Studieplan Sannhet og forsoning som teologi og praksis

KUN / VID Tromsø (VID) tilbyr 30 studiepoeng etter- og videreutdanning i Sannhet og forsoning som teologi og praksis. Studiet består av tre emner à 10 studiepoeng som kan tas enkeltvis, men utgjør en helhet. De tre emnene fokuserer på

• fornorskningspolitikken og dens konsekvenser i møte med nåtidens krav om oppgjør med fortiden
• sannhets- og forsoningskommisjonsprosessen i Norge i lys av sannhetskommisjoner som globalt fenomen
• forsoning som samfunnsteologi og kirkelig praksis – internasjonalt og i Norge/Sápmi/på Nordkalotten

Stortinget nedsatte en sannhets- og forsoningskommisjon (2018-2023) for å granske fornorsking og urett begått mot samer og kvener/norskfinner. Prosessen hadde bakgrunn i krav fremmet fra samisk og kvensk/norskfinsk hold, med støtte fra Den norske kirke. Skogfinnene er senere innfortolket i mandatet.

Kirkens historiske rolle var omfattet av granskingen, og prosessen aktualiserte kritiske og konstruktive spørsmål om kirkens teologi og praksis i et samfunnsperspektiv. Studiet gir kunnskaper og teoretiske verktøy for å forstå, bearbeide og svare konstruktivt på de problemstillingene som fornorskningshistorien og dens ettervirkninger reiser lokalt, regionalt og nasjonalt. Transformative perspektiver vektlegges med utgangspunkt i urfolk og nasjonale minoriteters individuelle og kollektive rettigheter.

Tematikken er ikke unik for Norge og gjenfinnes i ulike deler av verden. Komparative perspektiver er derfor vektlagt i studiet, med Sør-Afrika og Canada som hovedreferanser. Aktuelle prosesser og debatter belyses tverrfaglig ut fra internasjonal og hjemlig forskning innenfor feltene historie, overgangsrettferdighet (transitional justice), gjenopprettende rettferdighet (restorative justice), urfolksforskning og teologi. Det rettes søkelys mot hvordan begrepet ‘forsoning’ anvendes på sosiale og politiske prosesser i slike sammenhenger. Studiet gir hjelp til å gjennomtenke egen yrkesutøvelse og kirkens ansvar og muligheter for styrket praksis, forankret i teologiske, diakonale og etiske perspektiver.

Studiet gir relevant kompetanse for kirkelig ansatte, studenter som sikter mot arbeid i kirken, og ansatte i andre samfunnssektorer som er berørt av og engasjert i tematikken. Emnene kan søkes innpasset som valgemne i profesjons- og masterutdanningen i teologi ved VID og kan være relevante som valgemner i ulike masterutdanninger ved andre institusjoner, f.eks. knyttet til lærerutdanning og samfunnsvitenskap.

Hovedtemaer:

• Fornorskningen som politikk, ideologi, prosess og erfaring
• Sannhetskommisjoner globalt og i Norge
• Forsoning som sosial prosess, politisk begrep og kristen samfunnsteologi
• Oppdaterte tverrfaglige perspektiver fra internasjonal og hjemlig forskning
• Kritisk etisk refleksjon om egen yrkesutøvelse og kirkens (evt. egen institusjons) rolle

Studiet tilbys som 3 x 10 studiepoengs emner fordelt over tre kalenderår. Hvert emne avvikles på ett semester, men tilbys to ganger hvert kalenderår (henholdsvis vår og høst).

Målgruppe

Studiet er særlig innrettet mot ansatte i Den norske kirke og mot studenter som sikter mot yrkespraksis i kirken. Samtidig er også andre institusjoner og samfunnssektorer berørt av tematikken. For eksempel var skolen og kirken sterkt overlappende samfunnsområder i deler av fornorskningsperioden. Studenter og ansatte i yrker rettet mot velferdstjenester kan også ha nytte av studiet i lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Dette begrunner at studiet kan ha relevans for flere yrkesgrupper, f.eks. lærere, og studenter i studieløp knyttet til f.eks. lærerutdanning, samfunnsvitenskap og helse- og sosialfag. Studiets fokus på brede samfunnsprosesser i fortid og nåtid kombineres med en særlig oppmerksomhet mot tematikkens religiøse og kirkelige aspekter. Uavhengig av fag- og praksisbakgrunn, bør studentene derfor ha en interesse for det religiøse og kirkelige praksisfeltet.

Studiet kan også ha interesse over landegrensene i Skandinavia da liknende sannhets- og forsoningskommisjoner etableres også i Sverige og Finland. Her antas særlig studiets andre og tredje emne å være relevante.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har bred kunnskap om fornorskningen som politikk, ideologi, prosess og erfaring
• har avansert kunnskap om forholdet mellom luthersk teologi og politikk på den ene siden og samers og kveners religiøse tradisjoner og fellesskap på den andre
• har inngående kunnskap om de hovedspørsmål som knytter seg til sannhetskommisjoner og deres arbeid, og kan anvende dette på ulike sider ved den norske sannhets- og forsoningskommisjonsprosessen
• kan analysere problemstillinger knyttet til kirkelig involvering i politisk/sosial forsoning i Norge med utgangspunkt i forsoning som internasjonal samfunnsteologisk diskurs

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere eksisterende teorier og fortolkninger innenfor faglitteraturen og arbeide selvstendig med spørsmålene som aktualiseres om fornorskningspolitikken i dagens debatter relatert til samfunn og kirke
• kan analysere og forholde seg kritisk til litteratur om sannhetskommisjoner fra fagfeltene overgangsrettferdighet, gjenopprettende rettferdighet og urfolksforskning
• kan anvende denne litteraturen til å strukturere og formulere faglige og etiske resonnementer knyttet til egen kontekst, egen yrkesutøvelse og kirkens rolle
• kan planlegge selvstendig, lokalt kirkelig utviklingsprosjekt om fornorskning, sannhetssøking og forsoning, forankret i samfunnsteologisk refleksjon og i tråd med forsknings- og yrkesetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan vurdere og bruke forskningslitteratur, offentlige debattekster og annen informasjon i media og fra myndighetene på en kritisk måte og på et avansert nivå
• kan kommunisere både med spesialister og til allmenheten om faglige problemstillinger i skjæringspunktet mellom fornorskningshistorien, sannhets- og forsoningskommisjonsprosessen, og kirkens teologi og praksis
• kan reflektere kritisk og konstruktivt om kirkens rolle i lys av maktasymmetrier mellom urfolk / nasjonale minoriteter og majoritetssamfunn
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger på feltet forankret i teologiske og diakonale perspektiver

VID forstår læring som en aktiv sammensatt prosess der læring skjer både individuelt og i samhandling med andre. Studentene ansees som ressurspersoner og medansvarlige aktører som deltar aktivt i læringsfellesskapet og tar ansvar for egen læring og læringsmiljøet i studentgruppen. Hvert emne på 10 studiepoeng har forventet arbeidsinnsats tilsvarende 270 timer.

Undervisningen er variert og inneholder studentaktive undervisnings- og læringsformer gjennom forelesninger på campus og på nett, seminarer, egne fremlegg/presentasjoner, utvikling av lokale forsoningsinitiativ, gruppearbeid, skriftlige innleveringer og selvstudium. undervisningsukene arbeider studentene med skriftlige arbeidskrav i den digitale læringsplattformen. Alle arbeidskrav må være bestått før man kan gå opp til eksamen.

Internasjonalisering ivaretas i studiet gjennom internasjonalt pensum, internasjonale forelesere, faglig forankret i et internasjonalt forskningsprosjekt (ReconTrans), og den nasjonalstatsoverskridende dimensjonen i den hjemlige tematikken.

Offentlige oppgjør med fortiden, sannhetskommisjoner og forsoning som samfunnsteologi er i dag globale fenomener der prosesser i Norge og Skandinavia inngår i et bredt internasjonalt felt. Flere overlappende fagdiskurser – som overgangsrettferdighet, gjenopprettende rettferdighet, historisk rettferdighet, urfolksforskning og teologi – preger den internasjonale og skandinaviske litteraturen på feltet. Studentene blir gjort kjent med komparative perspektiver på tvers av disse fagfeltene som utgangspunkt for å forstå kjernetematikken i de hjemlige sannhets- og forsoningsprosessene.

Fagmiljøet på KUN / VID Tromsø har bidratt til å drive fram fagfeltet i Norge, bl.a. i dialog med Samisk kirkeråd, kirkelige aktører i Skandinavia og Kirkenes Verdensråds urfolksnettverk. De fleste faglærerne har internasjonal erfaring og bruker eksempler fra egen og andres forskning i undervisningen. Bruk av engelskspråklig litteratur og fagterminologi er verktøy for internasjonalisering. Internasjonale forelesere vil i noen grad inviteres inn.

Oppdatert internasjonal komparativ kunnskap på feltet tilflyter studiet gjennom ReconTrans (2019-2023), et forskningsprosjekt koordinert ved KUN / VID Tromsø i samarbeid med sørafrikanske, kanadiske og svenske forskere. ReconTrans undersøker ‘forsoning’ som transformativt begrep og praksis i den norske kommisjonsprosessen i lys av kanadiske og sørafrikanske sannhets- og forsoningskommisjonserfaringer. Internasjonale perspektiver fra ReconTrans integreres i undervisningen og/eller lesepensumet i det enkelte studieemnet.

Videre har studiets hjemlige tematikk iboende internasjonale dimensjoner langs flere akser. Kvenene er en nasjonal minoritet i Norge og på Nordkalotten – til stede før statsgrensene ble trukket og med sterke kulturelle bånd til tornedalsfinnene i dagens Nord-Sverige og tilsvarende grupper i Nord-Finland. Samene er et urfolk hvis tradisjonelle bosettingsområde Sápmi er oppdelt av landegrensene til det som senere ble Norge, Sverige, Finland og Russland. Staten Norge er således ikke en tilstrekkelig horisont for å behandle studiets hovedtematikk. Studiet bidrar til å utvikle kritisk refleksjon omkring i hvilken grad det internasjonale perspektivet ved Nordkalotten har nasjonalstatenes dominante narrativer som premiss. Videre er forholdet mellom urfolk og stater i dag en global diskurs med menneskerettslige, historiske, politiske og kulturelle implikasjoner både internt i og mellom land. Studentene eksponeres for, og gis erfaringer med slike nasjonalstat-overskridende dimensjoner ved stedegen virkelighet bl.a. gjennom en studietur der deler av undervisningen legges til Sámi allaskuvla / Samisk høgskole som er en all-samisk og internasjonalt akkreditert urfolkshøyskole med samisk som akademisk hovedspråk.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av:

Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad eller utdanning på tilsvarende nivå av minimum tre års omfang, fra f.eks. historie, teologi, religionsvitenskap, pedagogikk/lærerutdanning, sosial-/samfunnsvitenskap, helsefag eller liknende.

Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.