Opprykk til professor

Ellen Vea Rosnes (44) kommer fra stilling som førsteamanusensis ved fakultet for teologi, diakoni og ledelesfag. Opprykket hennes ble formelt godkjent i Ansettelsessutvalget (AU) den 25. februar.

Dekan ved teologi, diakoni og ledelesfag, Tomas Sundnes Drønen, kommenterer opprykket:

– Vea Rosnes’ professorkompetanse styrker VIDs globale profil og bygger videre på den lange tradisjonen som forskning på misjonshistorie og postkoloniale studier har ved VID Stavanger. I tillegg utvider Rosnes sitt fagområde mot det pedagogiske feltet, noe som er viktig med tanke på VIDs ambisjoner om å bygge opp et doktorgradsprogram i pedagogikk hvor mangfold blir et sentralt perspektiv. Sammen med professor Frédérique Brossard Børhaug utgjør Vea Rosnes nå et svært sterkt faglig team på mastergrad i interkulturelt arbeid, noe som styrker VID i konkurranse med tilsvarende utdanninger nasjonalt og internasjonalt.

Opptatt av samarbeid og bygge internasjonale nettverk

Vea Rosnes har en doktorgrad i lesevitenskap fra UiS og har jobbet som førsteamanuensis ved VID Stavanger siden høsten 2015.

– For meg så handler opprykket om at jeg har nådd et mål. Jeg kan med større tyngde være med å utvikle fagene vi tilbyr samt drive forskningen ved VID fremover. Jeg er opptatt av å publisere sammen med andre, være med i samarbeid og bygge internasjonale nettverk. Jeg er forskningsgruppeleder for misjons- og diakonihistorisk forskning og jeg er med i et spennende prosjekt som heter Connected Histories – Contested Values (CHCV).

Feltet globale studier ved VID er i stor utvikling. Seksjonen har fått større kompetanse med satsing på forskning og med god kobling til undervisningen.

– VID er en spennende institusjon i stor vekst og fremgang. Det er veldig kjekt å være en del av det. Jeg ser frem til å være med og bygge fagmiljøet rundt globale studier med fokus på historie. Her handler det om å se sin egen rolle i internasjonale relasjoner gjennom historien. Utdanningshistorie i koloniale kontekster i Sør Afrika og på Madagaskar er det jeg har forsket mest på. Jeg har et samarbeid med et miljø i Paris. Sammen skal vi gi ut en bok rundt fortellinger rundt utdanning i koloniale og postkoloniale samfunn, sier hun.

Interkulturell kompetanse

Vea Rosnes ble født på Madagasker og begge hennes foreldre var misjonærer der. Hun bodde der i 12 år, mest som barn.

– Jeg har vært jevnlig tilbake på Madagaskar. Da jeg tok hovedfag i samfunnsgeografi ved UiO og doktorgrad ved UiS var jeg der på feltarbeid. Jeg har også jobbet som juniorekspert i to år for UNICEF med utdanning på Madagaskar. Der begynte interessen min for feltet utdanning. De siste årene har jeg vært med bachelorstudenter ved VID på studietur til Madagaskar.

Hva er interkulturell kompetanse i dine øyne?

– Det handler om å mestre situasjoner hvor kulturelle forskjeller kommer til å spille en rolle. Jeg er opptatt av dette med at bevissthet om kultur ikke skal føre til stereotypier, at man kan gå inn i møte med mennesker med forskjellig bakgrunn og være åpen for det som kan komme, men med en bevissthet om at kanskje ikke alle tenker som meg. Det handler om å ha en selvbevissthet om at det jeg tenker er naturlig kanskje ikke er det for andre.

Hvordan har du fokus på dette i en undervisningssituasjon?

– Jeg har jobbet med tidligere masterstudenter som jobber som lærere. Vi ser på dette med interkulturell kompetanse, hva det er og hvordan vi kan utvikle undervisningsopplegg som tar hensyn til mangfoldet av erfaringer i en klasse. Målet er at alle skal føle seg hjemme og inkludert. Også i den norske skolekonteksten trenger vi å åpne blikket vårt og se ting fra ulike perspektiver, sier Vea Rosnes.

Ønsker å utvikle historieundervisning i postkoloniale kontekster

Madagaskar, som er verdens fjerde største øy ble i 1896 en fransk koloni. Øya ble en selvstendig republikk i 1960. Etter selvstendigheten har landet vært preget av ustabilitet og politiske svingninger. Grunnet den lange historien med politisk ustabilitet og mangelen på et fungerende styre, er infrastruktur, helsevesen og utdanningssystemet dårlig utbygget.

– Sammen med historikere fra Madagasker og andre postkoloniale kontekster ønsker jeg å se på hvordan lærere kan prøve ut historieundervisning på nye måter. Vi ønsker å se på hvordan historieforskningen kan være med å utvikle hvordan lærere underviser i historie og forsøke å se historien fra ulike perspektiv. Spesielt med hensyn til å ta lokale fortellinger på alvor. Jeg tror at vår forståelse av historien har stor betydning for hvordan vi ser på oss selv og vår plass i verden, avslutter Vea Rosnes.