Bakgrunn for studiet og profil
Masterstudiet i sosialt arbeid startet opp høsten 2012 og bygger videre på Høgskolens lange tradisjon med å tilby utdanning innenfor sosialt arbeids fagfelt. Masterstudiet i sosialt arbeid skal bidra til teoretisk refleksjon, forskningsbasert kunnskap og kunnskapsbasert praksis innen sosialt arbeid.
Studiet bygger på Høgskolens verdier om tjeneste, kompetanse, likeverd, åpenhet og mot. VIDs forankring i en diakonal tradisjon hvor nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet utgjør et sentralt grunnlag, og forplikter i valg av kjerneområde for en master i sosialt arbeid. Det samme gjør Høgskolens verdigrunnlag og Fakultet for sosialfags forankring i en radikal sosialfaglig tradisjon som vektlegger solidaritet, likeverd og et kritisk perspektiv.
Som en konkretisering av masterstudiets profil har vi valgt sosialt arbeid i partnerskap som studiets kjerneområde. Sosialt arbeid i partnerskap bygger på en forståelse av at i profesjonelt sosialt arbeid må fagkunnskap kombineres med brukernes erfaringer, forutsetninger, behov og preferanser. For å arbeide i partnerskap innenfor helse- og sosialtjenesteområdet er en kritisk bevissthet om makt og maktforskjeller nødvendig. Derfor er også et kritisk perspektiv på sosialt arbeid en del av studiets profil.
Emnet Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis er et emne som gjennomføres ved alle masterprogrammene ved VID vitenskapelige høgskole. Det skal utfordre studentene på verdi- og kunnskapsgrunnlaget i profesjonell praksis, og bevisstgjøre dem om etiske utfordringer i profesjonelle relasjoner.
Arbeid i partnerskap kan ses som en videreføring og utdyping av brukermedvirkning. Mange offentlige dokumenter vektlegger brukermedvirkning. I Stortingsmelding nr. 25 (1996-1997). ”Åpenhet og helhet” sies det at brukermedvirkning er et overordnet mål i helse- og sosialtjenestene. Brukermedvirkning er fremhevet som en forutsetning for godt psykisk helsearbeid i Opptrappings-planen for psykisk helse (1999-2008). I den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenestene”- og bedre skal det bli!” (2005-2015) inngår brukermedvirkning som en sentral del. I NAV er det utarbeidet retningslinjer for brukermedvirkning på lokalt-, fylkeskommunalt- og direktoratsnivå. I NOU 1998:18 om styrking av folkehelsearbeidet i kommunene fremheves empowermentstrategi og lokalsamfunnsstrategi som sentrale for å styrke folkehelsen. Selv om lovgivning og offentlige dokumenter vektlegger brukermedvirkning, fører det ikke nødvendigvis til endret praksis i tjenestene. Til tross for at brukermedvirkning og brukerorientering blir fremhevet som idealer innenfor velferdstjenestene, kritiseres tjenestene for at det blir honnørord uten forpliktende innhold. Mennesker i vanskelige situasjoner beskriver hvordan de har blitt overkjørt, ikke hørt eller er blitt krenket i sitt møte med tjenesteapparatet. Det er behov for utvikling av ny teori og nye arbeids- og samarbeidsformer som styrker brukermedvirkning i praksisfeltet. Vi har valgt arbeid i partnerskap som en tydeliggjøring av hvordan vi konkretiserer brukermedvirkning. Partnerskap forstås som et samarbeid som er basert på likeverd til tross for at deltakerne har ulike posisjoner og makt. Partnerskap er et begrep som brukes i mange ulike sammenhenger
fra partnerskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor, partnerskap mellom enkeltpersoner, til partnerskap mellom tjenesteutøvere og brukere. Særlig i England har arbeid i partnerskap vært et mål i utviklingen av velferdstjenestene (For eksempel: Department of Health Social Service Inspectorate (1995). The challenge of partnerships in child protection: Practice guide. London: HMSO). Sosialt arbeid i partnerskap slik vi forstår det
handler først og fremst om arbeid i partnerskap mellom sosialarbeidere og brukere, men også arbeid i partnerskap mellom tjenester, organisasjoner, brukere, utdanning og andre samfunnsinstitusjoner.
Fakultet for sosialfag har deltatt i ulike prosjekter med hensikt om å utvikle kunnskap og bidra til utvikling av profesjonell praksis i sosialt arbeids felt. Forskningssirkler med samarbeid mellom praksisfelt, utdanning og brukere har vært gjennomført på flere områder. HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) - satsingen er et annet eksempel. Masterstudiet bygger videre på disse erfaringene om utvikling av prosjekter i partnerskap.
Sosialt arbeid i partnerskap, som et ideal og en arbeidsmåte, kan synes urealistisk og kan stå i fare for å tilsløre maktforskjeller. Det er likevel nødvendig å utvikle tjenestene i en slik retning for å sikre brukerne innflytelse i eget liv, relevante og gode tjenester og at mennesker i sårbare livssituasjoner ikke opplever krenkelser i møte med tjenesteapparatet. Sosialt arbeid i partnerskap må kombineres med et kritisk perspektiv som innebærer en bevissthet om maktforhold og marginaliseringsprosesser i samfunnet. Forståelse av egen makt og maktutøvelse som profesjonsutøver og kunnskap om strukturelle og organisasjonsmessige forhold er avgjørende for gjennomføring av arbeid i partnerskap.
Studiets fag- og kjerneområder
Studiets fagområde er sosialt arbeid. En grunntenkning i sosialt arbeids praksis og i masterstudiet er å skape en likeverdig praksis som er inkluderende, mestringsfremmende, felleskapsbyggende og anti- diskriminerende.
Sosialt arbeid i partnerskap er valgt som kjerneområde med utgangspunkt i målet om en likeverdig og inkluderende praksis der brukere skal delta i utforming av tjenester på individuelt og kollektivt nivå. Sosialt arbeid i partnerskap kommer til uttrykk gjennom valg av tre obligatoriske emner: sosialt arbeid i partnerskap, innovasjon og tjenesteutvikling i partnerskap og livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis.
Et overordnet teoretisk perspektiv for studiet er empowerment, som ofte oversettes med myndiggjøring. Samtidig forankres en forståelse av sosialt arbeid i partnerskap i en tenkning om medborgerskap, menneskerettigheter, lovgivning, diakoni, en anti-diskriminerende tilnærming og etikk. Partnerskap (2 Vår forståelse bygger på Jane Dalrymple og Beverly Burke (2006). Anti-Oppressive Practice. Social care and
the Law. Maidenhead: Open University Press) forstås som en struktur av relasjoner som fører sammen en
kombinasjon av interesser mellom mer enn en tjeneste og/eller individ og hvor aktiviteten er karakterisert av engasjement og forpliktelse i en felles sak, delt ansvar om mål og metoder, forhandlinger mellom mennesker som skal jobbe sammen og deling av ressurser. Dette impliserer at partnere er likestilte, noe som ofte ikke er tilfelle. Det er likevel et ideal at brukere av tjenester skal inkluderes så langt som mulig i beslutningsprosesser som har betydning for deres liv. Kjerneområdet sosialt arbeid i partnerskap skal gi studentene kunnskap om, forståelse av og ferdigheter i ulike måter å arbeide på for å øke brukernes medvirkning og innflytelse. Et sentralt gjennomgående tema er derfor hvordan brukere kan oppnå reell innflytelse og makt, bli hørt, oppleve seg ivaretatt og respektert i ulike deler av sosialt arbeids praksis. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og utvikle ferdigheter i å arbeide i partnerskap for å utvikle bevissthet om makt og strukturer som hindrer medvirkning
og reelt partnerskap. Forutsetninger for partnerskap er at det er en relasjon mellom brukere og fagfolk og at det gis informasjon om rettigheter, hjelpetilbud, beslutningsprosesser, klagemuligheter osv. hvor brukerne får forhandle om resultatet hvor tiltak og mål besluttes. Arbeid i partnerskap handler om å skape et klima for inkludering og samarbeid. Med arbeid i partnerskap som et ideal vektlegges brukernes innflytelse på eget hverdagsliv og bevisstgjøring og utvikling av individuelle og kontekstuelle mestringsressurser. For å oppnå
kunnskap om dette skal undervisningen bygge på erfarings- og oppdatert forskningsbasert
kunnskap.
Mastergrad oppnås etter fullførte og beståtte obligatoriske emner tilsvarende 45 studiepoeng, fordypningsemner tilsvarende 30 studiepoeng og bestått masteroppgave med 45 studiepoeng.
Videre studie-, arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning
Studiet kvalifiserer til:
- Stillinger innenfor bl.a. NAV/sosialtjeneste, barnevern, helse- og omsorgsvirksomheter som krever kunnskap på høyere grads nivå
- Stillinger innenfor undervisningsområdet for sosialt arbeid
- Stipendiatstillinger knyttet til forskerutdanning
Målgruppe
Mastergradsstudiet i sosialt arbeid er et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad og/eller fullført treårig grunnutdanning som sosionom, barnevernspedagog, vernepleier, velferdsviter eller tilsvarende utdanning fra andre land.