Studieplan Rus- og avhengighetsproblematikk

Rus- og avhengighetsfeltet er i kontinuerlig endring i Norge. Nye rusmidler, skiftende bruksmønstre og økende oppmerksomhet på atferdsavhengigheter utfordrer både faglige forståelser og samfunnets tiltak. Politiske prosesser om rusreform og avkriminalisering, nasjonale retningslinjer for helse- og sosialtjenestene, samt opptrappingsplaner for psykisk helse og rus synliggjør spenninger mellom folkehelse, behandling, straff og omsorg. Profesjonene som arbeider i lavterskeltjenester, eller med behandling, forebyggende arbeid og oppfølging gjennom TSB, NAV og kommunale og ideelle tjenester, møter disse spenningsfeltene i praksis. De skal håndtere brukermedvirkning som lovfestet prinsipp, samarbeide med brukerorganisasjoner, og balansere juridiske, etiske og faglige krav i et velferdssystem som stadig effektiviseres og omorganiseres.

Dette skaper et behov for profesjonelle som både behersker avansert fagkunnskap og kritisk refleksjon over verdier, livssyn og institusjonelle logikker. Videreutdanningen svarer på dette behovet ved å gi studentene tverrfaglig innsikt og analytiske verktøy som kan anvendes i møte med komplekse problemstillinger. Studentene får avansert kunnskap om hvordan begreper som avhengighet, behandling og recovery forstås, klassifiseres og håndteres på individ-, samfunns- og institusjonsnivå, og utvikler ferdigheter i å analysere og vurdere tiltak innen behandling, forebygging, skadereduksjon og politisk regulering.

Gjennom emner om begrepsutvikling, kritisk tenkning, samfunnets regulering, profesjonelle roller og selvstendig fordypning forberedes studentene til å bidra til fagutvikling på tvers av profesjoner og sektorer. På denne måten kvalifiserer studiet kandidater til å møte samtidens behov for kunnskapsbasert, etisk forankret og sosialt legitim praksis og politikk på rusfeltet.

Hele videreutdanningen godkjennes som første del av master i Helsefremmende relasjonsarbeid ved VID. Ved andre mastere ved VID vil en kunne søke om innpass for enkeltemner som kan godkjennes som valg/fordypningsemner.

Målgruppe
Studiet er rettet mot personer som arbeider innenfor rus- og avhengighetsfeltet, og som ønsker å utvikle og utdype sine kunnskaper og sin kompetanse i kombinasjon med arbeid.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten:

• har avansert og forskningsbasert kunnskap om avhengighetsbegrepet, inkludert biologiske, psykologiske, sosialfaglige, sosiologiske, kriminologiske og religiøse perspektiver.
• har inngående kunnskap om samfunnets respons på rusmiddelbruk, herunder kriminalisering, regulering, forebygging, folkehelse og skadereduksjon, sett i et historisk og samtidig perspektiv.
• har avansert kunnskap om profesjonelle roller, etikk og skjønnsutøvelse i møte med rus- og psykisk helseproblematikk, samt hvordan organisatoriske rammer og politiske prioriteringer former praksis.
• har forståelse for vitenskapsteoretiske posisjoner og kritiske perspektiver som grunnlag for å vurdere og utvikle kunnskap på rusfeltet.
• har kunnskap om forskningsmetode, litteratursøk og forskningsetikk.

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan analysere og kritisk vurdere ulike forståelser av avhengighet, inkludert fremstillingen i diagnostiske systemer, behandlingsmodeller og politiske reguleringer.
• kan anvende og kombinere teoretiske modeller fra psykologi, sosiologi, kriminologi og organisasjonsteori i analyser av rusfeltets komplekse problemstillinger.
• kan identifisere, drøfte og håndtere etiske dilemmaer i profesjonelt arbeid, med vekt på spenninger mellom kontroll og omsorg, rettigheter og ansvar.
• kan gjennomføre selvstendige litteratur- og forskningsanalyser, og vurdere kilder, metoder og argumentasjon på en fagkritisk måte.

Generell kompetanse

Kandidaten:

• skal kunne reflektere kritisk over hvordan verdier, livssyn og kunnskapsformer preger både faglige, politiske og profesjonelle tilnærminger til rus og avhengighet.
• skal kunne kommunisere avansert og analytisk om rus- og avhengighetsproblematikk til ulike målgrupper, inkludert brukere, fagfolk og beslutningstakere.
• skal kunne bidra til faglig utvikling, tverrfaglig samarbeid og innovasjon i velferdstjenester og politikk på rusfeltet.
• skal kunne utvikle selvstendig, systematisk og forskningsbasert kunnskap gjennom fordypningsarbeid, og anvende dette i profesjonell og samfunnsmessig sammenheng.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og er integrert i studentenes praksis. Pedagogisk legges det til rette for at studentene kan ta i bruk personlige og arbeidsrelaterte erfaringer og aktivt anvende disse i arbeidskrav, grupper og plenum. Sammensetning av tverrprofesjonelle studentgrupper, bidrar til en læringsarena som reflekterer det praktiske/kliniske arbeid, hvor samarbeid på tvers av organisasjoner og profesjoner står sentralt.

Undervisningen i utdanningen er samlingsbasert. Det vil være 2 samlinger med fysisk oppmøte pr. semester. I noen emner kan det bli digital undervisning i forbindelse med samling. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse i minimum 75% av undervisningen og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Tilstedeværelse i undervisningen ses emnevis.

Studiet er basert på varierte arbeids- og undervisningsformer:

• Forelesninger med vekt på dialog og aktiv studentdeltakelse
• Plenumsdiskusjoner
• Gruppearbeid
• Arbeidskrav
• Seminarer
• Studentstyrt arbeid
• Oppgaveveiledning
• Bruk av faglige og pedagogiske digitale verktøy

Studiet integrerer en internasjonal forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk gjennom pensum og undervisningstemaer. En stor del av fagets kunnskapsgrunnlag har fremkommet gjennom internasjonal forskning.

VID Vitenskapelige Høgskole har samarbeidsavtaler med flere utdanningsinstitusjoner. Dersom studenter ønsker utveksling, er det mulig å tilrettelegge for det. Aktuelle emner vurderes individuelt og må godkjennes av fakultetet. Det kan særlig være aktuelt å gjennomføre arbeidet med fordypningsoppgaven i siste semester i et annet land.

Ordinært opptak
For opptak kreves:

• fullført bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad/utdanning av minimum tre års omfang på tilsvarende nivå innen helse- og sosialfag.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere tilstrekkelige norsk- og engelskkunnskaper i samsvar med forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.

Rangering av søkere skjer i henhold til utfyllende bestemmelser for opptak ved VID vitenskapelige høgskole.

Søkere som ikke oppfyller minimumskravener for opptak, kan etter fastsatte kriterier søke på grunnlag av realkompetanse.