Forsker på ukonvensjonell bruk av det religiøse rom

Hellige rom

Tradisjonelt har de vakre og kulturelt prestisjetunge hellige rommene i kirker vært arena for gudstjenester, konserter og lystenninger. Og de som har benyttet seg av disse rommene, har i all hovedsak vært tradisjonelle kirkegjengere. Gunnes har gjennom intervjuer og observasjoner satt seg inn i en ikke-konvensjonell bruk av det kirkelige rom. I sin avhandling argumenterer hun for at dette er en fordel for inkluderingen av alle folkegrupper i samfunnet. Det er spesielt de sårbare gruppene hun ønsker skal ha en plass i disse hellige rommene. Tittelen på doktorgradsavhandlingen hennes er: «Forskyvningens teologi – en teologisk empirisk undersøkelse».

Rettferdighet og gjestfrihet

Gunnes har tatt utgangspunkt i Vår Frues åpen kirke i Trondheim, en kirke fra det 12. århundre. I fem århundrer har denne kirken vært en tradisjonell menighetskirke innenfor rammen av Den norske kirke. I dag fungerer kirken som en «åpen kirke» og «omsorgskirke» under drift av Kirkens Bymisjon. Gunnes har forsket på hva som skjer når en fin, gammel kirke i Trondheim bysentrum åpner dørene sine for flere og inviterer inn alle slags folk fra gata. De fleste som kommer, er preget av utenforskap; misbruksproblemer, dårlig psykisk helse, manglende oppholdstillatelse, manglende bolig, og mange fryser og er sultne. I denne kirken beskrives de som gjester. Der blir de møtt av et stort antall frivillige og noen ansatte, diakoner og prester. De får varme seg, innimellom får de mat, de prater med de frivillige, med ansatte og hverandre. Med jevne mellomrom holdes det små gudstjenestelignende handlinger med lystenning, og de gjestene som vil, kan bidra.

Avhandlingen til Gunnes argumenterer for at åpningen av det tradisjonelle kirkerom skaper ulike former for rettferdighet og gjestfrihet. Hun har diskutert utfordringene som oppstår i kjølvannet av dette.

Makt og det gode liv

Professor Hans Stifoss-Hanssen har vært veilederen til Gunnes under denne doktorgraden. Han jobber ved Senter for diakoni og profesjonell praksis på VID. Han forklarer at forskningen til Gunnes er viktig, ettersom det er et stort behov for forskning innenfor diakonivitenskapen. Spesielt ved en institusjon som VID. Han mener at både kirken og resten av samfunnet trenger å minnes på at makt og det gode liv stadig er urettferdig fordelt.

– Dette er en diakonal praksis. Den har de klassiske ingrediensene av å møte marginaliserte mennesker innenfor rammen av kristen (eller annen) tro. Denne praksisen er på noen måter spesiell. Den har veldig lave terskler, samtidig som den bruker religiøse handlinger ganske aktivt. Gunnes har deltatt i virksomheten som observatør, og intervjuet både gjester, frivillige og ansatte. Hun spør hva som skjer med menneskenes oppfatninger av hverandre, av kirkerommet og i siste instans av Gud. Når denne brogete forsamlingen flytter inn i kirken, når gata flytter inn i kirken, flytter da kirken ut på gata?

Professor Stifoss-Hanssen forklarer videre at kjerneordet i Gunnes sin forskning er «displacement», som kan oversettes til forskyvning. Det skapes ny innsikt når de vanlige elementene bytter plass.

– Det handler i stor grad om makt; Gunnes vil snakke om at kirken aldri må falle til ro med at makta får være i fred uten at det merkes, sier han.

VID gratulerer Gyrid Gunnes med vel gjennomført disputas og en velfortjent doktorgrad!