VIDs bidrag til kjønnsbalanse innen forskningsfeltet

Det siste tiåret har det vært jobbet aktivt med å inspirere og engasjere kvinner innen forskning. Men, i følge FN, opplever fortsatt kvinner ekskludering og kjønnsdiskriminering på dette området. Det er derfor høyst relevant at dette markeres med en egen verdensdag.

Men hvordan er status her i Norge? Ifølge FN er det omtrent like mange kvinner som menn som avlegger doktorgrad i Norge. Men de skriver også at Norge har "færre kvinnelige førsteamanuensiser og professorer enn mannlige". Slik er imidlertid ikke situasjonen ved VID.

Helse og sosialfag

«Andelen kvinnelige professorer i UH-sektoren er nå 34,3 prosent», står det å lese i Forskerforbundets rapport. Mens hos VID er tilsvarende 62%. Ifølge databasen for statistikk om høyere utdanning, ligger prosentandelen for kvinnelig ansatte ved Fakultet for helsefag og Fakultet for sosialfag i VID på godt over 80 %.

– Dette henger naturligvis sammen med fagområdene VID har innen forskning, sier prorektor for forskning Gunhild Odden.

VIDs helse- og sosialfaglige historie har lange tradisjoner og er basert på diakonalt pionérarbeid der institusjoner som Diakonhjemmet, Betanien, Diakonova og Haraldsplass diakonale høgskole har spilt en stor rolle. Dette arbeidet strekker seg helt tilbake til diakonissebevegelsen, som ble etablert i 1836 i Kaiserwerth i Tyskland. Det var Cathinka Guldberg som brakte denne tradisjonen til Norge, da hun etablerte Norges første diakonissehus og sykepleieutdanning i Christiania.

VIDs eiere har med andre ord en stolt og lang historie innen den diakonale tradisjonen, sykepleie og helseutdanning.