Familieterapi er samtaler hvor vi får hjelp til å løse problemer vi opplever sammen med de som er viktigst for oss; familien eller andre nære personer. Utgangspunktet er at problemer forstås relasjonelt og at problemer preger alle i en familie eller nettverk. I samtale er det dermed viktig å lytte til flere involverte for at vi skal kunne gjøre nødvendige endringer. Som terapiform har familieterapi vokst i omfang og betydning siden den ble introdusert i Norge på midten av 1960-tallet. Fremgangsmåten har sitt utgangspunkt i systemtenkning, kommunikasjonsteorier og teorier om endring i klinisk arbeid med mellommenneskelige relasjoner.
De som har utdanning i familieterapi har ekstra kunnskap om hva relasjoner betyr for hvordan vi mennesker har det psykisk, fysisk og for hvordan vi fungerer sosialt. Familieterapeuter kan arbeide med en person alene, par, hele familier, grupper eller annet nettverk. Familieterapeuter kan ha ulik grunnutdanning, fagbakgrunn og utgangspunkt for sin måte å jobbe på. Felles er å få fram ulike stemmer og følelser, samt bidra til å snakke sammen og lytte på nye måter. Tilnærminger og metoder velges ut fra hva familien eller den enkelte kan ha nytte av for å skape en forskjell.
Åpne spørsmålet på egen side