Karriereutvikling

Førstelektorløp

VID tilbyr et strukturert førstekompetanseløp for VIDs høgskolelektorer. Det er årlig opptak med følgende struktur:

• Årlig utlysning før sommerferie for opptak kommende skoleår.
• Tre samlinger i løpet av skoleåret (oktober, januar, mai). Samlingene foregår på tvers av faglige enheter.
• Hensikten er å bevisstgjøre deltakerne på hva som kreves av kompetanse, erfaring og dokumentasjon for å søke opprykk til førstelektor og hvordan man kan jobbe målrettet for å oppnå slik kompetanse. Strategiske valg knyttet til utviklingsarbeider, forsknings- og utviklingsprosjekter vektlegges.
• I løpet av samlingene utvikler deltakerne tre relevante dokumenter som støtter opp under selve opprykkssøknaden: akademisk CV, profildokument og pedagogisk mappe. Det lages også en tidsplan.
• Første samling omhandler gjeldende lovverk og retningslinjer. Andre og tredje samling fungerer som fremleggsseminarer.
• Den ansvarlige for løpet gjør en vurdering av deltakernes profil etter fullført kvalifiseringsløp, fremdriftsrapporten deles med dennes nærmeste leder og prodekan for forskning.
• Deltakerne følges deretter opp på egen faglig enhet og tilbys, om relevant, mentor. Les mer om mentorordningen nedenfor.

Dosentløp

VID tilbyr et strukturert dosentløp for VIDs førstelektorer. Det er årlig opptak med følgende struktur:

• Årlig utlysning før sommerferie for opptak kommende skoleår.
• Tre samlinger i løpet av skoleåret (oktober, januar, mai). Samlingene foregår på tvers av faglige enheter.
• Hensikten er å bevisstgjøre deltakerne på hva som kreves av kompetanse, erfaring og dokumentasjon for å søke opprykk til dosent og hvordan man kan jobbe målrettet for å oppnå slik kompetanse. Strategiske valg knyttet til utviklingsarbeider, forsknings- og utviklingsprosjekter og publikasjoner vektlegges.
• I løpet av samlingene utvikler deltakerne tre relevante dokumenter som støtter opp under selve opprykkssøknaden: akademisk CV, profildokument og pedagogisk mappe. Det lages også en tidsplan.
• De ansvarlige for løpet gjør en vurdering av deltakernes profil i etterkant av samlingene, fremdriftsrapporten deles med dennes nærmeste leder og prodekan for forskning.
• Deltakerne følges deretter opp på egen faglig enhet og tilbys, om relevant, mentor. Les mer om mentorordningen nedenfor.

Professorløp

VID tilbyr et strukturert professorløp for førsteamanuenser og forsker II. Det er årlig opptak med følgende struktur:

• Årlig utlysning før sommerferie for opptak kommende skoleår.
• Tre samlinger i løpet av skoleåret. Samlingene foregår på tvers av faglige enheter, og har som hensikt å bevisstgjøre deltakerne på hva som kreves av kompetanse, erfaring og dokumentasjon for å søke opprykk til henholdsvis professor og forsker I.
• I løpet av samlingene utvikler deltakerne tre relevante dokumenter som støtter opp under selve opprykkssøknaden: akademisk CV, profildokument og pedagogisk mappe. Det lages også en tidsplan.
• Første samling omhandler gjeldende lovverk og retningslinjer. Andre og tredje samling  fungerer som fremleggsseminarer.
• Andre og tredje samling er forbeholdt ansatte som disputerte for normalt minst fire år siden og, som slik, har opparbeidet seg en viss erfaring som vil kunne brukes inn i de ovennevnte dokumentene.
• De ansvarlige for løpet gjør en vurdering av deltakernes profil etter fullført kvalifiseringsløp, fremdriftsrapporten deles med dennes nærmeste leder og prodekan for forskning.
• Deltakerne følges deretter opp på egen faglig enhet og tilbys, om relevant, mentor. Se mer informasjon om mentorordningen nedenfor.

Akademi for forskere tidlig i karriere er et årlig karriereutviklingsprogram for de som er i starten av sin forskerkarriere og er forbeholdt ansatte som disputerte i løpet av de siste 4 årene 

Det retter seg primært mot ansatte som har ambisjoner om å videreutvikle sin forskerkarriere gjennom:  

• utvikling av et forskningsmiljø via ekstern finansiering  

• forskningsgruppeledelse  

• annen type forskningsledelse

I løpet av programmet tematiseres karriereutvikling og karrierevurdering i akademia, ekstern finansiering av forskning, forskningsledelse, og mangfold og kjønnsbalanse i forskning.  

Det legges opp til fire samlinger i løpet av skoleåret, to digitale og to fysiske, i tillegg til individuell mentorering. Det forventes arbeid relatert til hvert tema mellom hver samling. Dette arbeidet består av utvikling av en karriereplan og utvikling av en innovativ forskningsidé som senere kan utvikles til fortrinnsvis en NFR-søknad (for eksempel utlysning for forskere tidlig i karrieren).   

En årlig utlysning publiseres før sommerferien for opptak kommende skoleår.

Mentortilbudet er forbeholdt kandidater som har gjennomført alle samlinger i det relevante kompetanseløpet, og som har arbeidet med de ovennevnte tekstene. VID har to ulike mentorordninger.

Søknadsmentor

Søknadsmentor kan gis kandidater med behov for mentor i en kort periode for å fokusere på selve opprykksøknaden. Normert tildeling er 5 timer. Timene brukes på møter og gjennomlesning av relevante dokumenter. For å kvalifisere for søknadsmentor må fremdriftsrapporten identifisere få eller ingen mangler etter fullført løp.

Utviklingsmentor

Utviklingsmentor er egnet for kandidater med behov for et lengre mentorforhold for å bygge opp relevant erfaring, kompetanse og dokumentasjon innen akademia som publisering, veiledning og pedagogisk utviklingsarbeid. Normert tildeling 10 timer per år for maksimalt 3 år.

Retningslinjer for mentorering finner du her.

EURAXESS | Researchers in motion

EURAXESS is a pan-European initiative by the European Commission that supports the mobility and career development of researchers by providing free personalized services, job and funding opportunities, and information on relocation and daily life in different countries.  Whether you're seeking advice on career development, looking for tools to enhance your skills, or need concrete assistance with relocating for your next big opportunity, EURAXESS support with information and signposting. EURAXESS is a comprehensive career and innovation hub for information and assistance where you can find jobs, hosting and funding opportunities, as well as support and guidance. 

CAREER DEVELOPMENT

 

The Career Development section contains resources, training material and practical tools to support career development for researchers

Researchers will be able to plan their next steps in their career, assess their skills, learn about working opportunities beyond academia and read policy recommendations.

 

VID skal kjennetegnes av omfattende, ambisiøs og dokumentert forsknings- og utviklingsvirksomhet som bidrar til strategisk kunnskapsutvikling knyttet til VIDs fag- og utdanningsområder, og de praksisfelt høgskolen utdanner til.

Gjeldende retningslinjer og prosess for søknad om og tildeling av FoU-tid:

• Retningslinjer for tildeling av FoU tid
• Retningslinjer for utviklingsarbeid som en del av FoU-aktiviteten
• Tabell over hvem som må søke FoU-tid
• Søknadsskjema (Nettskjema)

NOR-CAM

UHR har utviklet et fleksibelt og helhetlig rammeverk for arbeidet med vurdering i akademiske karriereløp, NOR-CAM. Karrierevurderingsmatrisen skisserer spekteret av forskjellige ferdigheter og kompetanser innen akademiske karrierer og har til hensikt å være en verktøykasse for vurderingsprosessen. Du finner NOR-CAM-matrisen og mer informasjon på UHR sin nettside.

VID-CAM

VID har utviklet en institusjonell versjon av karrierevurderingsmatrisen. Den er basert på NOR-CAM og institusjonelle særpreg er inkludert her: VID-CAM (PDF).

Her finner du henvisning til forskrift, nasjonale og lokale retningslinjer vedrørende opprykkssøknader.

• Forskrift til Universitets- og høyskoleloven (Lovdata)
• UHRs veiledende retningslinjer for vurdering av opprykkssøknader: Opprykksordninger - Universitets- og høgskolerådet 
• VIDs retningslinjer, kvalifikasjonskrav og informasjon om opprykksprosesser: VID vitenskapelige høgskole:: Personalhåndbok :: Rekruttering og mottak

VID tilbyr opplæring for ph.d.-veiledere som del av kvalitetsarbeidet for å sikre best mulig læringsmiljø for både ph.d.-studenter og ph.d.-veiledere. God veiledning støtter ph.d.- kandidatenes gjennomføring, kvaliteten på prosjektet og velvære/psykisk helse. Det er derfor viktig at ph.d.-veilederne på VID har mulighet til å opparbeide seg den relevante kompetansen for å opprettholde høy standard på veiledningen.

E-læringskurs for ph.d.-veiledere

Dette kurset er obligatorisk for alle hovedveiledere i ph.d.-programmene ved VID. Medveiledere oppfordres også til å gjennomføre kurset.

E-læringsprogrammet gir en introduksjon til ulike deler av ph.d.-programmet, dets omfang og krav. Deltagere blir veiledet gjennom nødvendige dokumenter og retningslinjer, viktige milepæler i ph.d.-løpet, hva som forventes av deg som veileder, og mer. Kurset er tilgjengelig i Canvas.

Samlingsbasert kurs for veiledere på ph.d.-programmene

Som en del av VIDs opplæringsprogram for ph.d.-veiledning, kan ph.d.-veiledere søke om å delta på et tredagers kurs som holdes på høstsemesteret hvert år.  En utlysning publiseres før juleferien med søknadsfrist 1. april.

Kurset vil være fysisk ved ett av VIDs campus (Oslo, Bergen, Stavanger) to dager i perioden august/september i tillegg til en  digital  dag i perioden oktober/november. Mellom samlingene vil deltakerne gjøre kollegaobservasjon og selv bli observert av en kollega i en veiledningssituasjon og levere inn en refleksjon om egen læringsutvikling.  

Ph.d.-veilederforum

Hvert ph.d.-program holder ph.d.-veilederforum for veiledere for gjennom studieåret. Forumet er en møteplass for erfaringsutveksling, diskusjon og kompetansehevingstiltak.

Kurset inngår som del av VIDs arbeid med kvalitet i utdanning og pedagogisk kompetanseutvikling og er i henhold til kravet om utdanningsfaglig kompetanse etter UH-forskriften §3-8.

Kursstruktur

5 asynkrone, digitale kurs og ett fysisk kurs bestående av 3 samlinger på egen campus (Oslo, Bergen, Stavanger). Totalt 200 timer.

Det er krav om 80% fremmøte på de fysiske samlingene.
 

Påmelding

Påmelding til UHped-kurset skjer i VID-akademiet. Velg programmet UH-ped: VIDs kurs i Universitet og høgskolepedagogikk

Påmelding og eventuelle avklaringer om deltakelse bør skje i dialog med nærmeste leder.

Dersom du har tekniske utfordringer med påmeldingen i VID-akademiet, ta kontakt med Eirin Gudevold eller Arne Morten Rosnes i LoDU.

Bakgrunn

I Meld.St.16 «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» ble det stilt det krav om at alle universiteter og høyskoler skulle etablere meritteringssystemer innen våren 2019. Meritteringssystemene skal bidra til at arbeidet med å utvikle god undervisning verdsettes gjennom hele karrieren til vitenskapelig ansatte. Systemene skal stimulere til økt undervisningsinnsats, og de skal belønne utviklingsarbeid og dokumenterte resultater av økt utdanningskvalitet. Utdanningsfaglig meritteringssystem er nå en etablert ordning ved alle norske høyere utdanningsinstitusjoner.

I sitt oppfølgingsbrev datert 23. juni 2017 presiserer Kunnskapsdepartementet at

• systemene må utvikles lokalt og tilpasses ulike fagområder
• meritteringssystemene må legge til grunn at kunnskap om hva som faktisk bidrar til studentenes læring må være bærende for utforming av systemene
• samarbeid og deling må tillegges vekt når kriteriene utarbeides
• fagfellevurdering bør inngå i prosessen med tildeling av status som merittert underviser.

VIDs meritteringssystem er basert på NTNU og UiTs nasjonale prosjekt for utvikling av pedagogisk meritteringssystem.  

Hva er en merittert underviser?

Utdanningsfaglig merittering er en frivillig ordning der høgskolelektorer, førstelektorer, dosenter, førsteamanuenser og professorer gis muligheten til å få vurdert sin innsats for å sikre utdanningskvalitet i bred forstand. Fokuset til meritteringsordningen er på forskning, innovasjon og utviklingsarbeid i høyere utdanning, med sikte på å utvikle kunnskap om hva som faktisk bidrar til studentenes læring.

En merittert underviser har tydelig fokus på studentenes læring i all sin undervisningsvirksomhet, og legger en vitenskapelig tilnærming til grunn for arbeidet med å planlegge, gjennomføre, vurdere og modifisere sin undervisningspraksis for at den på best mulig måte skal støtte opp under studentenes læring. De oppnådde resultatene av det pedagogiske arbeidet skal analyseres og dokumenteres.

Å bli utnevnt til merittert underviser er en anerkjennelse både av den enkeltes individuelle bidrag og de bidrag vedkommende har gitt til andre. Det forventes at en merittert underviser på ulike måter deler av sine erfaringer med hele organisasjonen.

Kriterier for merittert underviser

Meritteringsordningen legger til grunn en bred definisjon av undervisning. Begrepet omfatter alle former for undervisning på alle nivåer i universitets- og høyskolesystemet, og inkluderer dessuten veiledning, arbeid med vurdering, studieplaner, læringsmiljø og annet pedagogisk arbeid som bidrar til å heve utdanningskvaliteten.

Søkeren skal ha undervist i høyere utdanning i minst fem år, hvorav normalt minst to år i høyere utdanning i Norge.

For å tildeles tittelen merittert underviser må søkeren innfri følgende kriterier:

1. En merittert underviser har utviklet sitt arbeid kvalitativt over tid. Dette innebærer at søkeren
   1. har fokus på innovasjon og utviklingsarbeid i høyere utdanning, og kan dokumentere resultater knyttet til utdanningskvalitet
   2. har systematisk prøvd ut og evaluert varierte virkemidler og metoder innenfor undervisning, vurdering og/eller veiledning med fokus på studentenes læring
   3. kan analysere og dokumentere oppnådde resultater av endringstiltak for å styrke egen undervisning
   4. har arbeidet systematisk over tid med å utvikle sin rolle som underviser
   5. kan vise til planer for fortsatt utvikling av egen undervisningskompetanse
       
2. En merittert underviser har en vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring. Dette innebærer at søkeren
   1. er oppdatert på sentrale problemstillinger, forskningsresultater og teorier som er relevante for undervisning i eget fag
   2. formidler kompetanse fra arbeid med undervisning på ulike måter, for eksempel gjennom fagfellevurderte presentasjoner ved konferanser eller tidsskriftartikler, og ikke-formelt ved rapporter, eller i interne fora
   3. samarbeider med kolleger, studenter, ledelse og andre om utvikling av undervisnings- og utdanningskvalitet
       
3. En merittert underviser er en aktiv pedagogisk bidragsyter og leder. Dette innebærer at søkeren
   1. har ledet eller vært sentral i studieplanarbeid, utdanningsfaglig innovasjons- og utviklingsarbeid, eller utredningsarbeid som er forankret i VIDs strategiske planer
   2. har vært studieprogramansvarlig eller emneansvarlig, og/eller har ledet utviklingsprosjekter eller utdanningsfaglige utredninger, enten lokalt, regionalt eller nasjonalt
       
4. En merittert underviser har utdanningsfaglig basiskompetanse
   1. For å søke om status som merittert underviser må søker ha dokumentert og fått godkjenning for at kravene til utdanningsfaglig basiskompetanse i egen stillingskategori er innfridd.
   2. Kriteriene for merittering er felles for de fem stillingskategoriene der det kan søkes om merittert status.  
      1. Kommentar om søkere innenfor ulike stillingskategorier:

En førstelektor eller dosent som søker om å bli vurdert som merittert underviser, må i søknaden tydelig gjøre rede for hvordan det som ønskes vurdert med tanke på merittering, er noe annet enn det som lå til grunn for å bli kvalifisert for den stillingen som vedkommende innehar. Derfor bes søkeren om kort å gjøre rede for hva som var grunnlaget for at han/hun ble tilkjent kompetanse som førstelektor/dosent og at meritteringssøknaden ikke bygger på dette grunnlaget. Disse forholdene skal gjøres rede for i et ekstra vedlegg, som kommer i tillegg til de maksimalt 15 vedleggene som kan leveres inn.

En professor som søker om å bli vurdert som merittert underviser, må i søknaden tydelig gjøre rede for hvordan det som ønskes vurdert med tanke på merittering, er noe annet enn det som lå til grunn for å bli kvalifisert for den stillingen som vedkommende innehar. Derfor bes søkeren om kort å gjøre rede for hva som var grunnlaget for at han/hun ble tilkjent utdanningsfaglig tilleggskompetanse og at meritteringssøknaden ikke bygger på dette grunnlaget. Disse forholdene skal gjøres rede for i et ekstra vedlegg, som kommer i tillegg til de maksimalt 15 vedleggene som kan leveres inn.

Alle fire hovedkriterier må være oppfylt for at søkeren skal kunne tildeles status som merittert underviser, og dokumentasjon må foreligge i form av en pedagogisk mappe med vedlegg (se nærmere beskrivelse under)

Hvordan søke om merittering

Søknaden utgjøres av en pedagogisk mappe. Den pedagogiske mappen skal leveres som ett sammenhengende pdf-dokument som består av to deler, en hoveddel som utgjøres av profileringsdokumentet og en vedleggsdel som inneholder alle vedleggene.

Søknader som avviker fra dette formatet, som overskrider kravene til omfang av mappen eller har mangler i forhold til det som i dette dokumentet er angitt som formelle krav, vil ikke bli behandlet.

Den pedagogiske mappen skal bestå av to deler:

Del I: Et profileringsdokument, som er en sammenhengende tekst på maksimalt 7500 ord (bruk ordtellefunksjon) hvor søkeren oppsummerer og kommenterer sin utvikling.

Profileringsdokumentet kan omfatte følgende temaer, i tillegg til at det må vise at søker oppfyller de firehovedkriteriene til merittert underviser.

• Biografi. Kort beskrivelse av søkeren og dennes karriere i høyere utdanning, herunder ansiennitet som underviser/veileder og på hvilke nivå undervisningen/veiledningen har foregått.
• Undervisningsrepertoar/undervisningshistorie. Hvilke undervisningsformer som har vært særlig brukt, erfaringer med disse, utvikling over tid og hvilke tanker man har om egen videreutvikling.
• Syn på undervisning og læring / pedagogisk utgangspunkt. Beskrivelse av søkerens pedagogiske grunnsyn og hvordan dette henger sammen med de valg av undervisningsformer som er gjort. Herunder kommer refleksjoner over eget kunnskaps- og læringssyn, forankret i teori, og med relevans for egen praksis.
• Undervisningsplanlegging og bidrag i eget miljø. Erfaringer med emne- og studieplanarbeid, erfaringer med samarbeid med kolleger og studenter om undervisning, samt andre bidrag for å styrke undervisning og læring, særlig ved eget fakultet.
• Andres vurderinger. Kort referere til andres vurderinger, for eksempel studentevalueringer eller vurderinger fra kolleger (eksempelvis kollegaveiledning) som søkeren finner spesielt betydningsfulle. Dokumentasjon kan foreligge gjennom vedlegg.
• Dokumentert pedagogisk utviklingsarbeid, inkludert utvikling av læremidler. Hvorfor er utviklingsarbeid iverksatt, hva har man oppnådd, hva har man lært og hva er videre planer? Hvordan har søker dokumentert og formidlet eget undervisningsarbeid?
• Utdanningsledelse. Erfaring fra formelle og uformelle lederroller og hvordan søker gjennom disse har bidratt til å styrke undervisningskvaliteten, med særlig vekt på eget fagområde.
• Det reflekterte tilbakeblikk. Med forankring i teori, kritisk analysere og reflektere over de ideer og metoder som har preget søkerens praksis, og gjøre rede for hvordan slik analyse og refleksjon har ført til endringer og stimulerer til videre utvikling.

Del II: En vedleggsdel, hvor søkeren dokumenterer sin kompetanse i tråd med kriteriene for status som merittert underviser.

Antall vedlegg skal ikke overstige 15; en førstelektor, dosent eller professor som søker om å bli vurdert som merittert underviser må levere inn et tilleggsvedlegg for å gjøre rede for hva som var grunnlaget for at han/hun ble tilkjent kompetanse og at meritteringssøknaden ikke bygger på dette grunnlaget (totalt 16 vedlegg). Vedleggene skal nummereres, og alle vedlegg skal henvises til i profileringsdokumentet slik at det går tydelig fram hvorfor de er med.

En pedagogisk CV og uttalelse fra nærmeste leder er obligatoriske vedlegg, og utgjør to av de 15. Uttalelsen fra nærmeste leder skal gjøre rede for hvilke planer enheten har for å gjøre bruk av den merittertes kompetanse, og hvilke muligheter som vil bli gitt for at den meritterte skal kunne utvikle seg videre.

Eventuelle vurderinger av søkerens pedagogiske virksomhet som søkeren ønsker å inkludere, som for eksempel studentevalueringer eller uttalelser fra kolleger, vil også regnes som vedlegg og skal telles med blant de 15. Dette gjelder uavhengig av om vedlegget er i papirformat eller en digital lenke.

Vurdering av søknad

Søknadene vil bli vurdert av en særskilt oppnevnt komité som også ivaretar kravet om fagfellevurdering. Denne komiteen oppnevnes av Utdanningsutvalget og består av tre medlemmer som skal vurdere alle søknadene:

• En merittert underviser som er ansatt ved VID som leder arbeidet
• En studentrepresentant (må være aktiv VID-student)
• En vitenskapelig representant fra et nordisk lærested med erfaring fra merittering

I tillegg oppnevner hvert fakultet (ev. Avdeling for forskning) én habil representant som skal vurdere søknader fra eget fakultet / egen avdeling.

Komitémedlemmer inviteres til et sakkyndigkurs for vurdering av meritteringssøknader i forkant av sitt vurderingsarbeid.

Komiteen avgir sin innstilling til Utdanningsutvalget, som behandler og innstiller søkerne. Rektor fatter endelig vedtak. Vedtaket kan ikke påklages.

Hvis en søker ikke oppnår merittert status, må søkeren vente to år for å søke på nytt.

Oppnådd status som merittert underviser

Den som oppnår status som merittert underviser vil være en viktig ressurs, rollemodell og inspirator for andre undervisere. Det forventes at meritterte undervisere bidrar til videre pedagogisk utvikling i egne fagmiljøer og i VID sentralt, og at de deltar i VIDs lokale pedagogiske akademi for meritterte undervisere.

Videre vil meritterte undervisere fungere som ressurspersoner (holde presentasjoner, gi råd og støtte i FOU-prosjekter) og kan bli spurt om å delta i framtidige vurderingskomiteer.

Status som merittert underviser gir et funksjonstillegg tilsvarende 2 lønnstrinn, som KPI-justeres. 

Den meritterte underviseren tildeles 40 timer i arbeidsplanen sin for arbeid i tilknytning til det løpende arbeidet som følger av statusen som merittert underviser.

Når merittert status er tildelt, vil dette markeres med en høytidelig overrekkelse samt omtale på VIDs nettsider.