgstjenester. Studentene skal også erverve seg kunnskaper om nyere fagområder som bruk av anabole steroider og atferdsavhengighet som eksempelvis pengespill og dataspill.

Fontene publiserte 13.11.23 et lengre innlegg hvor vi redegjør for visjoner og målsetninger for videreutdanningen.

Utdanningen gir studentene anledning til å utøve fagkritiske analyser og refleksjoner for å oppnå en dypere forståelser av rusfeltets iboende paradokser og dilemmaer med mål om å sette egen praksis inn i en større politisk og faglig kontekst.

I undervisningen gjennomgås norske og internasjonale diskusjoner om avhengighetsbegrepet, behandlingsbegrepet, og rusfeltets historiske og politiske utvikling. Vi ser på hvordan avhengighetsbegrepet i dag både omfatter bruk av bestemte substanser og adferdsformer, og belyser hvordan ulike forståelser av avhengighet medfører forskjellige typer av samfunnsrespons. I utdanningen gjennomgås forskjellige fagområder, tiltak og behandlingsmetoder som benyttes i Norge, herunder kunnskaper om nyere utfordringer relatert til bruk av psykedeliske stoffer, anabole steroider og spilleavhengighet.

Med utgangspunkt i studentenes jobberfaringer fra rusrelatert praksis introduseres og diskuteres ulike begreper og teorier fra stress- og trivselsforskningen på arbeidsplassen. Her er målet at studentene kan ta del i ansvaret for egen trivsel samt arbeidsplassens organisatoriske drift og utfordringer. I emnet inngår også en oversikt over ulike organisatoriske modeller i relasjon til skadereduksjonstilbud og behandling for rusrelaterte problemer.

I 2020 opprettet fagansvarlig en kanal på youtube der tidligere studenter forteller om sine fordypningsoppgaver.

Studiet gjennomføres med to samlinger av fem dager, hvert semester. I tillegg kommer en dagssamling, rett etter at eksamen (fordypningsoppgaven) er levert i slutten av vårsemesteret i 2. studieår. Totalt ni samlinger. Undervisningen foregår på dagtid.

Kull 25

Høst 2025: ukene 37, 47
Vår 2026: ukene 6,16

Kull 24

Høst 2025: ukene 35, 44
Vår 2026: ukene 4,13 og uke 22 (en dag med fremlegg og avslutning)

Arbeidsgivere i kommuner- og fylkeskommuner som har studenter ved denne utdanningen kan søke om kompetanse- og innovasjonstilskudd hos Statsforvalteren lokalt. Målet for ordningen er å gi arbeidsgivere insentiv til lokal kompetanseheving, samt bidra med kompensasjon ila. studietiden. Det er viktig at arbeidsgiver tidlig på vårparten (før du får bekreftet studieplass) ber Statsforvalteren om lønnstilskudd for å kompensere utgiftene i forbindelse med studieløpet. Les mer om ordningen.

Videreutdanning i rus- og avhengighetsproblematikk vil kvalifisere til stillinger innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (spesialisthelsetjenesten), rehabilitering- og omsorgstiltak, kommunale helse- og sosialtjenester, botiltak, skadereduserende tiltak, NAV, ungdomstiltak, barneverntjenester og frivillighetssektoren med fler.

Videreutdanningen kan inngå som første del av master i helsefremmende relasjonsarbeid og den kan gi innpass på master i sosialt arbeid.